Kristi Lov

En Studie av loven i den nye pakt - Kristi lov

 
I en artikkel som ikke er publisert enda («hvordan skille Guds ord rett»), nevner jeg tre forskjellige grupper av mennesker som Bibelen taler om, og lovene som styrer hver gruppe. Jødene er under Moseloven, hedningene er under loven om samvittighet, og vi, Guds menighet, er under Kristi lov. Hva er Kristi lov? Bibelen bruker mange navn for å beskrive det, og den inneholder bare ett bud: «å elske». I denne artikkelen vil vi bruke litt tid på å studere Kristi lov, som er den eneste loven som gir frihet!

Kjærlighet som er utøst i våre hjerter ønsker åpenbart å leve et liv til behag for Gud. Dette er hvorfor alle de krav som den gamle pakt annonserte vil bli oppfylt for oss som lever i den nye pakts kjærlighet. Om noen mener jeg forkynner lovløshet, er det en stor misforståelse. jeg forkynner en høyere lov: loven i den nye pakt, loven om kjærlighet, frihetens fullkomne lov, den kongelige lov i henhold til Skriften, som bare fungerer når Jesus bor i deg!

Denne fullkomne lov overgår alle kravene i den gamle pakt, men det hele skjer i Åndens nye vesen, ikke i bokstavens gamle vesen. Fariseernes virksomhet med bokstaven har blitt erstattet av den vidunderlige duften av livet som kommer fra det nye livet.

Vi har flyttet ut fra bokstavens smale og trange vei og inn i den herlige friheten i Ånden!

Det nye livet flyter i harmoni mellom hva som er rett og galt av standarder for Gud. Men dette er mer enn treet til kunnskap om å skille mellom godt og ondt - dette er livets tre, skille mellom liv og død. Mange fariseere prøver å gjøre og si de rette tingene, men det er uten liv. Det er ingen aroma av Kristus og det fyller kristne menigheter med livløse doktriner.

Å, hvor glad jeg er at jeg har opplevd det nye livet av Ånden! I Norge hvor de gamle pinse troende pleide å synge, "Gled dere at jeg kom over til Halleluja siden!". Til dette sier mitt hjerte: "Ja og Amen".

Det nye budet

Vi er nye skapninger, vi lever i en ny pakt med et nytt bud.

I den nye pakt har vi et bud i stedet for ti. Dette bud er ikke skrevet "på steintavler, men i menneskes hjerter", 2 Cor 3:3.

John 13:34
Et nytt bud gir Jeg dere, at dere skal elske hverandre. Slik Jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.

1 Joh 3:23
Og dette er Hans bud: At vi skal tro på Hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik Han gav oss bud om.

Nøkkelen til å leve i dette nye budet er at "Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som ble gitt oss", Rom 5:5.

Guds brilliante løsning

Det nye budet er et umulig «krav» om vi skal produsere denne kjærligheten på egen hånd. Da er vi tilbake der vi startet. Da det nye budet verre enn de ti bud fra Sinai Fjellet.

Men løsningen til Gud er strålende! Han selv oppfyller kravet i oss ved å utøse sin kjærlighet i våre hjerter, han gir oss en ny natur når vi går over fra døden til livet. Den nye naturen elsker brødrene, akkurat som 1 Joh 3:17 sier. Og derfor er kravet oppfylt i oss.

Hvis vi skulle ta det første initiativet, at kjærligheten skal begynne med vår innsats, ville kravet være umulig å oppfylle. Det ville være som «Mission Impossible», hvis vi var de som skulle produsere kjærlighet og oppfylle budet om å elske Herren av hele vårt hjerte, og vår neste som oss selv.

Så uten å være gjenfødt, kan dette budet ikke settes ut i praksis. Det er når vi går over fra døden til livet hvor vi mottar kjærligheten, og da er det skrevet på hjertets tavler. Kjærlighet kommer fra Gud. Vi elsker fordi han elsket oss først. Vi tilgir fordi han allerede har tilgitt først. Han døde for oss mens vi ennå var syndere.

