søndag 15. mai 2011

Må kvinner tie i menigheten?

1 Kor 14:34-36 La deres kvinner tie i menigheten. For det er ikke tillatt for dem å tale; men de er befalt å være under lydighet, slik også loven sier.
Og om de vil lære noe, (så) la dem spørre sine ektemenn hjemme. For det er en skam for kvinner å tale i menigheten.
Hva? Kom Guds ord ut ifra dere? Eller kom det kun til dere?


Som jeg tidligere har nevnt, er det i klassisk gresk kun ett ord for «mann» og ett ord for «kvinne», og altså ingen ord for ektemann og kone. En må avgjøre fra tekstsammenhengen hvorvidt en tekst omtaler kvinner generelt eller om den spesifikt omtaler koner.

Vers 34, for eksempel, omtaler ikke alle kvinner. Det er ikke mulig, for neste vers sier nemlig: «Om de vil lære noe, la dem spørre sine EKTEMENN...» Alle kvinner har ikke ektemenn. Ugifte kvinner er så visst ikke inkludert i denne teksten. Det greske ordet gyne skulle ha blitt gjengitt her som «koner.» «La deres koner tie...»

A. S. Worrell oversetter disse versene slik: «La hustruene tie i forsamlingene; for det er ikke tillatt (for) dem å tale, men la dem være i underkastelse, som også loven sier. Og, om de ønsker å lære noe, (så) la dem spørre sine egne ektemenn hjemme; for det er en skam for en hustru å tale i en forsamling.»

Den andre berømte teksten angående dette emnet ligner mye på den vi allerede har nevnt.

1 TIMOTEUS BREV 2:11-15 (KING JAMES)
11 La kvinnen lære i taushet med all underkastelse.
12 Men jeg tillater ikke en kvinne å undervise, eller å urettmessig tilegne seg autoritet over mannen, men (hun skal) være i taushet.
13 For Adam ble formet først, deretter Eva.
14 Og Adam ble ikke bedratt, men kvinnen som ble bedratt ble i overtredelsen.
15 Ikke desto mindre skal hun bli frelst/reddet/utfridd i (igjennom) barnefødingen, om de fortsetter i tro og kjærlighet og hellighet med beherskelse/nøkternhet.


Husker du disse tingene om tekstene våre vil det hjelpe deg til å forstå dem: (1) Paulus snakker ikke her om alle kvinner, men om koner. (2) Han snakker her om å lære noe og stille spørsmål
(1 Korinterbrev 14:35; 1 Timoteus brev 2:11).

Oversett heller det greske ordet gyne til «kone» istedenfor «kvinne,» så vil disse tekstene bli forståelige for deg. I 1 Timoteus brev refererer Paulus til Adam og Eva, en ektemann og ei kone. Han tar for seg et ektemann-og-kone - anliggende.

Det er nemlig egentlig ikke så farlig at kvinner i alminnelighet dikterer, dominerer, og urettmessig tilegner seg autoritet over menn i alminnelighet. Men koner har blitt kjent for å underlegge seg sine ektemenn på en svært nedverdigende måte. Og Paulus sier her at kona ikke skal diktere sin ektemann, eller urettmessig tilegne seg autoritet over ham.

Kvinnene på den tiden hadde lite eller ingen utdannelse. Paulus rådet konene til å spørre sine ektemenn hjemme dersom de ville lære noe, og med det antyder han at mennene var bedre informert enn kvinnene.

Akk ja, dette er ikke alltid sant nå til dags. Mange kvinner ville ha dødd i håpløs uvitenhet om grunnprinsippene i vår hellige tro dersom de hadde stolt på de råe, uferdige, skadelige og villfarende idéene ektemennene deres var i stand til å kommunisere til dem.

Bibelfortolkningens lov

Hvert eneste skriftsted må tolkes i lys av hva andre skriftsteder sier om det samme emnet. Det må harmonere med alle andre skriftsteder.

Det har oppstått mye vranglære som en følge av at en har ignorert denne loven om fortolkning. Det er slik folk har fått problemer med det emnet vi holder på med her, så vel som andre emner. Den tolkning vi tillegger våre bibeltekster må være i overensstemmelse med alle andre skriftsteder.

