Ekteskap, skilsmisse og gjengifte

Det Paulus sier i 1 Kor 7, virker motsigende til det Jesus sier i Matt 19. Hvem har rett? Jesus eller Paulus?

En teologisk leder sa han ville følge Jesus! Det høres virkelig bra og fromt ut. Selvfølgelig skal vi følge Jesus. Men hvem har rett? Siden bibelen er inspirert av Den Hellige Ånd må begge ha rett.

Jesus refererer til budet som ble gitt til Jødene. Paulus henvender seg til menigheten.

Det Jesus tolker er kun Mose lov om ekteskap, skillsmisse og gjengifte, og han gjør det til jødene. Paulus bruker kjærlighetens lov når han tar for seg ekteskapet, skillsmisse og gjengifte, og hans publikum er menigheten (se Matt 19 og 1 Kor 7). Der har du svaret. Det er veldig enkelt.

 Moseloven ble gitt til Jødene

Gud gav Moseloven om ekteskap og skillsmisse bare til jødene. Det var aldri meningen at Moseloven skulle råde i nasjonene som lå rundt dem eller hedningene som levde blant dem.

La oss ta for oss moseloven i 5 Mos 24.

Deut 24:1-4 Hvis en mann tar seg en hustru og gifter seg med henne, og det skjer at hun ikke lenger finner velvilje i hans øyne, fordi han har funnet noe uanstendig hos henne (noe som byr ham imot), da skal han skrive et skilsmissebrev til henne, gi det i hånden hennes og sende henne bort fra huset sitt.

2 Hvis hun da, etter å ha forlatt huset hans, går bort og blir en annen manns hustru,

3 og denne andre ektemannen avskyr henne og skriver et skilsmissebrev til henne, gir det i hånden hennes og sender henne bort fra huset sitt, eller om denne andre ektemannen som tok henne til hustru, dør,

4 da får ikke den første ektemannen som skilte seg fra henne, ta henne tilbake som sin hustru, etter at hun er blitt gjort uren. For det er en styggedom for Herrens åsyn, og du skal ikke føre synd over det landet Herren din Gud gir deg som arv.

Under det gamle testamentet, hadde en kvinne sjeldent noe hun skulle ha sagt i forhold til valg av ektemann. Hennes far solgte henne til den mannen som ønsket henne. Hvis hun behaget mannen, beholdt han henne. Hvis ikke, hadde han ut fra Moseloven en juridisk rett til å returnere henne til faren og få kjøpesummen tilbake.

I Matt 19, forklarer Jesus Moseloven om ekteskap og skillsmisse til jødene. Han talte til jødene. Han ga ikke hedningene en lov som de skulle leve etter. Hedningene var ikke under mose lov – da eller ikke nå! De har aldri vært under den. Og Jesus ga ikke Kristi legeme en lov som de skulle leve etter. 

Jesus svarte rett og slett på spørsmål fra fariseerne om Mose lov.

La oss lese Matteus 19.

Mat 19:1-3 Nå skjedde det da Jesus hadde endt denne talen, at Han drog fra Galilea og kom til Judea-områdene bortenfor Jordan.

2 Og store folkeskarer fulgte Ham, og Han helbredet dem der.

3 Fariseerne kom også til Ham for å friste Ham. Og de sa til Ham: "Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin hustru av en HVILKEN SOM HELST GRUNN?"

Fariseerne spurte Jesus om det var lovlig for en mann å skille seg fra sin hustru av en ”hvilken som helst grunn”. De ønsket å finne ut om Jesus var enig med dem som mente det var greit for en mann å skille seg fra sin hustru av en mengde grunner.

Du skjønner, folk lurte på hva Moses mente når han sa at en mann kunne skille seg fra sin hustru etter at han ”har funnet noe ved henne som byr ham imot” eller ”funnet noe uanstendig ved henne” (se Deut 24:1).

En gruppe mente at ”noe ved henne som byr ham imot” referer til mange ting. En annen gruppe mente at det bare referer seksuell umoral. La oss fortsette å lese.

Mat 19:4-9 Han svarte og sa til dem: "Har dere ikke lest at Han som gjorde* dem i begynnelsen, gjorde* dem til mann og kvinne

5 og sa: "Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og være knyttet til sin hustru, og de to skal være ett kjød*?"

6 Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille."

7 Da sa de til Ham: "Hvorfor gav da Moses befaling om å gi hustruen et skilsmissebrev, for så å sende henne bort?"

8 Han sa til dem: "På grunn av deres harde hjerte* tillot Moses dere å skille dere fra deres hustruer, men fra begynnelsen var det ikke slik.

9 Men Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor*, og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med henne som er skilt, bryter ekteskapet."

Jesus svarte på fariseernes spørsmål i Mat 19:9. Han gjorde det klart at Moses særlig refererte til utukt, eller kanskje seksuell synd.

I midletidig introduserer Paulus et ”unntak”, som Jesus ikke nevnte, i 1 Cor 7:15-16. Paulus sier at hvis en ikke-troende partner forlater sin ektemann, så er ikke lenger den kristne partneren bundet av ekteskapsløftet. Dette er det som ser ut som en motsigelse mellom Paulus og Jesus. Det er dette som har skapt så mye forvirring i Kristi legeme.

Vi husker at Jesus tolker Moseloven til jødene, mens Paulus viste hvordan kjærlighetens lov anvendes i Menigheten. I Matt 19 svarte Jesus på spesielt spørsmål om hva som var lovlig (ut ifra Moseloven).

I 1 Kor 7, svarte Paulus på spørsmålet: ”Hva ville kjærligheten ha gjort?” Det noen har beskrevet som en motsigelse, er i virkeligheten slett ingen motsigelse.

Deretter minnet Jesus jødene om en bedre lov enn Moseloven. I Mat 19:6 gjentar Jesus uttalelsen eller budet som Gud gav Adam fra begynnelsen av: ”Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. Det som Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille.”

I Gammeltestamentlige tider var det ikke uvanlig for en mann å ha flere koner. Hvem av dem ble han ett med? I fallen tilstand hadde ikke mennesket Guds kjærlighet utøst i sitt hjerte. Så, du skjønner, helt til Jesus kom for å forløse menneskeheten, var det ingen som kunne leve ut Guds ideal for ekteskapet. Mennesket, som ble dominert av den syndige naturen, hadde ikke Guds liv. Men to pånyfødte troende, fulle av Guds kjærlighet, kan oppfylle Mat 19:6 og bli ett.

Så spurte fariseerne: ”Hvorfor gav Moses dem et bud om skilsmisse?” Jesus svarte og sa at han tillot at de skilte seg på grunn av deres harde hjerte (se Mat 19:8). Men for pånyfødte kristne er det ikke slik det skal være. Hjertet til det pånyfødte mennesket har blitt gjort nytt.

Med andre ord; fra Adam syndet og falt, til Jesus Kristus kom for å forløse menneskeheten, hadde mennesket aldri muligheten til å ha det guddommelige type ekteskap som Gud planla i Edens hage. Hvorfor? De var ikke pånyfødte mennesker gjennom den nye fødselen, med Guds liv på innsiden. Deres hjerte hadde ikke blitt forandret.

Jødene var naturlige mennesker som levde under loven. De fikk forløsning ved blodet til bukker og kalver. I Mat 19:9 sa Jesus til Jødene under loven: ”Men Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor*, og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. ” Jesus sa ikke dette til pånyfødte troende!

La oss fortsette å lese.

Mat 19:10-11 Disiplene Hans sa til Ham: "Hvis det er slik med en mann og hans hustru, da er det bedre ikke å gifte seg."

11 Men Han sa til dem: "DETTE ER IKKE NOE ALLE KAN TA TIL SEG; MEN BARE DE DET ER GITT.”

Legg merke til at i vers 10, sa disiplene at det er bedre å ikke gifte seg. Dette verset er ikke for alle – bare til de det er gitt til! Jesus sa til dem: ”Dette er ikke noe alle kan ta til seg.”

Jeg vil at du skal legge merke til at det ikke er et bud eller en lov. Jesus kaller det et utsagn i KJV (eng: a ”saying”). Alle mennesker kan ikke ta imot dette ordet. Der ligger nøkkelen. Det er bar gitt til de som kan ta imot det.

La oss lese neste vers:

Mat 19:12 ”For det finnes evnukker* som er født slik fra mors liv, og det er evnukker som er gjort til det av mennesker. Og det er evnukker som har gjort seg selv til det for himlenes rikes skyld. DEN SOM ER ISTAND TIL Å GODTA DETTE; SKAL GODTA DET."

En evnukk er en kastrert mann – en mann som er berøvet testiklene eller det ytre kjønn. Noen menn er født slik. Andre er gjort slik av mennesker. Og andre igjen har gjort seg selv slik for himmelrikets skyld.

La oss se på William oversettelsen (en engelsk oversettelse).

  

Mat 19:10-12 (William) ”Disiplene sa til ham: Er det slik mellom mannen i forhold til hans kone, er det ingen fordel å gifte seg. Han sa til dem: ENHVER MANN HAR IKKE KAPASITET TIL Å LEVE UT DETTE, men det gjelder de som har fått kapasitet til det. For det finnes noen som er født uskikket til ekteskap, andre fordi mennesker har gjort dem uskikket til det; men det er også noen som selv har gjort seg uskikket til ekteskap for himmelrikets skyld. Den som kan, la ham ta det til seg.”

Så Jesus sier at hvis en mann er uskikket til ekteskap fordi han ble født slik, gjort av mennesker, eller gjort slik for himmelrikets skyld, er det godt for ham å ikke gifte seg. Dette ordet er ikke til alle.

I Romerne forklarer Paulus hvordan jødene som er blitt en del av Kristi legeme ikke lenger lever under Moseloven.

Rom 7:1-6 Dere kjenner loven, brødre, og vet at den bestemmer over et menneske bare så lenge det lever. [Paulus taler til mennesker som kjenner Moseloven, antakelig jøder]

2 En gift kvinne er etter loven [Moseloven] bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne.

3 Så lenge mannen lever, gjelder hun som ekteskapsbryter hvis hun gifter seg med en annen. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven og bryter ikke ekteskapet om hun gifter seg med en annen.

4 SLIK ER DET OGSÅ MED DERE, BRØDRE. Fordi Kristus døde, ER OGSÅ DERE DØDE OG STÅR IKKE UNDER LOVEN; [Dere er døde for det han nettopp sa]dere tilhører en annen, han som stod opp fra de døde, og vi skal bære frukt for Gud.

5 Så lenge vi var i vår syndige natur, ble syndene og lidenskapene vakt til live av loven og virket i lemmene våre, så vi gjorde det som fører til død.*

6 MEN NÅ ER VI LØST FRA LOVEN, fordi vi er døde fra loven som bandt oss. Vi tjener Gud i et nytt liv, i Ånden, og ikke som før etter bokstaven.

Mange uskyldige, uvitende menn og kvinner har måtte lide mye. Det er kun Gud som råder over ekteskapet blant Hans folk! Vi har forsøkt å føre ikke-troende inn under Moseloven, men de hører ikke til der. Og Menigheten er ikke under Moseloven heller.

Når mennesker blir født på nytt, kommer de under Den nye pakt. De som ikke er født på ny, jøde eller hedning, er ikke en del av Kristi legeme og de er derfor ikke under den nye pakts lov – kjærlighetens lov. De hadde uansett ikke hatt muligheten til å holde den.

En person kan ikke elske en annen person slik Kristus elsket, uten å ha Kristi kjærlighet i seg. Og en person som ikke er gjenfødt eller født på ny, har ikke den kjærligheten i seg. Guds kjærlighet må bli utøst i en persons hjerte ved Den Hellige Ånd (Rom 5:5).

Den gamle pakt ble oppfylt i Jesus. Derfor er det ingen Moselov som er i kraft i dag. For at en jøde skal komme inn under loven i den nye pakt, må han bli født på ny. Verken jøde eller hedning har noen skilsmisse lov i dag, bortsett fra menneskelagde lover. Jødene kan godt forsøke å holde Moseloven. Men han kommer ikke til å klare det. Han har aldri klart det (Acts 15:10).

Acts 15:10 “Hvorfor setter dere da Gud på prøve ved å legge et åk på disiplenes nakke, et åk som verken våre fedre eller vi har vært i stand til å bære?”

Siden år 72 e.Kr., har det ikke vært noen yppersteprest, noe alter eller noe offer til soning for jødene. Jødene må bli født på ny, akkurat som hedningene. Loven om ekteskap og skilsmisse som Moses fikk, ble kun gitt til jødene. For jødene var denne loven som gjaldt helt til Jesus kom og oppfylte den. Jesus avsluttet Moselovens herskeperiode, selv om jødene fremdeles prøver å holde seg til Loven.

Har den ikke-troende verden noen lov om ekteskap og skilsmisse? Jo, de styres av menneskelagde lover formulert av individuelle regjering.