Vi elsker fordi Ham elsket oss først

Hør på dette:

1 Joh 4:7-11
7 Elskede! La oss elske hverandre, for kjærligheten er av Gud. Og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud.
8 Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.
9 Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud har sendt Sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham.
10 I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og har sendt Sin Sønn til soning for våre synder.
11 Elskede! Hvis Gud elsket oss slik, så skylder også vi å elske hverandre.

1 Joh 4:19
Vi elsker Ham fordi Han har elsket oss først.

Dette er nøkkelen til den nye bud. Det er ikke oss som elsket Gud - det er Han som elsket oss! Vi elsker fordi han elsket oss først.

Dette dreper religion ved arbeid, og gir Gud all ære. Resultatet er fantastisk. Vi elsker, vi har kjærligheten utøst i våre hjerter, og vi elsker brødrene fordi vi er født av Gud. Hele mirakel er tuftet på hans virke i oss, våre prestasjoner og vår ros er utelukket! Som vi nå lever og gjør etter hans gode vilje, og holder hans bud, er det resultatet av Ham som arbeider i oss både å ville og å gjøre etter hans gode vilje. Nåde over nåde!

Jesus introduserte det, men det nye livet gjorde det mulig

Selv om Jesus introduserte den nye bud i John 13:34, visste han at det var en profeti av tiden som skulle komme etter Golgata. Han visste at dette ikke ville fungere før Ånden ble gitt, fordi det var ved Ånden at Guds kjærlighet ble utøst i våre hjerter.

I Joh 13, 14, 15, 16 og 17, profeterer Jesus om tiden etter pinse. Han refererer stadig til «når han, sannhetens Ånd kommer», og Han bruker uttrykk som «på den dagen», forklarer etc. Johannes det slik:

1 Joh 2:7-10
7 Brødre, det er ikke noe nytt bud jeg skriver til dere, men et gammelt bud, et som dere har hatt fra begynnelsen av. Det gamle budet er det ordet som dere fikk høre fra begynnelsen.
8 Likevel skriver jeg et nytt bud til dere, som er sant i Ham og i dere, fordi mørket blir borte og det sanne lyset skinner allerede.
9 Den som sier at han er i lyset og som hater sin bror, er i mørke inntil nå.
10 Den som elsker sin bror, blir i lyset, og det er ikke noe som fører til anstøt i ham.

Når Johannes forteller at de hadde dette budet fra begynnelsen kan det være at han refererer til det faktum at de hadde dette budet fra den tiden de nylig ble frelst: "Et gammelt bud som dere har hatt fra begynnelsen". Men det kan også være at han refererer til da Jesus innfører dette budet. Men nå er det sant "i Ham og i dere", fordi det er nå at lyset skinner.

I alle fall er det nye bud at vi elsker brødrene. Den som ikke elsker sin bror, blir i mørket.

Et bud i stedet for ti

Nå betyr ikke dette at det gamle testamentets lover er irrelevant i dag. Mange av lovene i det Gamle Testamentets lover faller inn under kategoriene «å elske Gud» og «å elske din neste». Det gamle testamentets lov kan være en god veiviser for å vite hvordan du skal elske Gud og å vite hva som går i det å elske din neste. Samtidig, for å si at Det gamle testamente lover gjelder for den kristne i dag er feil. Det gamle testamentets Lover er en enhet (James 2:10). Enten gjelder alt, eller så gjelder ingenting.

Guds ord forklarer:

Rom 13:8-10
8 Bli ikke noen noe skyldig, uten det å elske hverandre, for den som elsker sin neste, har oppfylt loven.
9 For budene: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke begjære, og hvilket annet bud det skulle være, blir alle sammenfattet i dette ord: Du skal elske din neste som deg selv.
10 Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt. Kjærligheten er altså lovens oppfyllelse.

Gal 5:14
For hele loven er oppfylt i ett ord, nemlig dette: Du skal elske din neste som deg selv!

Så vi har fått ett bud i stedet for ti. Kan du se dette?

Hvis du samtidig har åpenbaring om hvordan du kan motta denne kjærligheten, som vi så på i Rom 5:5, 1 Joh 3:14, og 1 Joh 4:19, da har du funnet svaret på hvordan du kan leve et liv til behag for Gud.