En kan løfte vers ut av sammenhengen, ignorere loven om fortolkning, og få dem til å si hva som helst du ønsker at de skal si.

Det har vært vidunderlige, elskverdige mennesker som var døpt med Den Hellige Ånd og for en tid var store vitner som var til stor velsignelse for andre. Men så rotet de seg inn i vranglære fordi de ikke tolket Skrift i lys av Skrift.

En av disse fortalte meg hvordan Gud hadde brakt ham en stor åpenbaring. (Det å få åpenbaring om noe er greit nok det dersom åpenbaringen er på linje med Ordet. Er den ikke det, så glem den.) Han trodde at han hadde en stor åpenbaring som ingen annen kjente til. Men noen av oss har vært i Pinsen temmelig lenge, og vi har sett visse ting komme og gå rett som det er.

Slik var det med åpenbaringen hans. De pleide å sette flere forskjellige fine navn på den: Gjenopprettelse, Evig Gjenopptakelse, Endelig Forsoning, etc. Kjernen i dette var at alt kommer til å bli gjenopprettet, og at alle kommer til å bli frelst. En av disse gruppene lærte at til og med onde ånder, og muligens djevelen, ville bli frelst. Og de plukket ut noen få bibel vers som de tror sier dette.

En annen mann, med den samme åpenbaringen, var så begeistret da han fortalte meg hva han hadde «funnet i Bibelen.» Jeg merket på pusten hans at han hadde drukket, og han bannet og misbrukte Guds navn mens han snakket. Men han var så lykkelig og lo idet han fortalte meg følgende: «Predikanten vår forkynte - og jeg har funnet i Bibelen at det er sant - at alle kommer til å bli frelst. Det har ikke noe å si hva du gjør. Er ikke det vidunderlig! Bibelen sier at alt er mulig for Gud, vet du. Og Bibelen sier at Gud ikke vil at noen skal gå fortapt. Er alt mulig for Gud?»

«Ja,» svarte jeg.
«Er Gud allmektig? allvitende? fullstendig vis?»
«Ja.»
«Kan Han gjøre hva som helst?»
«Ja.»
«Vel, Han har rett og slett sagt at Han ikke vil at noen skal gå fortapt, så derfor kommer ingen til å gå fortapt. Alle vil bli frelst! Jeg har vært så begeistret siden jeg fant ut det.»

En fullevangelisk predikant som i mange år hadde en ekte tjeneste i å få folk frelst og døpt i Den Hellige Ånd rotet seg inn i den samme vranglæren. «I flere år,» sa han, «trodde jeg at min alkoholiserte onkel som døde idet han forbannet Gud, gikk til helvete. Men nå har jeg funnet ut at han gikk til himmelen. Han er frelst fordi Gud ikke vil at noen skal gå fortapt, og Gud er allmektig. Jeg pleide å snakke med ham for flere år siden om å ta imot Kristus, men han forbannet meg hver gang og sendte meg avgårde. Han avla i sannhet aldri en bekjennelse av Kristus. Men jeg vet nå at han gikk rett igjennom til herligheten.»

Du kan se at de bruker skriftsteder, ikke sant? For Gud er alt mulig (Matteus 19:26; Markus 10:27). Gud vil ikke at noen skal gå fortapt (2 Peters brev 3:9). Kan Gud gjøre hva som helst? Er Han allmektig? Javisst! Men de har overbetont poenget. De harmonerte ikke disse skriftstedene med andre skriftsteder.

Herren Jesus Kristus sa at noen mennesker kommer til å gå fortapt. Han sa: «Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen (King James: Hver eneste skapning). Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror skal bli fordømt.» (Markus 16:15-16).

Nei; den ekstreme læren om den endelige forsoning er feilaktig, djevelsk og villedende, og den skader Kristi Legeme. Og jeg ønsket å benytte den som illustrasjon.

For å komme tilbake til dette kvinnespørsmålet: Kan du ikke se at det er mulig å gjøre det samme her? Da en mann prøvde å få fram sitt poeng med et bibel vers han klynget seg til, så pekte jeg ut for ham et annet skriftsted. «Vel,» sa han, «det kan ha vært noen unntak. Men det er slik Gud vil ha det.» Nei! Om en tolkning ikke harmonerer med alle andre skriftsteder, så er tolkningen feil.