Er den ikke-troende verden under Guds lov? Nei, de er ikke under Guds lov, og kan heller ikke. Etter naturen er de fiender av Gud og Hans lover. La oss lese Rom 8:7-9.

Rom 8:7-9 Det menneskene av naturen trakter etter, betyr fiendskap mot Gud, for vår onde natur bøyer seg ikke for Guds lov, ja, den kan ikke gjøre det.

8 Slik menneskene er i seg selv, kan de ikke være etter Guds vilje.

9 Men dere er ikke i den syndige natur; dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ham ikke til.

Den ikke-troende verden er ikke under Guds lov, og bøyer seg ikke for den. ”Ja, den kan ikke gjøre det” (v.7). De er etter naturen Guds fiender. De er Guds lovs fiender. Jak 2:10 For den som holder hele loven, men bryter ett av budene, han har forbrutt seg mot dem alle.

La oss lese Eph 2:11

Eph 2:11 Dere som en gang var hedninger, ble kalt uomskårne av dem som kalles de omskårne, de som er omskåret på kroppen, av menneskehånd.

Paulus skriver til menigheten i Efesus, som selvfølgelig er en menighet bestående av hedninger. Men legg merke til at han ikke lenger kaller dem hedninger.

Eph 2:12 Husk da at dere en gang [når dere var hedninger] var uten Kristus; dere var utestengt fra borgerretten i Israel og hadde ikke del i paktene og løftet og var derfor uten håp og uten Gud i verden.

Vel, hva med utsagnet: ”Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille” Mat 19:6? Gud sammenføyer bare hans eget folk, ikke de i verden. Gud vil ikke sammenføye et av hans barn med et djevelens barn.

Hvis du sammenføyer en kristen, et Guds barn, med et djevelens barn, kommer det til å bli problemer. Hvis en kristen gifter seg med et djevelens barn, kommer den kristne til å få problemer med svigerfar – djevelen. Han eller hun er plutselig inne på hans territorium.

 

Menighetsmedlemmer

 Hva med den moderne menighetsmedlemer? Hvilken ekteskapslov leve de under? Gud bryr seg ikke om menighetsmedlemer. Han bryr seg om Hans egne sønner og døtre. Å være menighetsmedlem gjør deg ikke til et Guds barn. Jeg var et menighetsmedlem i flere år før jeg ble et Guds barn. 

Menighetsmedlemer kan være Guds sønner og døtre, men de er ikke automatisk det.

Menighetens lov – Kjærlighetens lov

Det var en vinter jeg satt ved skrivebordet mitt og studerte emnet ekteskap, skillsmisse og gjengifte. Da talte Herren til meg. Jeg leste 1 Kor 7, hvor Paulus svarer på spørsmålet om ekteskap og forhold fra menigheten i Korint. Jeg spurte meg selv spørsmålet: Hvilken ekteskap, skilsmisse og gjengifte lov har menigheten?

På innsiden av meg sa Guds Ånd: Menigheten har ingen!

Det stusset jeg over. Uten å tenke nærmere buste jeg ut med: Hvorfor ikke?

På innsiden av meg sa Guds Ånd: Hvis den ny testamentlige menighet hadde hatt en ekteskap, skilsmisse og gjengifte lov, hadde Paulus skrevet den i første Korinterne, men det gjorde han ikke, gjorde han vel? Så menigheten har ingen lov.

Da spurte jeg meg selv og Herren dette spørsmålet: Hvorfor har ikke menigheten en ekteskap, skilsmisse og gjengifte lov?

Og på innsiden av meg kom svaret: fordi Menigheten kun har en lov – kjærlighetens lov. Kjærlighetens lov skal ikke lede ekteskapet, men hele livet til den troende.

Rom 13:10 sier: ”Den som har kjærlighet, gjør ikke noe ondt mot sin neste. Derfor er kjærligheten oppfyllelsen av loven.” I det øyeblikket det traff min ånd, uten at jeg å lese noen flere vers i 1 Kor 7, så jeg alt klart. Fra begynnelse til slutten av kapitlet. Det ble bare levende. Jeg fikk svaret!

Jeg skjønte hva Paulus gjorde. Han tok opp ulike tilfeller og tolket dem ut ifra kjærlighetens lov. Det ble krystallklart for meg. Du skjønner, Korinterne hadde skrevet til Paulus og spurt ham visse spørsmål om å være enslig, gift, skilt eller gjengiftet.

Paulus sier i 1 Cor 7:1 ”Når det gjelder det dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å røre en kvinne.”  Paulus hadde ikke til hensikt å svare på et hvert spørsmål som kan tenkes om dette emnet. Han svarte ganske enkelt på deres spørsmål i lys av deres kultur og omgivelser. Det var spesielle ting som de møtte da som vi ikke møter nå. På samme måte må vi håndtere ting som de ikke trengte å bry seg med i den tiden.

Paulus svarte på hvert av deres spørsmål ut ifra kjærlighetens lov: Hva ville kjærligheten ha gjort?

I de siste kapitlene av Johannes evangelium, ga Jesus denne loven som skulle styre Kristi legeme. 

Jesus talte til disiplene rett før Han gikk til Golgata – rett før Han døde for våre synder og sto opp igjen fra de døde. Du skjønner, en ny dag var i gryningen, og en ny pakt var i ferd med å se dagens lys.

La oss ta for oss Johannen 13:34 og 35

John 13:34-35 ET NYTT BUD GIR JEG DERE: DERE SKAL ELSKE HVERANDRE. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.

35 Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.»

Gud gav oss en ny lov til oss troende. Jesus sa: ”et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre” (John 13:34).

Hvordan elsker vi hverandre? Med naturlig, menneskelig kjærlighet? Å, nei. Den naturlige, menneskelige kjærligheten kan bli til hat i løpet av en natt. Vi elsker hverandre med samme type kjærlighet som Kristus elsket oss med – Guds type kjærlighet.

Kristne som er gift

Vi elsker hverandre slik Jesus elsket oss fordi Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter (Rom 5:5). ”Ved dette skal alle se at vi er Hans disipler, fordi vi har kjærlighet til hverandre (John 13:35).

La oss lese første Korinterne 7 i lyset fra det nye budet.

1 Cor 7:2-3 Men for å unngå hor skal enhver mann ha sin kone og enhver kvinne sin mann.

3 Både mann og kone skal gi den andre det de skylder hverandre.

Gud vil ikke ha hor – seksuell umoral eller noe slags urenhet uansett på hvilket vis – blant sitt folk (Eph 5:3).

Så hva gjør Guddommelig kjærlighet? Guddommelig kjærlighet gir. 1 Cor 7:3 sier egentlig: ”Nekt ikke hverandre seksuell omgang.”

Paulus tolker alt som kan skje i ekteskapet i lyset fra kjærlighetens lov. Hvorfor sier bibelen at vi ikke skal nekte hverandre seksuell omgang? La oss se på det neste verset:

1 Cor 7:4 Det er ikke konen selv, men mannen som rår over hennes kropp. Like ens rår ikke mannen selv, men konen over hans kropp.

Kvinnen kan ikke råde over sin egen kropp, men hun kan råde over mannens kropp. Din kropp tilhører ikke bare deg selv. Hvis du er en gift kristen, tilhører din kropp også din ektemake. Mannen kropp tilhører ikke bare ham selv. Den tilhører også hans kone. Og konens kropp tilhører ikke bare henne selv. Den tilhører også hennes mann.

Paulus forklarer dette skriftstedet i lys av kjærlighetens lov:

Hva ville Guddommelig kjærlighet gjøre?

1 Cor 7:5 ”Dere skal ikke nekte hverandre samliv [ikke nekt hverandre seksuell omgang], hvis dere da ikke er blitt enige om det [det betyr at dere begge er enige i det] for en tid, for å leve i bønn [hvis dere begge er enige i det]….”

Legg merke til at Paulus snakker til menn og koner som er kristne. Han sier vi ikke skal nekte hverandre seksuelt samliv så lenge ikke begge har blitt enige om det, for å faste og be.

1 Cor 7:5 ”…..Kom så sammen igjen [ha seksuell omgang igjen], for at ikke Satan skal friste dere fordi dere ikke makter å leve avholdende.”

Men når faste og bønn er over, så skal mann og kone komme sammen igjen. Fordi på dette området er det spesielt store fristelser.

1 Cor 7:6 ”Dette er ment som en tillatelse, ikke som et påbud.”

Med andre ord,  Gud befalte ikke Paulus å si dette. Den Hellige Ånd ga ham lov, fordi han på riktig vis tolket disse skriftstedene i lys av kjærlighetens lov.

Husk at vers 2 sier: ”Men for å unngå hor skal enhver mann ha sin kone og enhver kvinne sin mann.” Gud befaler ikke at alle skal gifte seg. Snarere sier han at de som er gift skal møte hverandres seksuelle behov. (og sine egne). La oss lese videre.

1 Cor 7:7 Jeg skulle ønske at alle var som jeg. Men enhver har sin egen nådegave fra Gud, den ene slik, den andre slik.

Paulus snakker ikke om gaver eller talenter som å være musikalsk eller mekanisk begavet. Han snakker om å være enslig (nærmere bestemt å leve i sølibat) og ekteskap. Han indikerer begge stillingene som en gave fra Gud.

Paulus sier: ”Men enhver har sin nådegave fra Gud”, og Jesus sier det samme i Mat 19:11: ”…Men Han svarte: ”Dette er noe ikke alle kan ta til seg, men bare de som det er gitt”.

Den engelske Amplified versjonen sier: ”Jeg skulle ønske at alle mennesker var som meg [med selvkontroll på dette området]. Men enhver har sin spesielle gave fra Gud, en av denne typen, og en annen av en annen” (1 Cor 7:7).

Ikke ta dette skriftstedet ut av sammenhengen og få det til å si noe det ikke sier. Med andre ord sa Paulus at noen har fått som gjør at de kan vær ugifte og fremdeles være helt tilfredstilt.

Kristne som ikke er gift

Så snakker Paulus til de som ikke er gift. Han sier at det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær. Han tolker situasjonen i lys av kjærlighetens lov.

1 Cor 7:8-9 Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg.

9 MEN DERSOM DE IKKE KAN VÆRE AVHOLDENDE, BØR DE GIFTE SEG. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.

Jeg snakket med en ledende bibel lærer, en mann som vet mer om bibelen enn de fleste av oss. Vi begynte å snakke om ekteskap, skilsmisse og gjengifte. Det er ikke lite tid han har brukt på dette emnet.

Denne pastoren sa til meg: Vi hadde en ung mann og en ung kvinne her i menigheten. Begge var fylt med Den Hellige Ånd. Det var jeg som viet dem, og det er ingen tvil om at det var Gud som brakte dem sammen.

Men etter en tid, fortsatte han, etter to til tre år, forlot hun ham, skilte seg fra ham og begynte å treffe en annen mann. Hun stakk av med den andre mannen, og vi hørte aldri fra henne igjen. Jeg vet ikke hvor hun er i dag.

Noen tror at når Gud binder to mennesker sammen er de alltid ett, uansett hva som skjer. La oss se hva Paulus sier i første Korinterne 6.

1 Cor 6:15-16 Vet dere ikke at deres legemer er Kristi lemmer? Vil du da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en skjøges lemmer? Det må ikke skje!

16 Eller vet dere ikke at den som holder seg til en skjøge [prostituert], blir ett legeme med henne? Det er sagt: «De to skal være ett.»

Hvis Paulus sier at to mennesker blir et kjød, hvordan kunne da denne hustruen mannen i det hele tatt bli separert?

Det neste verset sier: ”Men den som holder seg til Kristus, blir en ånd med Ham” (1 Cor 16:17). 

Hvis du er født på ny er du en ånd med Herren.

Kan du bli skilt fra Ham? Kan du bli en frafallen? Ja!

Hvis du tror at to mennesker, som Gud har bundet sammen, er et kjød for alltid, må du tro på ubetinget, evig liv. Du må tro at uansett hvor mye et menneske faller fra, uansett hvor mye et menneske forbanner Gud og fornekter Jesus, vil han/hun fortsatt være bundet til Herren, for aldri å bli skilt fra Ham.

Vel, den unge mannen som kona forlot, fortsatte å tjene Gud i menigheten.

Klokken tre eller fire på morgenen, fortsatte pastoren, var det noen som banket på døra. Denne unge mannen falt inn på gulvet, mens han skrek og bar seg. Han hadde falt (i seksuell umoral).

”For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær, sa Paulus i 1 Cor 7:9. Han taler til de ugifte kristne. Den unge mannen som hadde falt, var ikke gift. Han hadde vært igjennom en skilsmisse, og var ikke gift når dette skjedde.

Pastoren ba med ham og fikk ham på bena igjen.

Det gikk flere måneder, men så skjedde det samme igjen. Så pastoren sa: Jeg hjalp han til å be om tilgivelse og gjøre opp med Gud.

Bibelen sier at dersom en person blir grepet i et feiltrinn, skal de som lever ved Ånden vise ham til rette med varsomhet (Gal 6:1).