Enkelte ting er individuelt
Dette budet er skrevet i våre hjerter, og på grunn av dette er enkelte ting blitt en individuell sak for oss. F.eks. at noen holder en dag hellig og andre ikke, men ingen skal forakte den andre. I tilknytning til mat står det at en tror han kan bare spise grønnsaker, mens en annen mener han kan spise alle ting. Ingen av dem skal dømme den andre, for alle av oss lever for Herren. Du finner alt dette i Romer brevet 14.

Dette kapittelet lukkes ved å si at alt som ikke er av tro, er synd. Følgelig er det Nye Testamentets bud at vi skal leve i tro og kjærlighet. Det nye budet er kjærlighet, og alt gjort utenfor tro og kjærlighet er synd.

Så du vil finne at Guds bud i Det Nye Testamentet er at du skal vandre i kjærlighet, fordi da vil du oppfylle loven. Den som elsker stjeler ikke. Den som elsker begår ikke ekteskapsbrudd. Den som elsker lyver ikke. Den som elsker begår ikke mord. Den som elsker har oppfylt hele loven, Rom 13:8-10.

Den perfekte lov, frihetens lov

James 1:21-25 (Jak 1:21-25)
21 Legg derfor av all urenhet og alle utslag av ondskap, og ta med saktmodighet imot ordet som er innplantet i dere, og som har kraft til å frelse deres sjeler.
22 Men vær ordets gjørere, og ikke bare hørere som bedrar seg selv.
23 For om noen er en ordets hører og ikke gjør etter det, da er han lik en mann som ser sitt naturlige ansikt i et speil.
24 For han ser på seg selv, går bort, og med det samme glemmer han hvordan han så ut.
25 Men den som ser inn i den fullkomne lov, frihetens lov, og fortsetter med det og ikke blir en glemsom hører, men en gjerningens gjører, han skal være salig i alt han gjør.

Det er her nøkkelen er funnet!
Guds ord er som et speil som forteller oss hvem vi er. Bare tenk på alle versene i Bibelen som snakker om «i Ham», «gjennom Ham», «med ham» osv. Bibelen forklarer hvem vi er i ham fordi han lever i oss og vi i Ham! Når du ser inn i dette, som i et speil og observerer hvem du egentlig er, og etter å gå bort ikke glemmer hva slags menneske du er, men fortsetter å se inn i dette speilet, så vil du se inn i den fullkomne lov av frihet, og du vil bli velsignet i det du gjør. (Link til alle i Ham skriftstedene ligger som link nederst i artikkelen, I Kristus). 

Ikke glemme hvem du er
La oss se på denne setningen igjen: «Straks glemmer hva slags menneske han er».

Dette er et vanlig problem for mange kristne. De glemmer hvem de er i Kristus, og hva de kan gjøre på grunn av ham som bor i oss. Dette er grunnen til at vi må fortsette å observere oss selv i speilet, så vi kan vite «hva slags menneske» vi er. Vi må vite at vi nå er nye skapninger i Kristus, at vi er døde for synden og har blitt reist opp til et nytt liv. Vi er velsignet med all åndelig velsignelser, helbredet ved Jesu sår, sitter med Ham i himmelen, djevelen er under våre føtter, og han som er i oss er større enn han som er i verden.

Dette gjør deg til en seirende. Du er over og ikke under, hode og ikke hale.

Mange kristne har glemt hvem de er, og dette er grunnen til at de ikke opplever å bli velsignet i det de gjør.

Frihetens lov
Dette er et herlig navn på loven som regulerer den troendes liv. Det er mange begreper som beskriver de lover som rådet etter Golgata. Her er noen av dem: livets Ånd lov, troens lov, frihetens lov og Kristus lov, som er budet av kjærlighet.

Frihetens lov kalles den perfekte lov eller «frihetens fullkomne lov». Dette er loven som fører til full frihet. Det er virkelig et navn for den kraft som virker i oss når Ordet får kontroll og vi lever i forløsningens frukt. Derfor, hvis Sønnen får frigjort dere, skal dere virkelig bli fri!

Legg merke til hvordan budskapet om frihet går som en tråd gjennom Ordet.

John 8:32
Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.

John 8:36
Så hvis Sønnen gjør dere fri, da blir dere virkelig fri.