1 KORINTER BREV 11:5
5 Men hver kvinne som ber eller taler profetisk uten å ha noe på hodet, fører skam over sitt hode. For det er ett og det samme som å være snauraket.

Paulus snakker her om kvinner som ber og profeterer i kirken. Enkelte mennesker tror at det å profetere betyr å preke. Og det er faktisk en av prekingens faser. Hvis du sier et eller annet under Guds Ånds inspirasjon mens du preker, så profeterer du. Nå vel; var Paulus ufornuftig nok, især når han skrev under Den Hellige Ånds inspirasjon, til å fortelle kvinner at de kunne be og profetere (eller til og med preke) i kapittel 11 - og så be dem om å være stille i kapittel 14?

APOSTLENES GJERNINGER 2:16-18
16 Men dette er det som er sagt ved profeten Joel:
17 Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord. Deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer.
18 Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utgyte av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.


Hundrevis av år før Pinsedag profeterte profeten Joel om den da han sa: «Og deretter skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød...» (Joel 3:1). Peter sa på Pinsedag: «Dette er oppfyllelsen av Joels profeti.» Vi lever fremdeles i den samme tids-husholdningen i dag; Den Hellige Ånds tidshusholdning. Gud har utgytt av Sin Ånd over alt kjød; noe som inkluderer kvinner så vel som menn. «...dine sønner og dine døtre skal profetere...» (King James). Døtrene kommer til å profetere så vel som sønnene.

I den første tiden jeg som ung baptistpastor var blant de fullevangeliske, hadde jeg primært fellesskap med dem når det gjaldt guddommelig helbredelse. Jeg stengte på en måte ørene for andre ting de lærte, men jeg visste de hadde en åpenbaring om guddommelig helbredelse som ingen andre kirker jeg kjente til hadde. Jeg hadde blitt helbredet ved Guds kraft, og hadde stått i tro alene; så da jeg fant disse folkene ble min tro styrket ved å ha fellesskap med dem. Som baptistpastor pleide jeg å gå på hvert eneste Full Gospel-møte som jeg kunne komme meg til.

Noen av kollegaene mine blant baptistene advarte meg mot disse pinsevennene. Det var spesielt en mann dette gjaldt, en som var uteksaminert ved et baptistseminar; jeg hadde kjent ham hele livet. Han sa følgende til meg en kveld mens vi diskuterte dette i timesvis: «Du burde være forsiktig nå, med å gå i lag med de der Full Gospel-folkene. Jeg skal innrømme at de er gode mennesker. Og jeg skal innrømme at de lever et strengere og mer rettskaffent liv enn det de fleste i menigheten vår gjør.

Men,» advarte han, «den der tungetalingen er av djevelen.»
«Er den det?»
«Ja, det er den.»
«Nå vel,» sa jeg, «det virker litt pussig på meg at folk kan ha noe fra djevelen som hjelper dem til å leve et bedre liv. Slik jeg er i stand til å bringe det på det rene, så gjør djevelens gjerninger folk verre og ikke bedre.»

(Jeg forsto ikke det å tale med tunger den gang slik jeg forstår det nå, men istedenfor å hemme meg, hjalp han meg til å se at det måtte være noe godt.)

«De der pinsevennene,» fortsatte han med å si, «er nødt til å ha feil.»
«Hvorfor det?» spurte jeg.
«De har til og med kvinnelige predikanter.»
«Har de det?»
«Ja. De lar kvinner undervise, vitne, og innta en fremtredende plass midt i gudstjenesten. Og det er galt.»
«Er det det?»
«Ja, det er galt av kvinner å preke, eller ta ledelsen på noen som helst slags måte. Bibelen sier: 'La deres kvinner tie i menigheten...'»
«Våre kvinner gjør ikke det.»
«Å, vel,» sa han, «vi lar dem undervise der borte i søndagsskolebygningen, men ikke i kirken.»
«Det er latterlig!» sa jeg. «Og det er nøyaktig det Jesus sa at jødene holdt på med. De brukte å si følgende: «Åja, Templet er hellig her rett rundt alteret; men resten av det er ikke hellig. Dere kan gjøre hva dere vil der ute. Dere kan selge sauer og bedra folk der ute.' Men Jesus tok en pisk og drev ut pengevekslerne.
«Det der søndagsskole-annekset,» fortsatte jeg, «er like hellig som helligdommen. Og dessuten hva angår det å holde kirke, så er det der hvor to eller tre er samlet at de holder kirke. Det er ikke bygningen. Bygningen er bare et sted å møtes.»