Deretter fikk pastoren ham til å sette seg ned, og så snakket han til ham: Unge mann, jeg vet at det ikke er dette du har lært mens du vokste opp, og det var heller ikke det jeg underviste i begynnelsen da jeg kom hit som pastor. Men jeg ser skriften i nytt lys. Du er bare en ung mann. Det finnes mange vidunderlige, vakre og hengitte unge kvinner i vår menighet. Finn deg en og gift deg!

Husk at vi tolker disse situasjonene i lys fra kjærlighetens lov. Hva ville kjærligheten gjort? Vi har vært så loviske at vi har oversett guddommelig kjærlighet. Den unge mannen fant ei i menigheten, og giftet seg igjen.

 ”Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg.

9 Men dersom de ikke kan være avholdende, bør de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær” (1 Cor 7:8-9).

Jeg var på en møteserie. Pastoren var en ung mann. Han var omtrent 24 år gammel. Han sa til meg: Jeg har en mann i menigheten hos meg som er en pensjonert oberst. Han var i tjenesten i 35 år før han trakk seg tilbake. Han var 57 år, og det eneste barnet av en veldig velstående familie. Hans far og mor lever her. De er midt i åttiårene. Han kom tilbake her for å ta seg av dem. Etter at han begynte i militæret, traff han en kvinne som han giftet seg med. De var gift noen år, men så forlot kona ham for en annen mann.

Hele hans liv tilhørte han en menighet, men han hadde aldri blitt født på ny. Etter at han kom hit for å ta seg av sine foreldre, var det noen som vitnet for ham. Han kom til menigheten og tok i mot Jesus som sin frelser. Så søkte han etter å bli fylt med Den Hellige Ånd. På den tiden var det flere vekkelser på gang, så han gikk på møter hver kveld. Han traff en kvinne i en av menighetene han besøkte. De ble interessert i hverandre, og etter en tid spurte han om hun ville gifte seg med ham.

De gikk til hennes pastor for å få ham til å vie dem, og pastoren spurte obersten om han noen gang hadde vært gift før. Og siden han hadde vært gift og skilt, fortalte denne pastoren dem at de ikke kunne gifte seg.

Han siterte dette skriftstedet for dem: ”…..De to skal være ett” (1 Cor 6:16). Han sa at denne obersten allerede hadde blitt et kjød med den første konen, og hvis han giftet seg med en annen, ville han synde.

Imidlertid sier denne oberstens pastor til meg: Han kom til meg, og jeg sa til ham at jeg tror det er greit. Hva tror du om det?

Jeg sa: Ja visst, det er helt greit at han gifter seg.

Obersten fortalte meg at han virkelig elsker denne kvinnen. Hun er en flott kristen. Han sa han ikke giftet seg fordi han trenger en kvinne. Han har levd rett som kirkemedlem, og har ikke rørt en kvinne på 25 år. Han giftet seg ikke for å ha sex. Han giftet seg for å ha noen å leve sammen med.

Oberstens pastor fortsatte: Han ville ikke at hun skulle komme til helvete. Han sa at han ikke ville gifte seg med henne hvis det fører til at hun går til helvete. Da jeg sa at det var greit for dem å gifte seg, kom hennes pastor til meg. Han var kjempesint. Han skjelte meg loddrett ut!

Så spurte obersten om jeg kunne snakke med hennes pastor for å forsøke å rydde opp i det hele. Jeg sa at det ville jeg. Vi brukte to timer på å diskutere det hele. Og hver gang han dro frem et skriftested, beviste jeg at han tok feil. Da ble han sint og eksploderte!

Jeg sa: Vent nå litt. Vi er brødre. Hvis du ikke kan være en kristen, kan du i alle fall være høflig. Da roet han seg ned.

Han sa: Du har rett. Tilgi meg. Jeg ble sint fordi jeg ble pisket med ordet. Du brukte bibelen til å slå hull på et hvert argument jeg har hatt. Jeg har et skriftsted til, og hvis du klarer å slå hull på dette også, kommer jeg til å insistere på at de gifter seg. Jeg sa: Ok, hva er det?

Han sa: Gud bandt han og hans første kone sammen. Hvis de ble et kjød, hvordan kan de da noen gang bli skilt? Han refererte til første Korinterne kapittel 6.

Jeg sa: Jeg er sannelig glad du spurte det spørsmålet. Slå opp i bibelen i første Korinterne kapitel 6.

1 Cor 6:15-16 Vet dere ikke at deres legemer er Kristi lemmer? Vil du da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en skjøges lemmer? Det må ikke skje!

16 Eller vet dere ikke at den som holder seg til en skjøge, blir ett legeme med henne? Det er sagt: «De to skal være ett.»

Så sa jeg: Paulus sa at en person kan bli et kjød med en skjøge. Husker du hvordan du pleide å fortelle oss om tiden før du ble frelst? Du lo og fortalte oss om hvor mange kvinner du hadde hatt? 

Hvordan ble du noen gang skilt fra noen av dem? I følge dette skriftstedet ble du et kjød med alle. 

Første Korinterne 6:17 sier: ”Men den som holder seg til Kristus, blir en ånd med ham.” Hvis du tror at når du først har bundet deg til en person, så kan du aldri skille deg, da må du tro på at et menneske som har tatt i mot Jesus en gang, er sikret evig liv. Det står jo at han som holder seg til Kristus, er en ånd med Ham. Hvis du er en ånd med Ham, hvordan kan du da noen gang bli skilt fra Ham, uansett hva du gjør eller bestemmer deg for?

Jeg visste at Han ikke trodde på ubetinget, evig liv. Med andre ord. Et ekteskap kan oppløses og de to vil ikke lenger være et kjød, akkurat som en persons relasjon til Herren kan oppløses og de ikke lenger være åndelig knyttet sammen.

Da pastoren skjønte hva disse skriftstedene betydde, sa han: Du store, du har slått hull på et hvert argument jeg har hatt. Jeg kommer til å insistere på at de gifter seg. Og det gjorde de.

I Johannes kapitel 4, ber Jesus kvinnen ved brønnen om å gå å hente hennes mann. Hun sa til Jesus: ”Jeg har ingen mann. Jesus svarte: Du har rett. Du har ingen mann, men du har hatt fem menn.”

Hvis Jesus mente at en person aldri kunne bli skilt fra en ektemake, ville han ha sagt: ”Du har fem menn.” Eller hvis Han mente at en person for alltid vil være bundet til den første personen han/hun gifter seg med, ville Han ha sagt: ”Du har bare en mann. De fire neste ekteskapene dine var ugyldige.”

Jesus anerkjente hvert av de fem ekteskapene. Du skjønner, Gud anerkjenner skilsmisser, uansett om det behager Ham eller ei.

Guddommelig kjærlighet i et ekteskaplig forhold

Paulus skrev i første Korinterne til menigheten i Korint. Han ba dem om å huske på kjærlighetens lov. I en situasjon hvor både mannen og konen er kristne, skal verken hustruen forlate sin mann, eller mannen forlate sin hustru.

1 Cor 7:10-11 Til dem som er gift, har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann.

11 Men hvis hun skiller seg, skal hun leve ugift, eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.

La oss tolke det Paulus sa i lyset av kjærlighetens lov. To kristne som er gift, skal leve sammen etter kjærlighetens lov. Hva ville kjærligheten gjøre? Ville kjærligheten kvitte seg med sin hustru? Nei! 

Ville kjærligheten forlate sin mann? Nei, kjærligheten ville ikke gjort det. Jeg snakker ikke om naturlig menneskelig kjærlighet. Jeg snakker om guddommelig kjærlighet.

Første Korinterne kapittel 13 sier at kjærligheten utholder alt og er velvillig. Den er ikke selvisk. La oss lese vers 4 til og med 8. Fra den engelske Amplified-oversettelsen. Da ser vi klart hva kjærligheten vil gjøre.

1 Cor 13:4-8 (Amplified) ”Kjærligheten er utholdende og den er tålmodig og vennlig. Kjærligheten er aldri misunnelig eller koker over av sjalusi, den skryter ikke og er ikke forfengelig og den er ikke hovmodig. Den er ikke innbilsk (arrogant og oppblåst av stolthet), den er ikke usømmelig (ubehøvlet) og oppfører seg ikke upassende. Kjærligheten (Guds kjærlighet på innsiden av oss) insisterer ikke på sin vilje gjennom, for den søker ikke sitt eget, den er ikke nærtagende, sær og vanskelig, den gjemmer ikke på det onde (den gir ingen oppmerksomhet til urettferdig lidelse). Den gleder seg ikke over urett og urettferdighet, men gleder seg når sannheten og rettferdigheten råder. Kjærligheten tåler alt som kommer, er alltid rede til å tro det beste om alle mennesker, håper like sterkt i alle omstendigheter og utholder alt (uten å bli svakere). Kjærligheten faller aldri bort (falmer aldri eller blir foreldet eller slutter eller mislykkes)…”

Kjærligheten vil aldri forlate sin mann. Guddommelig kjærlighet ville aldri kvitte seg med sin hustru.

Kjærligheten er utholdende og er vennlig. Mange ganger holder folk ut lenge, men de er ikke vennlige mens de holder ut. De gjør det bare fordi de må. Kjærligheten søker ikke sitt eget.

Kan du se hvordan kjærligheten er botemidlet for sykdommene i hjemmene? Hvis både mann og 

kone lever etter det nye budet om guddommelig kjærlighet, ville ikke deres ekteskap gå i stykker! 

Kjefting og smelling har fått ekteskap til å ryke. Men denne ”Jesus kjærligheten”, mislykkes aldri!

Det har aldri eksistert en sak hvor to kristne som hele tiden vandret i guddommelig kjærlighet, har endt i skilsmisseretten. Jeg sa ikke at det har aldri vært en sak hvor to kristne ble skilt. Jeg sa: ”To kristne som hele tiden vandret i guddommelig kjærlighet.”

I følge første Korinterne 13:8, så vil kjærligheten aldri mislykkes, fordi den aldri faller bort. Hvis to kristne vandrer i kjærlighet, så vil ikke ekteskap mislykkes. Hvis både mann og kone lever i kjærlighet, vil ingen av dem ønske skilsmisse. Atmosfæren i hjemmet vil være så positiv, at ingen vil ønske å komme ut av et slikt ekteskap.

Hvis du har problemer i ditt ekteskap og begge er kristne, så skrive ned 1 Cor 13:4-8 på et stykke papir. Det er fint å bruke Amplified-versjonen. Så trenger begge å lese det vær morgen før dere står opp og hver kveld før dere går til sengs. Hvis dere leser disse versene sammen, og handler på dem, vil det ikke ta lang tid før deres hjem blir som himmel på jord. Og dere kan gjøre det, for dere har Guds kjærlighet utøst i deres hjerter (Rom 5:5).

Jeg husker en flott kristen mann, som jeg kjente godt. Hans kone var frelst, men hadde ikke blitt fylt med Den Hellige Ånd. Selv om hun var frelst, levde hun ikke særlig nær til Gud. Hun var ikke særlig innviet. Det er farlig. Du skjønner hvis du er innviet til Gud, og skilt fra verden, er du som den lille gutten som falt ut av sengen. Hans mor hørte dumpet i det han landet på gulvet, og sprang inn i rommet. Hva er det? Den lille gutten svarte: Jeg falt ut av sengen. Hun sa: Hvordan klarte du det? 

Vel, svarte gutten. Jeg holdt meg for nær kanten der jeg kom inn. Han var for nær kanten på sengen.

Noen folk blir frelst og de holder seg for nær der de kom inn. Tilslutt faller de ut av Guds rike. Vel, kona til den kristne mannen som jeg kjente, gjorde akkurat det. Hun falt ut av Guds rike, og begynte å leve med en annen mann. Hun bodde sammen med ham i flere år. Hun var ikke skilt fra sin mann. De hadde aldri skilt seg.

I omtrent sju år var hun samboer med den andre mannen. Åpenbart ville hun ikke ha noe med sin ektemann å gjøre. Og han hadde sin fulle rett til å skille seg fra henne, og gifte seg igjen om han ville. Han begynte til og med å tenke på det.

Men så kontaktet hun ham. Hun ville tilbake til Gud. Hun skjønte hun var en svak person, og at hun ville dø og gå til helvetet. Hun skjønte at hun trengte ham.

Når det gjelder naturlig, menneskelig kjærlighet, hadde han ikke spor av det, i forhold til henne lenger. Hun hadde så å si drept hver smule kjærlighet som han hadde hatt til henne. Naturlig kjærlighet er på den måten, men guddommelig kjærlighet faller aldri bort. Den varer til evig tid.

Så sa han til henne: På bakgrunn av Guds kjærlighet, og på bakgrunn av at jeg kan frelse din sjel og hindre deg fra å gå til helvetet, tar jeg deg tilbake.