Jesus snakker om friheten fra å leve under syndens trelldom. Paulus underviser om frihet fra synden gjennom hele kapittelet av Romerne 6, og i Romerne 7 sette han oss fri fra loven. I Galater brevet er han er svært bekymret for den frihet vi har i Kristus, Galaterne 2 og Gal 5:1. I brevet til Kolosserne snakker han om frihet fra trelldom, tradisjoner, menneskeskapte bud, filosofier og religiøsitet.

Du er fri fra lovens forbannelse, fri fra mørkets makt, fri fra alt du var en fange av! Det er denne perfekte frihet som gjelder nå. Frihetens lov er den perfekte lov.

Friheten for den enkelte

La oss se på en annen side av denne friheten. Det er en stor forskjell mellom individets stilling i den gamle og den nye pakt. I den gamle pakt måtte man spørre «seeren» (profeten) for å vite om Guds vilje og å motta Guds veiledning. Det var profeten som hadde Guds Ånd, og han kunne lære sin neste og sin bror og si: «kjenn Herren».

Men nå i den nye pakt har enhver troende mottatt Den Hellige Ånd, og «alle skal kjenne Meg, fra den minste av dem til den største av dem», Heb 8:6-12.

Den nye pakt, som er etablert på bedre løfter, har den fordel i at den enkelte har Guds Ånd, og kan bli ledet av Guds Ånd.

Rom 8:14
For så mange som blir ledet av Guds Ånd, de er Guds barn.

1 Joh 2:27
Men den salvelsen som dere har fått fra Ham, blir i dere, og dere trenger ikke at noen lærer dere. Men slik som den samme salvelsen lærer dere om alle ting – og det er sant og ikke løgn –, så skal dere bli i Ham, slik som salvelsen har lært dere.

Dette betyr ikke at vi ikke trenger lærere, fordi Gud utnevnte lærere i menigheten. Snarere betyr det at som et individ, kan du «kjenne Herren» selv. Dette er privilegiet for den troende under den nye pakt.

Artikler om emne:

I Kristus


Kjærligheten er åndens frukt

Kan kvinner pynte seg i fine klær og bære smykker?

Likeså skal kvinnene kle seg sømmelig og pynte seg i ærbarhet og med måtehold, ikke med hårfletninger og gull eller perler eller kostbare klær, men med gode gjerninger, slik det sømmer seg for kvin­ner som bekjenner seg som gudfryktige.
1Tim 2:9-10

Likeså skal dere hustruer underordne dere under deres egne menn, for at også de som er vantro mot Ordet, kan bli vunnet uten ord ved hustruenes livsførsel, når de ser deres rene liv i gudsfrykt.
Deres pryd skal ikke være den utvortes - hårfletninger og påhengte gullsmykker eller fine klær,
men hjertets skjulte menneske, med den uforgjengelige prydelse - en mild og stille ånd, som er dyrebar for Gud.
For slik smykket de hellige kvinner seg i tidligere tider, de som satte sitt håp til Gud. De underordnet seg under sine menn.
1 Pet 3:1-5

Vår Herre Jesus Kristus har autoritet over oss. Og fordi Han er vår Herre, så har Han autoritet til å regulere vår klesdrakt så vel som alt annet som angår oss.

Disse skriftstedene tar for seg en fristelse som har størst til­trekningskraft på kvinner, enda menn ikke er immune mot den. Av denne grunn blir kvinner skilt ut som gruppe av Paulus og Peter for særskilt rådgivning.

I vår tid har vi sett at dette med moter har en større makt over mange kvinner enn det anstendighetssansen har. Til og med verdslige menn har blitt sjokkert over den lettkledte kles­drakten til mange kvinner som gir seg ut for å være kristne. Det er å beklage at mange kvinner heller tilegner seg moter som er designet for og av mennesker med tvilsom karakter, istedenfor å tilegne seg moter fra dem som søker å leve til Guds ære.

Jeg kan ikke se at hverken Paulus eller Peter her fastsetter strikte og jernharde regler, men det er et prinsipp inne i bildet her.

«Men Peter ba kvinner om å ikke flette håret eller gå med gull på seg,» vil noen hevde. (Ifølge min egengranskning var det skikk og bruk å tilbringe mye tid på det å flette håret og legge gull og småpynt i det.) «Han ba dem om å ikke stelle håret,» konkluderer de.