(Menigheten under Den nye pakt er ikke begrenset til noen bygning. Paulus skrev atskillige ganger, som også andre gjorde, om menigheten i huset til den og den. Du kan holde kirke i friluft, på låveloftet, i et lite misjonshus nede i sentrum, i et telt, eller i en svær katedral.)

Fordi jeg var baptist visste jeg at denne bibellæreren trodde at det å «profetere» betydde å preke. Og, som jeg sa, så er det et element av sannhet i det. All profetering er imidlertid ikke preking, og all preking er ikke profetering. Men jeg var klar over at han trodde at når Bibelen omtalte «profetering,» så betydde det preking. Så derfor sa jeg til ham: «Peter siterte Joels profeti på Pinsedag om at så vel døtrene som sønnene kommer til å profetere i denne tidshusholdning. Å profetere betyr å preke, ikke sant? Er det galt av dem å preke?»

«E-E-E. E-E-E. Jeg er nødt til å tenke litt mer på det,» sa han.
«Mens vi nå er inne på dette,» sa jeg, «så la meg si deg noe annet. Vi sender ut kvinnelige misjonærer, og de underviser og preker på misjonsmarken. De underviser kvinner og menn så vel som barn.

En av de siste misjonsmagasinene våre fortalte om en misjonsstasjon hvor det ikke er noen mann. Det er en kvinne som står i spissen for den. I realiteten står hun i spissen for det en ville ha kalt for en lokalmenighet, og vi har stemplet det som godkjent.

«Jeg tror det er ukonsekvent å si til dem: 'Damer, dere kan ikke snakke her borte. Dere kan ikke tale i hovedforsamlingen. Vi vil ikke ordinere dere. (Siden da har noen blitt ordinert. Dette var for nærmere seksti år siden.) Dere må tie. Men vi erkjenner Guds kall over livene deres, så vi skal sende dere til misjonsmarken. Dere kan ikke undervise eller preke til menn her, men det kan dere der borte.» Så sender vi dem til frontlinjene, der det er hardest. Hva er forskjellen,» spurte jeg ham, «på å preke til hedningene der borte og hedningene her?»

APOSTLENES GJERNINGER 1:13-14 (KING JAMES)
13 Og da de var kommet inn, gikk de opp til en øvre sal, hvor både Peter, og Jakob, og Johannes, og Andreas, Filip, og Tomas, Bartolomeus, og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon seloten, og Judas, Jakobs bror oppholdt seg.
14 Alle disse fortsatte i én akkord i bønn og påkallelse, (SAMMEN) MED KVINNENE, og Maria, Jesu mor, og hans brødre.


Det var 120 individer, både menn og kvinner, samlet i Den øvre sal i Jerusalem. Da pinsefestens dag var kommet for fullt, så falt Den Hellige Ånd på dem og de ble alle fylt og alle talte høyt i tunger. Den pinsedagsmorgenen var en av de herlige gangene kvinnene ikke tidde stille!

«Joda,» sier kanskje noen, «men det var på Den øvre sal.» De holdt kirke der like mye som du kan holde kirke i et hvilket som helst auditorium. Rommet utgjør ikke kirken. Det er de individene som er forsamlet for å be og tilbe Gud som gjør det til kirke; om det så skulle være i stua di.

Det må også ha vært kvinner tilstede i Kornelius hus. I sin beretning om det som hendte forteller Peter hvordan en engel fra Gud viste seg for Kornelius og sa til ham: «...Send bud til Joppe etter Simon med tilnavnet Peter! Han skal tale ord til deg som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus» (Apg. 11:13-14).