Han tok henne tilbake, selv om han ikke kjente spor av hengivenhet eller ømhet for henne.

Han handlet på Guds kjærlighet som bodde i ham. Det er svært vanskelig å gjøre – å ta noen tilbake etter at de har forurettet deg på så mange måter. Det finnes ikke mange som kan gjøre det. Det finnes ikke mange som reagerer med guddommelig kjærlighet på den måten.

Etter en tid ble jeg invitert hjem til dem, og ved en spesiell anledning lagde de et måltid. Jeg husker jeg så de holdt hverandre i hendene. De var eldre mennesker, og rett som det var strakte de seg ut mot hverandre, for å få en liten klem eller et kyss. Og når jeg så på ham kunne jeg se at hun rett og slett forgudet ham. Jeg kunne se en veldig kjærlighet i øynene hennes. Hun hadde veldig stor respekt for ham. Jeg så en nærhet mellom dem. Selv den naturlige kjærligheten var kommet tilbake. Hun var frelst og beskyttet fra helvetet, og i tillegg ble deres ekteskap totalt gjenopprettet.

Vi må spørre oss selv: Hva ville guddommelig kjærlighet ha gjort?

Hva sier bibelen om sex før ekteskapet?

Det finnes ingen direkte hebraiske eller greske ord som brukes i Bibelen som nettopp refererer til sex før ekteskapet. Det er udiskutabelt at bibelen fordømmer ekteskapsbrudd og seksuell umoral, men er sex før ekteskapet det samme som å driver seksuell umoral? Ifølge 1 Cor 7:2, er svaret veldig klart, "ja": "Men siden det er så mye seksuell umoral, bør hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann." I dette verset sier Paulus at ekteskapet er "kuren" for seksuell umoral. 1 Cor 7:2 sier essensielt egentlig at, fordi folk ikke kan kontrollere seg selv med sine partnere og så mange har umoralsk sex utenfor ekteskapet, bør folk gifte seg. Deretter kan de oppfylle sine lidenskaper på en moralsk måte.

Siden 1 Cor 7:2 tydelig inkluderer sex før ekteskap i definisjonen av seksuell umoral, vil også alle de bibelversene som fordømmer seksuell umoral i ordlyden som syndig også fordømme sex før ekteskapet som syndig. Sex før ekteskapet er inkludert i den bibelske definisjonen av seksuell umoral. Det er mange skriftsteder som erklærer sex før ekteskapet å være en synd (Acts 15:20; 1 Cor 5:1; 6:13.18; 10:8; 2 Cor 12:21; Gal 5:19; Eph 5:3; Col 3:5; 1 Thess 4:3; Jud 7).

Bibelen fremmer fullstendig avholdenhet før ekteskapet. Sex mellom en mann og hans kone er den eneste form for seksuelle relasjoner som Gud godkjenner (Heb 13:4). Altfor ofte fokuserer vi på "nytelsens" aspekteter ved sex, uten å erkjenne at det er et annet aspekt, forplantning. Sex innenfor ekteskapet er lystbetont, og Gud laget det slik. Gud ønsker menn og kvinner å nyte seksuell aktivitet innenfor rammen av ekteskap. Høysangene og flere andre skriftsteder (som ordspråkene, Proverbs 5:19) beskrive klart gleden av sex. Imidlertid må paret forstå at Guds hensikt for sex også inkluderer det å produsere barn. Derfor, for et par å engasjere seg i sex utenfor ekteskapet blir dobbelt galt. De nyter nytelser ikke ment for dem, og de ​​tar en sjanse i å skape et menneskelig liv utenfor familiens struktur, som Gud hadde ment for hvert et barn.

Undersøkelser viser at de kristne lever like mye i utenomekteskapelige samliv som verden generelt.

Om Bibelens budskap på sex før ekteskapet ble lystret, ville det være langt færre seksuelt overførbare sykdommer, langt færre aborter, langt færre ugifte mødre og uønskede svangerskap, og langt færre barn som vokser opp uten begge foreldrene i sitt liv. Avholdenhet er Guds eneste policy når det kommer til sex før ekteskapet. Avholdenhet redder liv, beskytter babyer, gir seksuelle relasjoner riktig verdi, og viktigst, ærer Gud.

Synd, seksuell umoral (f.eks. televangelister, skandaler) forårsaker at personer og venner og til og med "utenforstående" tar avstand fra de som praktiserer seksuell umoral, fordi de synes mindre engasjert til lydighet, og mer utsatt for hykleri. Men en kristen som sparer seg selv i lydighet til Gud vinner respekt av dem som ser hans eller hennes liv.

"Men vi elsker hverandre!", vil kanskje noen si. Kanskje det, men hvis man tror på Guds definisjon av kjærlighet, må man innse at kjærligheten er tålmodig og vennlig, den prøver ikke å behage seg selv, heller ikke gleder den seg i det onde, men er alltid håpefull (1 Cor 13:4-7). Sann kjærlighet ville være tålmodig i vente til den riktige tid for sex.

Det ville vært en vennlig gest til fremtidige ektefeller å ikke å skade den ekteskapelig intimitet. Sann kjærlighet ville være uselvisk i å plassere Guds ønsker og andres behov foran seg selv. Den vill ikke gjort den ondskapen å glede seg i ulydighet, den ville heller ikke tvinge en annen til å ikke adlyde Gud. Kjærligheten kan aldri være en grunn for seksuell umoral, snarere bør det være en av de største grunnene til å unngå sex før ekteskapet.

"Men vi skal gift oss allikevel!", er en annen vanlig unnskyldning. Sammen med å være arrogant, vil denne holdning nesten helt sikkert gi oss ett ubesvart spørsmål: Hvis man gir etter for moralsk fristelse før ekteskapet, hva er det da å stoppe ham eller henne fra å gi seg til umoralsk fristelsen når ekteskap er inngått?

Noen bruker 1 Cor 6:16 som en unnskyldning på at nå er de ett i Guds øyne, da er alt det andre bare en formalitet for ekteskap. Men jeg tro ikke dette verset om å ha sex med en prostituert i 1 Cor 6:16 er ment for å illustrere dette på denne måten. Da ville ikke Paulus i samme brev litt lenger frem skrevet 1 Cor 7:2 om at de som lever sammen utenfor ekteskapet, og som praktiserer seksuell umoral, at de først må bli gift.

Da ville det i formaliteten bety at du er gift med alle du har hatt seksuell omgang med. Men Jesus sier i John 4:18 til kvinnen ved brønnen. Du har hatt fem menn, og den du har nå er ikke din ektemann. Om det var sånn at man ble regnet som gift når man bare hadde sex, så ville Jesus sagt; Du har seks ektemenn, eller han du nå er sammen med er din ektemann.

Men hvordan kan en man holde sin sti ren, ved å holde seg til Ditt Ord, Psa 119:9. Som jeg beskrev før så har vi fått kjærligheten, vi er født på ny. Vi har nå fått evnen til å stå løpet ut. Tror du at Gud vil overlate deg til synden når du står synden imot og roper til Gud. Bibelen sier, stå ham imot, så skal synden fly fra deg, 1 Pet 5:9.

1Pet 5:9 Stå ham imot, faste i troen, og vit at deres brødre rundt i verden utstår de samme lidelsene.

James 4:7 Underordne dere derfor under Gud! Stå djevelen imot, og han vil flykte fra dere.

Eph 6:13 Ta derfor Guds fulle rustning på, for at dere kan være i stand til å stå imot på den onde dag og å bli stående etter å ha vunnet seier i alle ting.

Om vi står faste i troen når lysten og fristelsen raser igjennom oss, så vil Gud utfri oss. Vi har Hans ord på dette, og Han vil gjøre det igjen. Dersom noen har falt i denne fristelsen, så kan de be og bekjenne sine synder og omvende seg tilbake til trofastheten til Hans ord. Gud vil ikke svikte deg når du holder deg til Hans ord. Om du sliter med disse tingene, så vil jeg anbefale deg å lese bøker som har med sinnets fornyelse. Det er der kampen står, i ditt sinn. Men nå har vi fått et nytt sinn, og må daglig fornye den, og hver dag ta opp vårt kors.

Opprett små grupper av menn i menigheten. Ha en tydelig agenda: Ærlige om livet! Forplikt dere overfor hverandre. Bekjenn synd for hverandre. Be for hverandre. Lag ordninger dere imellom, der en har mulighet for å holde kontakt i løpet av uka på sms/telefon når vanskeligheter dukker opp. Dette kan bli en avgjørende arena for mange menn der legedom og gjenopprettelse kan inntre.

Celebrate Recovery, er et kristent 12 trinns program (AA) som tilbyr hjelp til alle mennesker som opplever vanskeligheter i sine liv. Angst, depresjoner, smerte, sorg, avhengighet og medavhengighet er bare noen eksempler på hvilke vanskeligheter dette programmet hjelper norske kvinner og menn med i dag: Celebrate Recovery.

Porn Free.org, er en nettside som tar for seg utenomekteskapelig sex og for de som kanskje har forskjellige problemer på dette området som onani og internett pornografi, og som trenger veiledning og støtte: Nettside med resurser til hjelp.

True Love Waits, er en organisasjon som oppfordrer tenåringer til å bære «renhetsringer», signere jomfrudomsløfter og love kyskhet: True Love Waits.

Kjærlighet er en åndens frukt

Siden Guds kjærlighet aldri faller bort, og er en så vesentlig del av en kristens vandring, trenger vi å finne ut mer om denne type kjærlighet. Vi trenger å finne ut hvordan vi skal utvikle Guds kjærlighet og hvordan vi kan få den til å vokse og modnes.

Du trenger å forstå at fordi kjærligheten er en åndens frukt, så kan den vokse og utvikle seg. Frukt vokser nemlig. Når Bibelen snakker om åndens frukt, refererer den ikke til frukten av dåpen i Den Hellige Ånd.

Kjærlighet er frukten av at den menneskelige ånd er blitt født på ny. Du mottar åndens frukt når du blir født på ny. Kjærligheten er i virkeligheten den første åndens frukt som Bibelen nevner.

Gal 5:22-23 ²² Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet mildhet godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet. ²³ MOT SLIKE ER LOVEN IKKE.

Moffats oversettelse sier: «Men Åndens høst er kjærlighet, glede, fred, godt lynne, godhet, gavmildhet, troskap, godhet, selvkontroll Det finnes ingen lov mot dem som praktiserer slike ting.»

The Amplified Bible sier: «... Mot slike ting er der ingen lov [som kan komme med en anklage]» (v. 23). Hvis du vandrer i kjærlighet, kan det ikke bli ført noen anklage mot deg!

I Gal 5:22 bruker oversetterne av King James Version stor bokstav i ordet 'ånd.' Derved ledes vi til å tro at det henvises til Den Hellige Ånd.

Men W. E. Vine-Expository Dictionary of New Testament Words, påpe­ker at det finnes bare ett gresk ord for 'ånd', og det er 'pneuma', som betyr ånde eller ånd.

Derfor er det noen ganger vanskelig å si om Bibelen snakker om Den Hellige Ånd eller den menneskelige ånd, hvis ikke den konkret sier Den Hellige Ånd. Det samme greske ordet, 'pneuma', er nemlig brukt for begge ordene.

Det er innlysende at Bibelen snakker om den menneskelige ånd og ikke Den Hellige Ånd her i 

Gal 5:22. 

Hvordan vet jeg dette?

Still deg selv et spørsmål: Hvor vokser det frukt?

Frukt vokser på grenene, på grunn av livet som kommer fra stammen på treet.

Jesus sa: «Jeg er VINTREET [stammen] dere er GRENENE. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre» (John 15:5).

Hvem er grenene? Den Hellige Ånd? Nei, vi er grenene. Frukten vokser på grenene, ikke på trestammen. Siden vi er grenene, vet vi at åndens frukt henviser til vår gjenfødte menneskelige ånds frukt.

Kjærlighetens frukt produseres fra vår gjenfødte menneskelige ånd på grunn av livet som kommer av at vi blir i vintreet, Herren Jesus Kristus.

Jesus brukte et tre som bilde for å lære oss om den gjenfødte men­neskelige ånds frukt.

l John 15:4 kom Jesus med en forbløffende uttalelse. Han sa: «Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet...» Kjærligheten er den første frukten fra den gjenfødte menneske­lige ånd på grunn av livet som kommer av å bli i Kristi liv inne i oss.

Vi hadde et pæretre i hagen til det lille huset vårt i Garland, Texas. Det var et spesielt pæretre med frukt som var veldig fin til hermetisering. Da jeg gikk ut i hagen og plukket pærer fra dette treet, for at min kone kunne hermetisere dem, så jeg aldri pærene vokse noe annet sted enn på grenene.

Hvorfor vokste frukten der ute på grenen? Fordi den mottok noe fra treets stamme. Livet som var i stammen, fløt ut i grenene.

Derfor kan vi se at åndens frukt er frukten fra den gjenfødte men­neskelige ånd på grunn av Kristi liv i vår ånd.