Jeg sier meg enig med predikanten O. B. Braune, som var pastor for Rosen Heights Assembly of God Church i Fort Worth i mer enn 40 år. Han er nå dratt for å være hos Herren. Han sa følgende om dette: «Jeg lærer kvinnene å dresse seg opp og se fin ut for seg selv og ektemennene sine. Jeg sier til dem: 'Du måtte se fin ut for å få ham, og det er best du ser fin ut om du vil beholde ham.'»

Peter sa ikke «IKKE...» For om han hadde sagt: «Flett IKKE håret,» og «ha IKKE på dere gull,» så hadde han også sagt: «Ta IKKE på dere klær.»

Det han sa var: «Deres pryd skal ikke være den utvortes -hårfletninger og påhengte gullsmykker eller fine klær..» (vers 3). Og selvsagt vet vi at han ikke ba dem om og ikke ha på seg fine antrekk eller klær.

På grunn av at dette utgjør en fristelse for kvinner sier han: «Tilbring ikke all din tid på håret ditt. Tilbring ikke all din tid på stelle deg i stand. Tilbring ikke all din tid på antrekk og klær.» (Om enkelte kristne kvinner hadde tilbrakt halvparten så mye tid som de bruker på håret og klærne til å be, faste og søke Gud, så ville de ha vært åndelige kjemper!) Peter forsøker å få fram en balansegang her.

Vi trenger balanse. Menigheten har en tendens til å falle i grøfta på enten den ene eller den andre siden av veien. Vi tren­ger ikke bevege oss mot det ekstreme på noen av måtene; vi behøver å bevege oss midt på veien.

Peters poeng er dette: Tilbring ikke all din tid på det ytre menneske. Men se først og fremst til at det indre menneske pyntes med en mild og stille ånd. Om du pleier mennesket på innsi­den først, så vil du ikke måtte bekymre deg så mye om den karen som er på utsiden.

Da jeg mottok dåpen i Den Hellige Ånd og kom over til pinsevennene, så var Full Gospel - menighetene striktere enn det de er nå. Nesten alle kvinnene hadde langt hår, fordi de hadde blitt lært at de skulle ha det.

En kvinnelig evangelist forårsaket opprør da hun klipte håret, eller «kortklipte» det som de kalte det den gang. Det kan hende enkelte ikke vil være i stand til å forstå terminologien her, men folk fra Texas og Oklahoma vil få tak i bildet når jeg sier at folket «threw conniption fits.» (Dette betyr omtrent «fikk raserianfall»).

Den kvinnelige predikanten sa: «Gud ba meg om å gjøre det.»

«Men Bibelen sier akkurat her,» konfronterte de henne, «at en kvinne skal ha langt hår.»

«Det fins imidlertid andre skriftsteder, skjønner dere. (Skrift må tolkes i lys av Skrift.) Jeg fikk se at Peter sa: Tilbring ikke all din tid på ditt ytre menneske - på håret ditt; men se først og fremst til at det indre menneske pyntes med en stille og mild ånd. Det gikk opp for meg at jeg tilbrakte for mye tid på det lange håret mitt for å få det til å se fint ut. Etterat jeg klipte håret drar jeg bare kammen igjennom det, og så er jeg ferdig. Jeg kan tilbringe tid med Bibelen og tid i bønn. Jeg er faktisk mer åndelig nå og vandrer nærmere Herren enn tidligere. Jeg tilbrakte for mye tid på det ytre menneske.

Her er det nødvendig å få fram en balansegang. Jeg vil si følgende: De kvinner som forkynner Evangeliet bør være sær­skilt påpasselig med å unngå nettopp et slett og usømmelig utseende. (Det kan være klokt av dem som inntar en eller an­nen ledende stilling å helle til konservativt hold når det gjelder klesdrakt og oppførsel.)

Paulus råder kvinner til å ha gode gjerninger istedenfor å gå til ytterligheter når det gjelder disse tingene. En kan med letthet se at om en kvinne hadde tilbrakt for mye tid på enkelte av disse områdene, så ville hun ikke hatt tid til å gjøre gode gjerninger. Peter tilrår pynting av det indre menneske. Det tar tid å pynte det indre menneske. Det hele munner ut i den kamp som er i oss alle mellom kjødet og ånden.