Nå var det selvsagt slik at hele Kornelius hus besto av mer enn bare menn. Det besto av hans kone, sønner, døtre, etc. Og da Peter kom dit, så holdt de kirke der. Det får så være at det var hjemme i huset deres; de holdt likevel kirke der. Ordet ble forkynt.

APOSTLENES GJERNINGER 10:44-46
44 Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet.
45 Og alle de troende som tilhørte de omskårne, og som var kommet med Peter, ble forferdet over at Den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene,
46 for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud.


Legg merke til at verset ikke sier at de hørte mennene tale og kvinnene tie. Peter ble sendt for å preke til hele husstanden, og vi kan trekke den slutning at siden Den Hellige Ånd falt på alle dem som hørte Ordet, så talte kvinnene så vel som mennene høyt i andre tunger og herliggjorde Gud.

Kvinner som profeterte

Når Guds Ånd kom over Maria, Jesu mor; Elisabet, mor til Johannes; og profetinnen Anna, så forholdt de seg ikke tause. De talte.

LUKAS 1:39-42
39 Men Maria brøt opp i de dager og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Juda.
40 Hun kom inn i Sakarjas hus og hilste på Elisabet.
41 Og det skjedde at da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd.
42 Hun ropte med høy røst...


Når Guds Ånd kom over Elisabet, så talte hun ut med høy røst og begynte å profetere. Herren ga henne et budskap. Når Guds Ånd kom over Maria, så talte hun ut den vakre profetien du kan lese i Lukas 1:46-55.

«Ja,» vil noen si, «men det var i hjemmet. I hjemmet er det greit.»

Når Guds Ånd beveger seg ettersom folk tilber Ham i hjemmet ditt, i stuen din, eller i kirkebygget, så holder du kirke der. Og når Guds Ånd beveger Seg, så fins det faktisk ikke hverken mann eller kvinne, hva angår Gud. Om Guds Ånd kommer over en kvinne, så kommer ikke jeg til å be henne om å tie; hva med deg? Forkynner hun sin preken, så kommer ikke jeg til å be henne om å tie; hva med deg? Å gjøre noe slikt ville ha vært å trosse Guds nåde.

LUKAS 2:36-38
36 Og det var en profetinne der, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme. Hun var kommet høyt opp i årene. Etter sin jomfrutid hadde hun levd sju år med sin mann.
37 Deretter hadde hun levd som enke til en alder av åtti-fire år. Hun forlot aldri templet, men tjente Gud i faste og bønn dag og natt.
38 i samme stund stod også hun fram og lovpriste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.


Bibelen kaller Anna for profetinne, som simpelten er hu-kjønnsformen av ordet profet. Anna talte fritt ut i det vi ville ha kalt for Guds hus.

Paulus ville selvsagt ikke hindre kvinner fra å tale budskap som Ånden hadde gitt dem. For Herren sa: «Deres døtre skal profetere» (King James). Paulus kunne ikke tilbakekalle Herrens ordre ved å si: «Døtrene skal ikke profetere,» kunne ham vel? Og det kan heller ikke noen annen mann gjøre.

Jeg er overbevist om at Paulus her sa: «Jeg tillater ikke ei kone å undervise eller å urettmessig tilegne seg autoritet over sin ektemann.» Likevel er det slik at om ektemannen ikke hadde vært en kristen, så ville han ikke ha vist om noe han kunne undervist sin kone i, og kan hende måtte hun da ha undervist ham. Muligens måtte hun til og med ha vært nødt til å innta den autoritet som egentlig ikke er hennes; for barn trenger å bli lært i hjemmet. Hvis ektemannen ikke inntar sin plass og leser Bibelen og ber med barna, så bør kona gjøre det. Og hun er ikke ulydig mot Gud når hun gjør det.

Men om vi så lar det stå slik det står i King James oversettelsen, «Jeg tillater ikke en kvinne å undervise,» så kan det tenkes at det på den tiden og i den delen av Romerriket ikke var tilrådelig at kvinner underviste. I våre dager, derimot, har til og med de som har inntatt et sterkt standpunkt for å holde kvinner tause i menighetens gudstjenester gitt tilstrekkelig etter til å la dem undervise i søndagsskoler og offentlige skoler.