Dette livet er blitt plantet inn i vår ånd gjennom Guds Ord ved Den Hellige Ånd. Derfor er Guds form for kjærlighet skrevet i våre hjerter og vår ånd.

Dersom vi bare lot denne kjærligheten dominere oss, ville det gjøre en fantastisk forandring i våre liv! På grunn av at kjærligheten er en frukt av den gjenfødte menneskelige ånd, kan den vokse og bli utviklet. På grunn av at Guds kjærlighet er blitt utøst i våre hjerter, er det opp til oss å gjøre noe med denne kjærlighets naturen.

Selv om Guds kjærlighet er i oss, fordi den er blitt utøst i våre hjerter, vil den i virkeligheten ikke fungere eller bli utviklet uten at vi setter den i bevegelse. Det er nemlig opp til oss å utvikle og bruke Guds form for kjærlighet.

Vi kan nære Guds kjærlighet i våre hjerter ved Guds Ord, og bruke den. Da vil den vokse, for kjærlighet er en frukt! Dette er grunnen til at vi kan vokse i kjærlighet. Frukt kan vokse og utvikle seg.

Tenk på det. Frukt blir ikke laget helt moden. Den kommer ikke plutselig til syne helt og fullt utviklet og moden på grenene. Den begynner som en liten knopp, og den må vokse ved å ta til seg liv fra treet - fra treets stamme.

La meg illustrere hvordan kjærlighetens frukt kan vokse, utvikle seg og bli større. Jeg har vært gift i mer enn førti år. Da jeg giftet meg med min kone for mer enn førti år siden, trodde jeg ikke at jeg kunne elske henne høyere enn jeg gjorde den gangen. Men nå, flere og førti år senere, virker det som om jeg knapt elsket henne i det hele tatt den gangen. Nå elsker jeg henne nemlig så mye mere.

Da min kone og jeg giftet oss, lovte vi hverandre at vi alltid skulle være kjærester. Og i dag er vi fremdeles det! Vi har for eksempel utviklet en vane gjennom alle disse årene i ekteskapet. Ved hvert måltid, etter at vi har bedt, kysser vi hverandre alltid. Vi praktiserer en kjærlighetsfull holdning.

Når man praktiserer kjærlighet, fører det meg seg store fordeler. Kjær­ligheten setter alltid den andre først.

Nå er ikke jeg fullkommen. Men jeg har alltid forsøkt å sette min kone først. Gjennom alle disse årene har jeg forsøkt å gjøre det som gleder henne. Når jeg er hjemme, lager jeg for eksempel alltid frokost. Det har jeg gjort gjennom vårt mer enn førti år lange ekteskap. Og når jeg lager frokost, gir jeg alltid min kone det beste egget, det beste baconstykket og det beste ristede brødstykket. Det er nemlig hva kjærligheten ville gjøre.

Naturlig kjærlighet? Nei! Kjødet ville si: «Jeg vil ha det beste bacon­stykket! Jeg vil ha det beste av alt! Jeg vil ha mine rettigheter og min vilje!»

Men jeg nekter å la kjødet dominere meg. Det ville være feil tanke­gang, og jeg vil ikke tillate at feil tankegang dominerer meg. Jeg lar Guds kjærlighet i meg få dominere meg.

Vel, siden Guds kjærlighet har blitt utøst i våre hjerter, må vi la våre hjerter dominere oss. Vi må ikke la våre hoder - vår menneskelige tanke­gang - dominere oss.

Men du forstår at jo mindre dere snakker om deres kjærlighet til hverandre og kommuniserer den til hverandre, desto lenger fra hverandre vokser dere. Dere kunne til slutt vokse så langt fra hverandre at dere plut­selig oppdaget at dere lurte på hvorfor dere i det hele tatt giftet dere med den andre personen.

Dette er den hele og fulle sannheten! Det samme gjelder på det åndelige området. Jo mindre du snakker om Gud, og jo mindre du leser Bibelen eller bekjenner at du elsker Gud, desto mer blekner og stagnerer ditt fel­lesskap med Gud. Etter en stund er det nesten som om du ikke vet om du er frelst eller ikke!

Men jo mer du bekjenner hvor høyt du elsker Gud og Hans Ord, desto mer vil din kjærlighet til Ham vokse og utvikle seg. Og Jesus vil bli mer virkelig for deg.

Gi derfor næring til kjærlighets naturen som er i din ånd, ved å utøve den guddommelige formen for kjærlighet. Dersom du hele tiden utøver den, vil den vokse og utvikle seg.

Kjærlighetens frukt vokser, utvikler seg og øker! Guds kjærlighet øker både ved å bekjenne den og ved å handle på din kjærlighet. Kjærlighet blir åpenbart gjennom ord og handling. Handle etter Guds form for kjærlighet og se hvordan din kjærlighet vokser og øker.

Takk Gud, vi kan vokse i kjærlighet. Frukt vokser nemlig. Men tenk på dette. Guds kjærlighet vil ikke virke skikkelig for oss om vi ikke omsetter den i handling. Kjærligheten vil ikke vokse og utvikle seg uten at vi bruker den. Da er det opp til hver og en av oss å se til at vår kjærlighet blir utviklet ved at vi bruker den.

"Bibelen sier: «Men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut» (1 Joh 4:18). Jeg vet ikke om noen av oss ennå har nådd det stedet hvor vi er fullkomne i kjærlighet. Men takk Gud, vi kan vokse og utvikle oss i kjærlig­het! Takk Gud, vi kan bli fullkommengjort eller modnes i kjærlighet.

Dette betyr ikke at vi kommer til å bli fullkomne i dette livet. Og det betyr heller ikke at vi kommer til å bli fullkommen slik Gud er fullkommen. Men det betyr at vi kan modnes i Guds form for kjærlighet. Og kjærlighe­tens frukt burde i det minste begynne å skyte knopper i våre liv.

Det vil kanskje ta tid for kjærlighetens frukt å vokse. Vi ser kanskje ennå ikke den fullmodne frukten. Men vi kan i det minste se noen knop­per som begynner å komme fram. Og vi kan vite at vår kjærlighet vokser og utvikler seg.

En gang hadde jeg en møteserie, og tre pastorer kom for å besøke mø­tene. Etter møtet gikk vi alle ut for å spise og ha fellesskap med hverandre. Pastorene snakket om emnet Guds kjærlighet.

Jeg bare lyttet til samtalen. Jeg sa ikke så mye. Av og til kan du lære mer ved å lytte, enn ved å snakke. For du vet allerede alt det du vet!

Vel, i alle fall begynte pastorene å snakke om hvor ofte troende mislyk­kes i å vandre i kjærlighet. En av pastorene sa: «Jeg sier dere at vi trenger å be! Vi trenger å be om at Gud må gi oss kjærlighet. Vi har bare ikke den kjærligheten til Gud som vi burde ha!»

Jeg sa ikke noe. Men jeg tenkte med meg selv: «Guds kjærlighet har blitt utøst i våre hjerter. Om et menneske ikke synes å ha kjærlighet, må derfor vedkommende bare lære å vandre i lys av det vedkommende alt har. Det er her problemet ligger.»

Endelig spurte en av pastorene meg: «hva mener du om det?»

Jeg spurte: «Har du virkelig lyst til vite det?»

«Ja!» sa han.

«Vel, om dere ikke har noen kjærlighet, slik dere nettopp satt og sa, da trenger dere å bli frelst!» De så forbløffet på meg - omtrent som om jeg hadde slått til dem med en våt oppvaskklut.

Jeg fortsatte: «Slik dere snakker, så har vi ikke Guds kjærlighet. Men Bibelen sier: 'Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene.' Og om vi er frelst, har vi Guds kjærlighet i våre hjerter, for Bi­belen sier at Guds kjærlighet har blitt utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd» (1 Joh 3:14; Rom 5:5).

Pastoren som hadde stilt meg spørsmålet, så ganske forbauset ut.

Deretter sa han: «Vet du, du har faktisk rett!»

Han sa: «Vet dere hva vi trenger å gjøre? Vi trenger bare å be om at Gud skal gi oss en dåp i kjærlighet. La oss be om at Han vil døpe oss i sin kjærlighet!»

Jeg sa: «Det finnes ikke noe slikt som en dåp i kjærlighet. Kjærlighet er ikke en dåp. Kjærlighet er en frukt av den gjenfødte menneskelige ånd ved Den Hellige Ånds verk i den nye fødsel.

Det er ikke snakk om å trenge å be om at Gud skal sende oss kjærlighet. Han har alt gitt enhver troende et mål av Guds form for kjærlighet. Det er akkurat på samme vis som Han alt har gitt enhver troende et mål av Guds form for tro. Det er bare snakk om å opptenne den og bruke det som alt er på innsiden!»

Jeg sa: «Er du frelst, har du alt et mål av Guds form for kjærlighet. Du kan be til du blir blå i ansiktet om at Gud må gi deg mer kjærlighet. Men kjærligheten du har, vil aldri bli større før du nærer den ved Guds Ord og bruker den slik at den kan vokse. Om du utvikler den, vil den bli større. Gi den næring ved Guds Ord og bruk den. Det er slik du kan få mer av Guds form for kjærlighet. Fordi kjærlighet er en åndens frukt, må den brukes før den vil produsere resultater. Men om du trofast vil bruke Guds form for kjærlighet, vil den produsere mye frukt.»

Guds form for kjærlighet er en frukt. Ordet sier at om vi blir i vintreet, vil vi bære mye frukt
(John 15:18). Om en troende ikke har noen kjærlighet, er det innlysende at vedkommende ikke blir i vintreet og trekker næring fra vintreet slik han eller hun burde gjøre.

Det som ofte skjer, er at troende blir opptatt med naturlige ting, og det er der de holder seg. Derfor benytter de ikke det som alt tilhører dem, slik de burde. De tar seg ikke tid til å bli næret gjennom vintreet ved å ha samfunn med Herren Jesus Kristus og Hans Ord. Dette er årsaken til at vi trenger å sette de åndelige tingene først.

Alt du trenger å gjøre for å vokse i kjærlighet, er å bli i Ham og la Ham bli i deg gjennom bønn, Ordet og samfunn med Ham. Bruk deretter kjærligheten som du har på innsiden. Bli ikke mismodig om alt du nå kan se er noen få knopper av kjærlighetens frukt på grenen. Bare fortsett å bli i Ham. 

Tilbring tid med å vente på Ham og nære deg ved Hans Ord. Da vil den kjærligheten som står i knopp, blomstre og til slutt bringe fram en overflod av frukt til Guds ære.

Å vandre i Ånden er å vandre i kjærlighet

Jeg ønsker å vise deg noe annet om å vandre i Guds kjærlighet. I Galaterbrevet snakker Paulus om å vandre i Ånden. Husk at dette brevet ikke var skrevet bare til en menighet. Dette brevet ble skrevet for å bli lest i alle menighetene i Galatia.

Gal 5:16

¹⁶ Men jeg sier: VANDRE I ÅNDEN! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst.

Mange ganger når troende snakker om å vandre i Ånden, blir de litt drømmende og fjerne. Det virker som om de tror at det å vandre i Ånden, er en slags mystisk opplevelse hvor de på en måte bare svever rundt helt oppslukt av Den Hellige Ånd.

Men å virkelig vandre i Ånden, er meget enkelt. Å vandre i Ånden er å vandre i åndens frukt. Å vandre i Ånden, er å vandre i kjærlighet.

Legg merke til hva Paulus sier om å vandre i Ånden. Først kommer han med en fortegnelse over kjødets gjerninger. Deretter kommer han med en fortegnelse over åndens frukt.

Gal 5:16,18-25

¹⁶ Men jeg sier: VANDRE I ÅNDEN! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst.
¹⁸ Men HVIS DERE BLIR DREVET AV ÅNDEN, DA ER DERE IKKE UNDER LOVEN.
¹⁹ KJØDETS GJERNINGER ER ÅPENBARE. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet,
²⁰ avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier,
²¹ misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.
²² Men ÅNDENS FRUKT er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet,
saktmodighet, avholdenhet
²³ MOT SLIKE ER LOVEN IKKE.
²⁴ De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster.
²⁵ Dersom vi lever i Ånden, da LA OSS OG VANDRE I ÅNDEN!

Paulus sa: «Kjødets gjerninger er åpenbare...» (Gal 5:19). Vi kan også si det på denne måten: «Om dere vandrer i kjødet, vil kjødets gjerninger bli åpenbart, og de vil dominere dere.» Deretter fortsetter Paulus med å ramse opp kjødets gjerninger: Utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag.

Men i Gal 5:22 ramser Paulus også opp åndens frukt: kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholden­het.

Legg merke til hva Paulus sier om å vandre i Ånden: «Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst» (Gal 5:16).

Hvordan vandrer man i Ånden?

Å vandre i Ånden, er å vandre i åndens frukt!

Å vandre i Ånden, er å vandre i kjærlighet!