«Paulus mener imidlertid,» sier enkelte, «at kvinner ikke skal lære menn.»

«Priskilla og Akvilas var ledsagerne til Paulus. De var medhjelpere som han hadde stor glede av. Og Priskilla, en kvinne, lærte Apollos.

APOSTLENES GJERNINGER 18:26
26 Han (Apollos) begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, bad de ham til seg og la Guds vei nøyere ut for ham.

«Vel, å undervise én mann er helt i orden,» hevder kanskje noen.

Men er det helt i orden at en underviser én mann, så er det også helt i orden at en lærer et dusin menn.

Det ville ha vært det samme som å argumentere med at det er OK å stjele en dollar, men galt å stjele fem.

«De kan undervise, ja, hvor som helst unntatt i kirken.» Hvem har sagt det? De holdt kirke der to og tre er samlet i Hans Navn. Jesus spesifiserte ikke hvor de måtte være samlet.

SALME 68:11 (KING JAMES)
11 Herren ga ordet; stort var kompaniet av dem som publiserte det.

SALME 68:12 (NORSK BIBEL '88)
12 Herren gir sitt ord, og stor er skaren av kvinner som kommer med gledesbudskap.

Dette er en profetisk salme. Den omtaler De gode nyheter, Evangeliet, og den tiden vi lever i. Det har bekymret noen av dem som er motstandere av kvinners tjenestegjøring å ha fått vite at det hebraiske ordet som er oversatt «kompani» (King James) er feminint. Ikke bare er det et hunkjønnsord; det er et ord som betyr kvinner. Slik lyder Isaac Leeser oversettelsen som er basert på den opprinnelige hebraiske grunnteksten:

SALME 68:11 (LEESER)
11 Herren ga (glade) nyheter; de blir publisert av de kvinnelige budbærerne, en tallrik hærskare.

Når alt kommer til alt var den første som gikk og fortalte de gode nyhetene om Jesu oppstandelse en kvinne; og å preke betyr å gå og fortelle. Jesus sa til henne: «Gå og fortell..» Helt siden den gang har de holdt på med nettopp det, og det bør de fortsette med å gjøre.

Bør kvinner gi gjensvar på kallet?

«Vil du gi din sanksjon til en fullstendig ordinasjon av kvinner til Evangeliets tjeneste?» ville noen hatt lyst til å spørre meg om. «Kan de fylle apostelens, profetens, evangelistens, pastorens og lærerens embeter?»

Vi leser om Anna, som Bibelen kaller for profetinne. Den sier ikke bare at hun profeterte; den kaller henne for profetinne. Der er det en forskjell.

Jeg personlig, og dette er det jeg selv mener om saken, ser ikke noe galt i at en kvinne fyller en hvilken som helst av embetene i menigheten. Jeg tror imidlertid at det vil være vanskeligere for en kvinne å stå i pastor embetet. Likevel innser jeg at Gud vil bruke dem også her.

Ei eldre venninne av oss, som i flere år var ordinert som predikant og evangelist innenfor fortalte min kone og meg følgende opplevelse.

Hun sa: «Vi eide en ganske stor andel ubesatt mark bakom huset vårt, og om sommeren pleide jeg å sette ut noen stoler og holde friluftsmøte. Mange folk som bodde på vår side av byen kom og ble frelst. Og fordi jeg mer eller mindre hadde ledet dem til Gud, så fortsatte vi bare med dette og fikk bygd et kirkebygg. Snart gikk virksomheten virkelig godt; vi hadde nesten 200 stykker i søndagsskolen. Og da overlot vi den til Assemblies of God. Selv tror jeg egentlig ikke på kvinnelige pastorer, men fordi jeg hadde evangelisert og fordi de hadde blitt frelst under min tjeneste, så var det lettere for meg å få bygd en menighet ut av dem.

«En liten stund senere, under 2. verdenskrig, så kom distrikts forstanderen til Assemblies of God til meg med en forespørsel. Du husker hvordan det var under krigen, når folk pleide å flytte fra mindre byer til større byer for å kunne arbeide i fabrikker som laget forsvarsvåpen. Han sa til meg: "Vi har et nytt kirkebygg her borte, og nesten hele forsamlingen har flyttet. Det er bare en håndfull igjen, og de kan ikke underholde en pastor og samtidig foreta innbetalingene. Det ser ut som om distriktet blir nødt til å foreta innbetalingene, ellers kommer de til å miste eiendommen. Kan du ta over den menigheten?"