Med andre ord er det å vandre i Ånden det samme som å vandre i kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet og avholdenhet.

Deretter sier Paulus: «Mot slike er loven ikke.» Når du vandrer i ån­dens frukt, er det ingen lov som kan vitne mot deg. Da vil du oppfylle alle Lovens krav.

For å si det enkelt, kan vi si at å vandre i Ånden, er å vandre i de ni frukter som kommer fra den gjenfødte menneskelige ånden. Dette er kjernen i hva det egentlig vil si å vandre i Ånden.

Bedømmelse ved Ordet - Part 2

Vil du lese del 1 først? Klikk her for del 1.

«Men prøv alt.....» 1 Thess 5:21

Husk alltid på dette: Bibelen underviser oss om at Guds Ånd og Guds Ord stemmer overens. Hver eneste gang Guds Ånd taler til deg, vil det være på linje med Ordet.

Folk har hørt «stemmer» og fått alle slags merkelige «åpenbaringer». Noen mennesker krever alltid å få høre en stemme, eller merkelige svevende følelser.

Du kan og skal prøve disse ting. Du kan prøve om det er galt eller riktig ganske enkelt ved å sammenligne det med Ordet.

En del år tilbake i tid da jeg var på besøk på et sted jeg delte ordet. En kvinne som hadde invitert pastoren, hans kone og meg hjem for å spise aftens med seg, Hun sa, jeg har lyst til å fortelle deg noe som Herren har åpenbart for meg».

Før hun i det hele tatt hadde åpnet munnen, kjente jeg at noe var galt, ved hjelp av det indre vitnesbyrdet. Men hun insisterte på det, og jeg ga meg. Hun hadde jo gjort istand mat til oss i det deilige hjemme sitt, og nå ønsket hun å gi meg denne «åpenbaringen». Hun begynte å beskrive den, og hadde vel holdt på i ca. ti minutter da jeg stoppet henne. Jeg kunne rett og slett ikke holde ut mer.

«Vær så snill,» sa jeg, «vent litt. Det er en Bibel der på bordet ved siden av stolen. Ta og slå den opp på.....» Jeg ga henne et kapitel og vers i det Nye Testamente. «Les der.»

Hun leste, og jeg ga henne et annet vers. Hun leste det også. Jeg viste henne flere skriftsteder. Hvert eneste hun leste motsa det hun hadde fortalt.

«Som du vel forstår, kan jeg ikke godta det du forteller. Det er ikke på linje med denne boken. Derfor kan det ikke være fra Guds Ånd», sa jeg.

«Jammen, jeg fikk det jo da jeg lå ved alteret og ba.»

«Om du så hadde stått på toppen av kirketårnet og bedt, så kan jeg ikke ta hensyn til det. Det er fortsatt ikke riktig, for det stemmer ikke med Guds Ord.»

«Vel, men likevel var det Gud som ga meg det.»

«Nei, det gjorde Han ikke, dette er Hans Ord, og det du har fortalt motsier direkte det Guds Ord sier. Kan du gi meg et eneste skriftsted som underbygger det du har sagt?»

«Nei, men jeg hørte at en stemme talte til meg.»

«Jeg ga deg nettopp fem skriftsteder,» sa jeg, «og med litt mer hodebry kunne jeg ha gitt deg tyve til som direkte motsier det du har fortalt meg.»

«Javel, da,» sa hun, «Bibel eller ikke Bibel, jeg vet at Gud talte til meg, og det kommer jeg til å fastholde.»

Det er ikke stemmer og syner vi skal søke eller følge. Det er Guds Ord vi skal etterfølge.

VÆR IKKE OPPTATT MED Å LYTTE ETTER STEMMER, ELLER SYNER! Ingen vet hvor mange språk (røster) det finnes i verden, og alle språk har sin mening, 1 Cor 14:10.

Vi behøver ikke ta imot noe som ikke kan godkjennes i lyset fra Guds ord. Dette har hjulpet meg mange ganger fra å gå inn på områder som bare skaper forvirring.

Artikler:


Vil du også lese del 1: Klikk her for del 1.

Bedømmelse ved Ordet - Part 1

David Wilkerson sa en gang:

"Jeg er tilfreds, så jeg tenker ikke så mye over hva noen kan ha sagt eller gjort. Jeg vet at jeg kan stå innfor Guds dom og svare for mitt liv.

Jeg har fjernet meg fra den slags profeti som vi somme tider hører fra prekestolen: "Jeg hadde en drøm i natt", eller: "Jeg fikk en profeti", eller: "Jeg hadde en visjon."

Riktignok tror jeg på drømmer, og jeg tror på visjoner. Men mye av det er ikke forankret i Guds Ord. Og når sant skal sies, så har det vært tider da jeg har bommet ganske kraftig. Jeg trodde det var fra Gud, men det var ikke forankret i Ordet.

Derfor er jeg blitt drevet til Guds Ord for å finne et bibelsk prinsipp for ethvert utsagn Herren kaller meg til å komme med.

Det var faktisk slik, at da Gud talte til meg om hva jeg skulle preke om i kveld, sa jeg til ham: "Jeg kan ikke preke om det før du viser meg det bibelske prinsippet. Far, du må føre meg inn i Ordet, fordi jeg ønsker å høre noe fra ditt hjerte og fra ditt Ord."

Hvis profetien ikke er forankret i Guds Ord,kommer du til å tro all slags dårskap. Du kommer til å bli kastet hit og dit av alle slags falske lærdommers vinder og bølger, og du kommer til å falle for all slags profetier som høres gode ut, som høres fantastiske ut, men ikke har snev av sannhet i seg."

Det er noe ALLE burde tenke over når de hører en profeti.

Artikler:

Vil du lese del 2? Klikk her for del 2.

Må kvinner tie i menigheten?

1 Kor 14:34-36 La deres kvinner tie i menigheten. For det er ikke tillatt for dem å tale; men de er befalt å være under lydighet, slik også loven sier.
Og om de vil lære noe, (så) la dem spørre sine ektemenn hjemme. For det er en skam for kvinner å tale i menigheten.
Hva? Kom Guds ord ut ifra dere? Eller kom det kun til dere?

Som jeg tidligere har nevnt, er det i klassisk gresk kun ett ord for «mann» og ett ord for «kvinne», og altså ingen ord for ektemann og kone. En må avgjøre fra tekstsammenhengen hvorvidt en tekst omtaler kvinner generelt eller om den spesifikt omtaler koner.

Vers 34, for eksempel, omtaler ikke alle kvinner. Det er ikke mulig, for neste vers sier nemlig: «Om de vil lære noe, la dem spørre sine EKTEMENN...» Alle kvinner har ikke ektemenn. Ugifte kvinner er så visst ikke inkludert i denne teksten. Det greske ordet gyne skulle ha blitt gjengitt her som «koner.» «La deres koner tie...»

A. S. Worrell oversetter disse versene slik: «La hustruene tie i forsamlingene; for det er ikke tillatt (for) dem å tale, men la dem være i underkastelse, som også loven sier. Og, om de ønsker å lære noe, (så) la dem spørre sine egne ektemenn hjemme; for det er en skam for en hustru å tale i en forsamling.»

Den andre berømte teksten angående dette emnet ligner mye på den vi allerede har nevnt.

1 TIMOTEUS BREV 2:11-15 (KING JAMES)
11 La kvinnen lære i taushet med all underkastelse.
12 Men jeg tillater ikke en kvinne å undervise, eller å urettmessig tilegne seg autoritet over mannen, men (hun skal) være i taushet.
13 For Adam ble formet først, deretter Eva.
14 Og Adam ble ikke bedratt, men kvinnen som ble bedratt ble i overtredelsen.
15 Ikke desto mindre skal hun bli frelst/reddet/utfridd i (igjennom) barnefødingen, om de fortsetter i tro og kjærlighet og hellighet med beherskelse/nøkternhet.

Husker du disse tingene om tekstene våre vil det hjelpe deg til å forstå dem: (1) Paulus snakker ikke her om alle kvinner, men om koner. (2) Han snakker her om å lære noe og stille spørsmål
(1 Korinterbrev 14:35; 1 Timoteus brev 2:11).

Oversett heller det greske ordet gyne til «kone» istedenfor «kvinne,» så vil disse tekstene bli forståelige for deg. I 1 Timoteus brev refererer Paulus til Adam og Eva, en ektemann og ei kone. Han tar for seg et ektemann-og-kone - anliggende.

Det er nemlig egentlig ikke så farlig at kvinner i alminnelighet dikterer, dominerer, og urettmessig tilegner seg autoritet over menn i alminnelighet. Men koner har blitt kjent for å underlegge seg sine ektemenn på en svært nedverdigende måte. Og Paulus sier her at kona ikke skal diktere sin ektemann, eller urettmessig tilegne seg autoritet over ham.

Kvinnene på den tiden hadde lite eller ingen utdannelse. Paulus rådet konene til å spørre sine ektemenn hjemme dersom de ville lære noe, og med det antyder han at mennene var bedre informert enn kvinnene.

Akk ja, dette er ikke alltid sant nå til dags. Mange kvinner ville ha dødd i håpløs uvitenhet om grunnprinsippene i vår hellige tro dersom de hadde stolt på de råe, uferdige, skadelige og villfarende idéene ektemennene deres var i stand til å kommunisere til dem.

Bibelfortolkningens lov

Hvert eneste skriftsted må tolkes i lys av hva andre skriftsteder sier om det samme emnet. Det må harmonere med alle andre skriftsteder.

Det har oppstått mye vranglære som en følge av at en har ignorert denne loven om fortolkning. Det er slik folk har fått problemer med det emnet vi holder på med her, så vel som andre emner. Den tolkning vi tillegger våre bibeltekster må være i overensstemmelse med alle andre skriftsteder.

En kan løfte vers ut av sammenhengen, ignorere loven om fortolkning, og få dem til å si hva som helst du ønsker at de skal si.

Det har vært vidunderlige, elskverdige mennesker som var døpt med Den Hellige Ånd og for en tid var store vitner som var til stor velsignelse for andre. Men så rotet de seg inn i vranglære fordi de ikke tolket Skrift i lys av Skrift.

En av disse fortalte meg hvordan Gud hadde brakt ham en stor åpenbaring. (Det å få åpenbaring om noe er greit nok det dersom åpenbaringen er på linje med Ordet. Er den ikke det, så glem den.) Han trodde at han hadde en stor åpenbaring som ingen annen kjente til. Men noen av oss har vært i Pinsen temmelig lenge, og vi har sett visse ting komme og gå rett som det er.

Slik var det med åpenbaringen hans. De pleide å sette flere forskjellige fine navn på den: Gjenopprettelse, Evig Gjenopptakelse, Endelig Forsoning, etc. Kjernen i dette var at alt kommer til å bli gjenopprettet, og at alle kommer til å bli frelst. En av disse gruppene lærte at til og med onde ånder, og muligens djevelen, ville bli frelst. Og de plukket ut noen få bibel vers som de tror sier dette.

En annen mann, med den samme åpenbaringen, var så begeistret da han fortalte meg hva han hadde «funnet i Bibelen.» Jeg merket på pusten hans at han hadde drukket, og han bannet og misbrukte Guds navn mens han snakket. Men han var så lykkelig og lo idet han fortalte meg følgende: «Predikanten vår forkynte - og jeg har funnet i Bibelen at det er sant - at alle kommer til å bli frelst. Det har ikke noe å si hva du gjør. Er ikke det vidunderlig! Bibelen sier at alt er mulig for Gud, vet du. Og Bibelen sier at Gud ikke vil at noen skal gå fortapt. Er alt mulig for Gud?»

«Ja,» svarte jeg.
«Er Gud allmektig? allvitende? fullstendig vis?»
«Ja.»
«Kan Han gjøre hva som helst?»
«Ja.»
«Vel, Han har rett og slett sagt at Han ikke vil at noen skal gå fortapt, så derfor kommer ingen til å gå fortapt. Alle vil bli frelst! Jeg har vært så begeistret siden jeg fant ut det.»

En fullevangelisk predikant som i mange år hadde en ekte tjeneste i å få folk frelst og døpt i Den Hellige Ånd rotet seg inn i den samme vranglæren. «I flere år,» sa han, «trodde jeg at min alkoholiserte onkel som døde idet han forbannet Gud, gikk til helvete. Men nå har jeg funnet ut at han gikk til himmelen. Han er frelst fordi Gud ikke vil at noen skal gå fortapt, og Gud er allmektig. Jeg pleide å snakke med ham for flere år siden om å ta imot Kristus, men han forbannet meg hver gang og sendte meg avgårde. Han avla i sannhet aldri en bekjennelse av Kristus. Men jeg vet nå at han gikk rett igjennom til herligheten.»

Du kan se at de bruker skriftsteder, ikke sant? For Gud er alt mulig (Matteus 19:26; Markus 10:27). Gud vil ikke at noen skal gå fortapt (2 Peters brev 3:9). Kan Gud gjøre hva som helst? Er Han allmektig? Javisst! Men de har overbetont poenget. De harmonerte ikke disse skriftstedene med andre skriftsteder.