Dette paret var i forsikringsbransjen og hadde sin egen inntekt. Hun trengte derfor ikke å være avhengig av menigheten for underhold, så hun sa til ham: «På grunn av nødsituasjonen skal jeg ta over den for en tid. Jeg tror ikke på kvinnelige pastorer, men jeg underlegger meg dere kretsbrødrene og ektemannen min, og så drar jeg dit.»

Det var ikke langt unna hjemmet hennes. Alt hun primært var nødt til å gjøre var å preke til den lille gruppa som var igjen. Men Gud velsignet den, og den begynte å vokse. Det var bare et dusin mennesker der da hun gikk dit, men snart var bygningen full. Og kretsen trengte ikke å foreta noen av innbetalingene.

Hun sa: «Mange mennesker ble frelst der, men jeg pleide ikke å døpe dem. En nabo pastor brukte å komme og døpe dem. Jeg prekte heller ikke i noen begravelser.»

Hun prekte og lærte under Guds Ånds salvelse, forstår du, og Gud brukte henne. Men hun tilegnet seg ikke på en urettmessig måte autoritet og kommanderte heller ikke noen.

En annen kvinnelig predikant som nå er pensjonert, var en evangelist som ble mektig brukt av Gud. Ektemannen hennes var ikke predikant; han var entreprenør. Hun holdt på med preking før han giftet seg med henne. Han bygde hus og ble ganske velstående. Hun bygde menigheter. Hun pleide å gå til små byer der det ikke var noen fullevangelisk menighet. Her satte hun opp et telt eller hadde friluftsmøte. Hun var i stand til å vinne de fortapte. Guds hånd var over henne. Hundrevis ble frelst gjennom hennes tjeneste, og jeg kan komme på ca. sju menigheter som enda er i virksomhet; menigheter som så dagens lys gjennom hennes tjeneste.

«Alt det der er galt,» protesterer kanskje noen. Om det hadde vært galt, så er jeg sikker på at Gud ville ha tilgitt henne for at hun fikk hundrevis av mennesker frelst og satte i gang sju menigheter! Men neida, det var ikke galt. Hun hadde Guds kall over seg og hadde evnen til å preke der hvor andre ikke hadde det. Hun dro inn, folk ble frelst, og så ble det etablert en menighet. Ektemannen hennes pleide så å ha tilsyn med den og sørge for å få bygd et kirkebygg. Hun brukte å bli der til menigheten var kommet i gang; noen ganger ble hun der ett år, andre ganger to år. (Apostelen Paulus ble noen ganger værende hos en gruppe så lenge som tre år.) Så pleide hun å gi menigheten over til en mann som (kunne være) pastor, og deretter fortsatte hun på et annet sted.

Hun sa følgende: «Alt jeg egentlig gjorde var å preke. Vi hadde et styre som besto av menn, og ektemannen min brukte å komme sammen med dem. Han tok til og med alle innledningene i møtene.»
Hun tilegnet seg ikke på en urettmessig måte autoritet over noen som helst.

P. C. Nelson, som har vært uvurderlig for meg med sine notater angående dette emnet, sa følgende:
Jeg tror at det vanligvis er best å ha gudsbegavede menn i spissen for våre kirker og institusjoner. Men om sådanne ikke kan oppdrives i et tilstrekkelig antall, så la oss kalle søstrene til aksjon. Tenk hvor mange glimrende virksomheter som har blitt bygd opp ved hjelp av den oppofrelse som gudfryktige kvinner har nedlagt i sine innviede krafttak, uten noe særlig hjelp eller oppmuntring fra menn heller.
Skal slike kvinner som Gud helt åpenbart har kalt og utrustet med naturlige gaver og Åndens Gaver oppleve å bli trykket ned med jernhånd? Om Gud har kalt dem, hvem er da vi at vi skulle trekke kallelsen tilbake? La Gud sende dem ut, for det er Han som har kalt dem. Og når Han blir klar til å kalle dem inn, så la Ham kalle dem inn. Jeg tror enkelte menn tror at de er Gud, men det er de ikke, og det trenger de å finne ut.