Herren Jesus Kristus sa at noen mennesker kommer til å gå fortapt. Han sa: «Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen (King James: Hver eneste skapning). Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror skal bli fordømt.» (Markus 16:15-16).

Nei; den ekstreme læren om den endelige forsoning er feilaktig, djevelsk og villedende, og den skader Kristi Legeme. Og jeg ønsket å benytte den som illustrasjon.

For å komme tilbake til dette kvinnespørsmålet: Kan du ikke se at det er mulig å gjøre det samme her? Da en mann prøvde å få fram sitt poeng med et bibel vers han klynget seg til, så pekte jeg ut for ham et annet skriftsted. «Vel,» sa han, «det kan ha vært noen unntak. Men det er slik Gud vil ha det.» Nei! Om en tolkning ikke harmonerer med alle andre skriftsteder, så er tolkningen feil.

1 KORINTER BREV 11:5
5 Men hver kvinne som ber eller taler profetisk uten å ha noe på hodet, fører skam over sitt hode. For det er ett og det samme som å være snauraket.

Paulus snakker her om kvinner som ber og profeterer i kirken. Enkelte mennesker tror at det å profetere betyr å preke. Og det er faktisk en av prekingens faser. Hvis du sier et eller annet under Guds Ånds inspirasjon mens du preker, så profeterer du. Nå vel; var Paulus ufornuftig nok, især når han skrev under Den Hellige Ånds inspirasjon, til å fortelle kvinner at de kunne be og profetere (eller til og med preke) i kapittel 11 - og så be dem om å være stille i kapittel 14?

APOSTLENES GJERNINGER 2:16-18
16 Men dette er det som er sagt ved profeten Joel:
17 Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord. Deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer.
18 Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utgyte av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.

Hundrevis av år før Pinsedag profeterte profeten Joel om den da han sa: «Og deretter skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød...» (Joel 3:1). Peter sa på Pinsedag: «Dette er oppfyllelsen av Joels profeti.» Vi lever fremdeles i den samme tids-husholdningen i dag; Den Hellige Ånds tidshusholdning. Gud har utgytt av Sin Ånd over alt kjød; noe som inkluderer kvinner så vel som menn. «...dine sønner og dine døtre skal profetere...» (King James). Døtrene kommer til å profetere så vel som sønnene.

I den første tiden jeg som ung baptistpastor var blant de fullevangeliske, hadde jeg primært fellesskap med dem når det gjaldt guddommelig helbredelse. Jeg stengte på en måte ørene for andre ting de lærte, men jeg visste de hadde en åpenbaring om guddommelig helbredelse som ingen andre kirker jeg kjente til hadde. Jeg hadde blitt helbredet ved Guds kraft, og hadde stått i tro alene; så da jeg fant disse folkene ble min tro styrket ved å ha fellesskap med dem. Som baptistpastor pleide jeg å gå på hvert eneste Full Gospel-møte som jeg kunne komme meg til.

Noen av kollegaene mine blant baptistene advarte meg mot disse pinsevennene. Det var spesielt en mann dette gjaldt, en som var uteksaminert ved et baptistseminar; jeg hadde kjent ham hele livet. Han sa følgende til meg en kveld mens vi diskuterte dette i timesvis: «Du burde være forsiktig nå, med å gå i lag med de der Full Gospel-folkene. Jeg skal innrømme at de er gode mennesker. Og jeg skal innrømme at de lever et strengere og mer rettskaffent liv enn det de fleste i menigheten vår gjør.

Men,» advarte han, «den der tungetalingen er av djevelen.»
«Er den det?»
«Ja, det er den.»
«Nå vel,» sa jeg, «det virker litt pussig på meg at folk kan ha noe fra djevelen som hjelper dem til å leve et bedre liv. Slik jeg er i stand til å bringe det på det rene, så gjør djevelens gjerninger folk verre og ikke bedre.»

(Jeg forsto ikke det å tale med tunger den gang slik jeg forstår det nå, men istedenfor å hemme meg, hjalp han meg til å se at det måtte være noe godt.)

«De der pinsevennene,» fortsatte han med å si, «er nødt til å ha feil.»
«Hvorfor det?» spurte jeg.
«De har til og med kvinnelige predikanter.»
«Har de det?»
«Ja. De lar kvinner undervise, vitne, og innta en fremtredende plass midt i gudstjenesten. Og det er galt.»
«Er det det?»
«Ja, det er galt av kvinner å preke, eller ta ledelsen på noen som helst slags måte. Bibelen sier: 'La deres kvinner tie i menigheten...'»
«Våre kvinner gjør ikke det.»
«Å, vel,» sa han, «vi lar dem undervise der borte i søndagsskolebygningen, men ikke i kirken.»
«Det er latterlig!» sa jeg. «Og det er nøyaktig det Jesus sa at jødene holdt på med. De brukte å si følgende: «Åja, Templet er hellig her rett rundt alteret; men resten av det er ikke hellig. Dere kan gjøre hva dere vil der ute. Dere kan selge sauer og bedra folk der ute.' Men Jesus tok en pisk og drev ut pengevekslerne.
«Det der søndagsskole-annekset,» fortsatte jeg, «er like hellig som helligdommen. Og dessuten hva angår det å holde kirke, så er det der hvor to eller tre er samlet at de holder kirke. Det er ikke bygningen. Bygningen er bare et sted å møtes.»

(Menigheten under Den nye pakt er ikke begrenset til noen bygning. Paulus skrev atskillige ganger, som også andre gjorde, om menigheten i huset til den og den. Du kan holde kirke i friluft, på låveloftet, i et lite misjonshus nede i sentrum, i et telt, eller i en svær katedral.)

Fordi jeg var baptist visste jeg at denne bibellæreren trodde at det å «profetere» betydde å preke. Og, som jeg sa, så er det et element av sannhet i det. All profetering er imidlertid ikke preking, og all preking er ikke profetering. Men jeg var klar over at han trodde at når Bibelen omtalte «profetering,» så betydde det preking. Så derfor sa jeg til ham: «Peter siterte Joels profeti på Pinsedag om at så vel døtrene som sønnene kommer til å profetere i denne tidshusholdning. Å profetere betyr å preke, ikke sant? Er det galt av dem å preke?»

«E-E-E. E-E-E. Jeg er nødt til å tenke litt mer på det,» sa han.
«Mens vi nå er inne på dette,» sa jeg, «så la meg si deg noe annet. Vi sender ut kvinnelige misjonærer, og de underviser og preker på misjonsmarken. De underviser kvinner og menn så vel som barn.

En av de siste misjonsmagasinene våre fortalte om en misjonsstasjon hvor det ikke er noen mann. Det er en kvinne som står i spissen for den. I realiteten står hun i spissen for det en ville ha kalt for en lokalmenighet, og vi har stemplet det som godkjent.

«Jeg tror det er ukonsekvent å si til dem: 'Damer, dere kan ikke snakke her borte. Dere kan ikke tale i hovedforsamlingen. Vi vil ikke ordinere dere. (Siden da har noen blitt ordinert. Dette var for nærmere seksti år siden.) Dere må tie. Men vi erkjenner Guds kall over livene deres, så vi skal sende dere til misjonsmarken. Dere kan ikke undervise eller preke til menn her, men det kan dere der borte.» Så sender vi dem til frontlinjene, der det er hardest. Hva er forskjellen,» spurte jeg ham, «på å preke til hedningene der borte og hedningene her?»

APOSTLENES GJERNINGER 1:13-14 (KING JAMES)
13 Og da de var kommet inn, gikk de opp til en øvre sal, hvor både Peter, og Jakob, og Johannes, og Andreas, Filip, og Tomas, Bartolomeus, og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon seloten, og Judas, Jakobs bror oppholdt seg.
14 Alle disse fortsatte i én akkord i bønn og påkallelse, (SAMMEN) MED KVINNENE, og Maria, Jesu mor, og hans brødre.

Det var 120 individer, både menn og kvinner, samlet i Den øvre sal i Jerusalem. Da pinsefestens dag var kommet for fullt, så falt Den Hellige Ånd på dem og de ble alle fylt og alle talte høyt i tunger. Den pinsedagsmorgenen var en av de herlige gangene kvinnene ikke tidde stille!

«Joda,» sier kanskje noen, «men det var på Den øvre sal.» De holdt kirke der like mye som du kan holde kirke i et hvilket som helst auditorium. Rommet utgjør ikke kirken. Det er de individene som er forsamlet for å be og tilbe Gud som gjør det til kirke; om det så skulle være i stua di.

Det må også ha vært kvinner tilstede i Kornelius hus. I sin beretning om det som hendte forteller Peter hvordan en engel fra Gud viste seg for Kornelius og sa til ham: «...Send bud til Joppe etter Simon med tilnavnet Peter! Han skal tale ord til deg som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus» (Apg. 11:13-14).

Nå var det selvsagt slik at hele Kornelius hus besto av mer enn bare menn. Det besto av hans kone, sønner, døtre, etc. Og da Peter kom dit, så holdt de kirke der. Det får så være at det var hjemme i huset deres; de holdt likevel kirke der. Ordet ble forkynt.

APOSTLENES GJERNINGER 10:44-46
44 Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet.
45 Og alle de troende som tilhørte de omskårne, og som var kommet med Peter, ble forferdet over at Den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene,
46 for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud.

Legg merke til at verset ikke sier at de hørte mennene tale og kvinnene tie. Peter ble sendt for å preke til hele husstanden, og vi kan trekke den slutning at siden Den Hellige Ånd falt på alle dem som hørte Ordet, så talte kvinnene så vel som mennene høyt i andre tunger og herliggjorde Gud.

Kvinner som profeterte

Når Guds Ånd kom over Maria, Jesu mor; Elisabet, mor til Johannes; og profetinnen Anna, så forholdt de seg ikke tause. De talte.

LUKAS 1:39-42
39 Men Maria brøt opp i de dager og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Juda.
40 Hun kom inn i Sakarjas hus og hilste på Elisabet.
41 Og det skjedde at da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd.
42 Hun ropte med høy røst...

Når Guds Ånd kom over Elisabet, så talte hun ut med høy røst og begynte å profetere. Herren ga henne et budskap. Når Guds Ånd kom over Maria, så talte hun ut den vakre profetien du kan lese i Lukas 1:46-55.

«Ja,» vil noen si, «men det var i hjemmet. I hjemmet er det greit.»

Når Guds Ånd beveger seg ettersom folk tilber Ham i hjemmet ditt, i stuen din, eller i kirkebygget, så holder du kirke der. Og når Guds Ånd beveger Seg, så fins det faktisk ikke hverken mann eller kvinne, hva angår Gud. Om Guds Ånd kommer over en kvinne, så kommer ikke jeg til å be henne om å tie; hva med deg? Forkynner hun sin preken, så kommer ikke jeg til å be henne om å tie; hva med deg? Å gjøre noe slikt ville ha vært å trosse Guds nåde.

LUKAS 2:36-38
36 Og det var en profetinne der, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme. Hun var kommet høyt opp i årene. Etter sin jomfrutid hadde hun levd sju år med sin mann.
37 Deretter hadde hun levd som enke til en alder av åtti-fire år. Hun forlot aldri templet, men tjente Gud i faste og bønn dag og natt.
38 i samme stund stod også hun fram og lovpriste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.

Bibelen kaller Anna for profetinne, som simpelten er hu-kjønnsformen av ordet profet. Anna talte fritt ut i det vi ville ha kalt for Guds hus.

Paulus ville selvsagt ikke hindre kvinner fra å tale budskap som Ånden hadde gitt dem. For Herren sa: «Deres døtre skal profetere» (King James). Paulus kunne ikke tilbakekalle Herrens ordre ved å si: «Døtrene skal ikke profetere,» kunne ham vel? Og det kan heller ikke noen annen mann gjøre.

Jeg er overbevist om at Paulus her sa: «Jeg tillater ikke ei kone å undervise eller å urettmessig tilegne seg autoritet over sin ektemann.» Likevel er det slik at om ektemannen ikke hadde vært en kristen, så ville han ikke ha vist om noe han kunne undervist sin kone i, og kan hende måtte hun da ha undervist ham. Muligens måtte hun til og med ha vært nødt til å innta den autoritet som egentlig ikke er hennes; for barn trenger å bli lært i hjemmet. Hvis ektemannen ikke inntar sin plass og leser Bibelen og ber med barna, så bør kona gjøre det. Og hun er ikke ulydig mot Gud når hun gjør det.

Men om vi så lar det stå slik det står i King James oversettelsen, «Jeg tillater ikke en kvinne å undervise,» så kan det tenkes at det på den tiden og i den delen av Romerriket ikke var tilrådelig at kvinner underviste. I våre dager, derimot, har til og med de som har inntatt et sterkt standpunkt for å holde kvinner tause i menighetens gudstjenester gitt tilstrekkelig etter til å la dem undervise i søndagsskoler og offentlige skoler.