Deretter ga Dad Nelson dette rådet, som jeg synes er glimrende:
Til våre søstre som preker, underviser og til og med tjenestegjør som pastorer, evangelister, og misjonærer, vil vi komme med dette råd: Når det er mulig, så få en broder til å foreta dåpshandlingen, og vær fornøyd med hvilken stilling som helst Herren åpner for deg. Tjen Ham ydmykt og blidt og trofast der, helt til Han kaller deg av felten.

Konklusjon


Misjonærer forteller oss at i østblokklandene, spesielt før 2 verdenskrig, var ikke de kvinnene som var fattige og analfabeter i stand til og fullt ut forstå meningen med det Evangeliske budskapet.

Med jevne mellomrom brukte de å avbryte møtet med tåpelige og uærbødige spørsmål. De pleide å tale rett ut og spørre om sånne ting som hvor mye misjonærens klesdrakt kostet eller hvilken hensikt et eller annet antrekk hadde.

Det kan muligens ha vært slik at Paulus rettet enkelte av sine restriksjoner mot en lignende situasjon i Korint, hvor historien forteller oss at kvinnene som samfunnsklasse ble holdt uvitende. 

I den første tiden etterat jeg hadde kommet inn i pinsekretser, leste jeg med stor interesse Charles E. Robinsons skrifter. Han sa: «Jeg tror en kan si og bringe på det rene at det fins absolutt ingen bibelske skillelinjer som er basert på kjønn hva angår det å praktisere tilbedelse eller for den saks skyld drive forretningsvirksomhet. Hos Gud fins det hverken mannlig eller kvinnelig, bare folk... Den skillelinje Gud streker opp er ikke en skillelinje basert på kjønn men på ekteskapelig status.»

Når det gjelder Menigheten, åndelige ting og Kristi Legeme, så fins det ingen skillelinjer mellom menn og kvinner. Hva angår Gud er det ingen forskjeller.

Det er her mange har tatt feil. De har gjort det til et mann-og-kvinne-anliggende, når det i virkeligheten ikke er det. Det er et ektemann-og-kone-anliggende.
Mannen er ikke overhode for kvinnen i menigheten. Ektemannen er overhode for kona i hjemmet.

GALATER BREVET 3:26-28 (KING JAMES)
26 For dere er alle Guds barn ved tro på Kristus Jesus.
27 For så mange av dere som har blitt døpt inn i* Kristus har ikledd seg Kristus.
28 Der fins hverken jøde eller greker, der fins hverken bundet eller fri, der fins hverken mannlig eller kvinnelig; for dere er alle ett i Kristus Jesus.


Artikler om kvinnespørsmål:


Var Paulus en kvinne hater?

Er mannen kvinnens overhode?
Må kvinner tie i menigheten?

Må kvinner ha tildekket hode i kirken?

Kan kvinner pynte seg i fine klær og bære smykker?


4 kommentarer:

Ingvill T sa...

Dette er fantastisk bra.
Jeg har selv blitt gitt noen retningslinjer fra Herren om dette for å forklare til andre som søker opplysning på området, men din artikkel er meget bred og dyp. Med din tillatelse vil jeg gjerne linke til denne og bruke den videre. Tusen takk skal du ha, og Herren velsigne deg, broder.
Mvh Ingvill Tjomsland

Alt Mellom Himmel og Jord sa...

Hyggelig at artikelen kunne være til hjelp. Du må gjerne linke til denne denne siden Ingvill. Jeg kommer til å ta opp flere av de andre kvinnespørsmålene i bibelen etterhvert. Synd de er så sterkt misforstått, og brukt til å trykke kvinnen ned :)

Alt Mellom Himmel og Jord sa...

Ingvild, du kan sett deg opp som følger av bloggen på høyre side, da får du enkel tilgang til videre undervisning senere når den blir lagt til :)

Jesus lever sa...

Dette var utrolig bra, lett forståelig. Du har virkelig gått i dybden her og det er helt utrolig bra. Takk for denne gode undervisningen, mange kunne trenge den:)