«Paulus mener imidlertid,» sier enkelte, «at kvinner ikke skal lære menn.»

«Priskilla og Akvilas var ledsagerne til Paulus. De var medhjelpere som han hadde stor glede av. Og Priskilla, en kvinne, lærte Apollos.

APOSTLENES GJERNINGER 18:26
26 Han (Apollos) begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, bad de ham til seg og la Guds vei nøyere ut for ham.

«Vel, å undervise én mann er helt i orden,» hevder kanskje noen.

Men er det helt i orden at en underviser én mann, så er det også helt i orden at en lærer et dusin menn.

Det ville ha vært det samme som å argumentere med at det er OK å stjele en dollar, men galt å stjele fem.

«De kan undervise, ja, hvor som helst unntatt i kirken.» Hvem har sagt det? De holdt kirke der to og tre er samlet i Hans Navn. Jesus spesifiserte ikke hvor de måtte være samlet.

SALME 68:11 (KING JAMES)
11 Herren ga ordet; stort var kompaniet av dem som publiserte det.

SALME 68:12 (NORSK BIBEL '88)
12 Herren gir sitt ord, og stor er skaren av kvinner som kommer med gledesbudskap.

Dette er en profetisk salme. Den omtaler De gode nyheter, Evangeliet, og den tiden vi lever i. Det har bekymret noen av dem som er motstandere av kvinners tjenestegjøring å ha fått vite at det hebraiske ordet som er oversatt «kompani» (King James) er feminint. Ikke bare er det et hunkjønnsord; det er et ord som betyr kvinner. Slik lyder Isaac Leeser oversettelsen som er basert på den opprinnelige hebraiske grunnteksten:

SALME 68:11 (LEESER)
11 Herren ga (glade) nyheter; de blir publisert av de kvinnelige budbærerne, en tallrik hærskare.

Når alt kommer til alt var den første som gikk og fortalte de gode nyhetene om Jesu oppstandelse en kvinne; og å preke betyr å gå og fortelle. Jesus sa til henne: «Gå og fortell..» Helt siden den gang har de holdt på med nettopp det, og det bør de fortsette med å gjøre.

Bør kvinner gi gjensvar på kallet?

«Vil du gi din sanksjon til en fullstendig ordinasjon av kvinner til Evangeliets tjeneste?» ville noen hatt lyst til å spørre meg om. «Kan de fylle apostelens, profetens, evangelistens, pastorens og lærerens embeter?»

Vi leser om Anna, som Bibelen kaller for profetinne. Den sier ikke bare at hun profeterte; den kaller henne for profetinne. Der er det en forskjell.

Jeg personlig, og dette er det jeg selv mener om saken, ser ikke noe galt i at en kvinne fyller en hvilken som helst av embetene i menigheten. Jeg tror imidlertid at det vil være vanskeligere for en kvinne å stå i pastor embetet. Likevel innser jeg at Gud vil bruke dem også her.

Ei eldre venninne av oss, som i flere år var ordinert som predikant og evangelist innenfor fortalte min kone og meg følgende opplevelse.

Hun sa: «Vi eide en ganske stor andel ubesatt mark bakom huset vårt, og om sommeren pleide jeg å sette ut noen stoler og holde friluftsmøte. Mange folk som bodde på vår side av byen kom og ble frelst. Og fordi jeg mer eller mindre hadde ledet dem til Gud, så fortsatte vi bare med dette og fikk bygd et kirkebygg. Snart gikk virksomheten virkelig godt; vi hadde nesten 200 stykker i søndagsskolen. Og da overlot vi den til Assemblies of God. Selv tror jeg egentlig ikke på kvinnelige pastorer, men fordi jeg hadde evangelisert og fordi de hadde blitt frelst under min tjeneste, så var det lettere for meg å få bygd en menighet ut av dem.

«En liten stund senere, under 2. verdenskrig, så kom distrikts forstanderen til Assemblies of God til meg med en forespørsel. Du husker hvordan det var under krigen, når folk pleide å flytte fra mindre byer til større byer for å kunne arbeide i fabrikker som laget forsvarsvåpen. Han sa til meg: "Vi har et nytt kirkebygg her borte, og nesten hele forsamlingen har flyttet. Det er bare en håndfull igjen, og de kan ikke underholde en pastor og samtidig foreta innbetalingene. Det ser ut som om distriktet blir nødt til å foreta innbetalingene, ellers kommer de til å miste eiendommen. Kan du ta over den menigheten?"

Dette paret var i forsikringsbransjen og hadde sin egen inntekt. Hun trengte derfor ikke å være avhengig av menigheten for underhold, så hun sa til ham: «På grunn av nødsituasjonen skal jeg ta over den for en tid. Jeg tror ikke på kvinnelige pastorer, men jeg underlegger meg dere kretsbrødrene og ektemannen min, og så drar jeg dit.»

Det var ikke langt unna hjemmet hennes. Alt hun primært var nødt til å gjøre var å preke til den lille gruppa som var igjen. Men Gud velsignet den, og den begynte å vokse. Det var bare et dusin mennesker der da hun gikk dit, men snart var bygningen full. Og kretsen trengte ikke å foreta noen av innbetalingene.

Hun sa: «Mange mennesker ble frelst der, men jeg pleide ikke å døpe dem. En nabo pastor brukte å komme og døpe dem. Jeg prekte heller ikke i noen begravelser.»

Hun prekte og lærte under Guds Ånds salvelse, forstår du, og Gud brukte henne. Men hun tilegnet seg ikke på en urettmessig måte autoritet og kommanderte heller ikke noen.

En annen kvinnelig predikant som nå er pensjonert, var en evangelist som ble mektig brukt av Gud. Ektemannen hennes var ikke predikant; han var entreprenør. Hun holdt på med preking før han giftet seg med henne. Han bygde hus og ble ganske velstående. Hun bygde menigheter. Hun pleide å gå til små byer der det ikke var noen fullevangelisk menighet. Her satte hun opp et telt eller hadde friluftsmøte. Hun var i stand til å vinne de fortapte. Guds hånd var over henne. Hundrevis ble frelst gjennom hennes tjeneste, og jeg kan komme på ca. sju menigheter som enda er i virksomhet; menigheter som så dagens lys gjennom hennes tjeneste.

«Alt det der er galt,» protesterer kanskje noen. Om det hadde vært galt, så er jeg sikker på at Gud ville ha tilgitt henne for at hun fikk hundrevis av mennesker frelst og satte i gang sju menigheter! Men neida, det var ikke galt. Hun hadde Guds kall over seg og hadde evnen til å preke der hvor andre ikke hadde det. Hun dro inn, folk ble frelst, og så ble det etablert en menighet. Ektemannen hennes pleide så å ha tilsyn med den og sørge for å få bygd et kirkebygg. Hun brukte å bli der til menigheten var kommet i gang; noen ganger ble hun der ett år, andre ganger to år. (Apostelen Paulus ble noen ganger værende hos en gruppe så lenge som tre år.) Så pleide hun å gi menigheten over til en mann som (kunne være) pastor, og deretter fortsatte hun på et annet sted.

Hun sa følgende: «Alt jeg egentlig gjorde var å preke. Vi hadde et styre som besto av menn, og ektemannen min brukte å komme sammen med dem. Han tok til og med alle innledningene i møtene.»
Hun tilegnet seg ikke på en urettmessig måte autoritet over noen som helst.

P. C. Nelson, som har vært uvurderlig for meg med sine notater angående dette emnet, sa følgende:
Jeg tror at det vanligvis er best å ha gudsbegavede menn i spissen for våre kirker og institusjoner. Men om sådanne ikke kan oppdrives i et tilstrekkelig antall, så la oss kalle søstrene til aksjon. Tenk hvor mange glimrende virksomheter som har blitt bygd opp ved hjelp av den oppofrelse som gudfryktige kvinner har nedlagt i sine innviede krafttak, uten noe særlig hjelp eller oppmuntring fra menn heller.
Skal slike kvinner som Gud helt åpenbart har kalt og utrustet med naturlige gaver og Åndens Gaver oppleve å bli trykket ned med jernhånd? Om Gud har kalt dem, hvem er da vi at vi skulle trekke kallelsen tilbake? La Gud sende dem ut, for det er Han som har kalt dem. Og når Han blir klar til å kalle dem inn, så la Ham kalle dem inn. Jeg tror enkelte menn tror at de er Gud, men det er de ikke, og det trenger de å finne ut.

Deretter ga Dad Nelson dette rådet, som jeg synes er glimrende:
Til våre søstre som preker, underviser og til og med tjenestegjør som pastorer, evangelister, og misjonærer, vil vi komme med dette råd: Når det er mulig, så få en broder til å foreta dåpshandlingen, og vær fornøyd med hvilken stilling som helst Herren åpner for deg. Tjen Ham ydmykt og blidt og trofast der, helt til Han kaller deg av felten.

Konklusjon

Misjonærer forteller oss at i østblokklandene, spesielt før 2 verdenskrig, var ikke de kvinnene som var fattige og analfabeter i stand til og fullt ut forstå meningen med det Evangeliske budskapet.

Med jevne mellomrom brukte de å avbryte møtet med tåpelige og uærbødige spørsmål. De pleide å tale rett ut og spørre om sånne ting som hvor mye misjonærens klesdrakt kostet eller hvilken hensikt et eller annet antrekk hadde.

Det kan muligens ha vært slik at Paulus rettet enkelte av sine restriksjoner mot en lignende situasjon i Korint, hvor historien forteller oss at kvinnene som samfunnsklasse ble holdt uvitende. 

I den første tiden etterat jeg hadde kommet inn i pinsekretser, leste jeg med stor interesse Charles E. Robinsons skrifter. Han sa: «Jeg tror en kan si og bringe på det rene at det fins absolutt ingen bibelske skillelinjer som er basert på kjønn hva angår det å praktisere tilbedelse eller for den saks skyld drive forretningsvirksomhet. Hos Gud fins det hverken mannlig eller kvinnelig, bare folk... Den skillelinje Gud streker opp er ikke en skillelinje basert på kjønn men på ekteskapelig status.»

Når det gjelder Menigheten, åndelige ting og Kristi Legeme, så fins det ingen skillelinjer mellom menn og kvinner. Hva angår Gud er det ingen forskjeller.

Det er her mange har tatt feil. De har gjort det til et mann-og-kvinne-anliggende, når det i virkeligheten ikke er det. Det er et ektemann-og-kone-anliggende.

Mannen er ikke overhode for kvinnen i menigheten. Ektemannen er overhode for kona i hjemmet.

GALATER BREVET 3:26-28 (KING JAMES)
26 For dere er alle Guds barn ved tro på Kristus Jesus.
27 For så mange av dere som har blitt døpt inn i* Kristus har ikledd seg Kristus.
28 Der fins hverken jøde eller greker, der fins hverken bundet eller fri, der fins hverken mannlig eller kvinnelig; for dere er alle ett i Kristus Jesus.

Artikler om kvinnespørsmål:

Var Paulus en kvinne hater?

Er mannen kvinnens overhode?

Må konen alltid adlyde sine ektemenn?

Må kvinner tie i menigheten?

Må kvinner ha tildekket hode i kirken?

Kan kvinner pynte seg i fine klær og bære smykker?

Se igjennom kjærlighetens øyne

Gud ønsker at vi skal se mennesker i gjennom kjærlighetens øyne. Altfor ofte, dømmer vi andre uten å kjenne deres historie - de kampene de har vært gjennom, hvordan de ble oppdratt og dagens utfordringer de kan stå overfor.

Vi er raske til å si: «Han er jammen uvennlig. Hun bør ikke bruke det. Jeg vet ikke hvorfor de oppfører seg sånn. "Det er en grunn til at folk er som de er. Det er derfor det er viktig å ta tid å bli kjent med andre. Romerne 15:1 sier, "Vi som er sterke, som er modne, skylder å bære de som er svake." Dette betyr at i stedet for å dømme andre, bør vår holdning være "Gud, hvordan kan jeg hjelpe denne personen til å komme høyere opp?

Hvordan kan vi være med på å få dem til å føle seg mer elsket, akseptert og sikre? "Verden er full av mennesker som trenger noen som forstår. Kan du være det for noen i dag? Kan du gjøre valget å elske andre tilbake til helhet? Det som ligger Guds hjerte nærmest er å hjelpe mennesker som er skadet og såret. Bli en som Vandrer i Guds kjærlighet og nåde i stedet for dom og fordømmelse, da kan du være en katalysator for endring i livene rundt deg. Og når du utvider barmhjertighet og forståelse for andre, vil Gud sørge for at Hans barmhjertighet utvider seg i ditt eget liv.

Her legger jeg ved prekenen til Joel Osteen som jeg anbefaler alle å lytte til.
Klikk på play ikonet: #494 - Seeing Through Eyes of Love