Jeg tror ikke vi trenger å fastsette jernharde regler og lage en liste over ting vi kan og ikke kan gjøre. Vi har heller ikke rett til å påtvinge andre våre meninger og ideer.

Jeg har alltid vært svært konservativ. Det tok min kone de ti første årene av vårt ekteskap å få meg til å fatte hvilken me­ning det hadde å gå med giftering. Jeg likte simpelthen ikke ringer. Men jeg hadde ikke noen oppfatninger når det gjaldt om andre burde gå med ringer; det var ikke min sak. Det er ikke meningen at jeg skal regulere din samvittighet; det er det du som skal gjøre. Det er noe som er imellom deg Gud. La enhver finne ut hva som er rett for ham eller henne når det gjelder dette. Min kone fikk tilslutt overtalt meg til å gå med en enkel gullring, og så ga hun meg en slik en til jul. Jeg begynte å gå med den, og etter hvert likte jeg den mer og mer. Det varte ikke lenge før jeg sa til henne: «Jeg har lyst på en til.» Og så skaffet hun meg enda en ring. (Enkelte ganger har vi forutinntatte, fordomsfulle holdninger angående noe, men så finner vi ut at det ikke på langt nær var så ille som vi trodde.)

Jeg likte ikke damenes øreringer. Jeg var ikke lumpen an­gående det men uttrykte mitt ønske på en så kjærlig måte jeg bare kunne, og min kone gikk ikke med øreringer i de første 25 årene av vårt ekteskap. Men tilslutt ba jeg henne gjøre det hun selv ville, og gå med dem om hun hadde lyst til det. Dette gjaldt nemlig bare hva jeg likte og ikke likte. Jeg kunne ikke se at Gud brydde seg noe særlig. Når alt kom til alt hadde jeg sett at Gud frelste folk i Afrika og døpte dem med Den Hellige Ånd mens de gikk med ring i nesen!

Søster Maria Woodworth-Etter het en fremragende predi­kant i pinsebevegelsens første tid i USA. Hun var født i 1844 og begynte sin helbredelsestjeneste i 1885. Da hun var 70 år hadde hun et telt med 22000 sitteplasser, og hun prekte uten mikro­fon og lydanlegg.

Jeg så en utgave av Dallas Times Herald fra 1911, og akkurat der på forsiden sto det angående møteserien hennes: «Ta pa­raplyene ned, gutter, og kom ut til teltmøtene i Fair Park. Gud helbreder nå de syke slik Han gjorde det på Jesu og apostlenes tid.»

Artikkelen fortsatte med å fortelle hvordan person etter person ble helbredet, og hvordan byens leger nå undersøkte dem både før og etter. Noen av de mest usedvanlige mirakler en noen gang har hørt om fant sted i hennes møter. Den kvin­nen var en kraftstasjon for Gud.

Men hun gikk ikke engang inn i sin tjeneste før hun ble eldre. Gud hadde kalt henne til å preke da hun var ung, men menigheten hennes sa at kvinner burde tie. Hun ville derfor ikke adlyde Gud og kom på den måten ut av Hans vilje. Hun opplevde mange lidelser. Fem av hennes seks barn døde. Var det Gud som drepte dem? Nei. Men på grunn av at hun var i en tilstand av ulydighet så kunne djevelen gjøre dette. Hennes første ektemann døde. Og omsider, da hun nesten var 50 år og selv var nær døden, sa hun: «Okey, Gud. Jeg skal gjøre det. Jeg bryr meg ikke om hva mannfolkene sier, hva menigheten sier, eller hva noen som helst sier. Jeg skal gå å preke og be for de syke.» Da begynte det å gå godt for henne.

På grunn av at hun var en av de ledende pinsepredikantene på den tiden ble hun invitert til å tale på det halvårlige General Council-møtet til Assemblies of God i Stone Church i Chicago, selv om hun ikke tilhørte noen spesiell gruppe blant pinse­vennene. Jeg leste prekenen hennes, og tenkte idet jeg leste den: «Det var i 1916; men tenk hvor godt den ville ha passet i dag!»

Hun talte til disse ledende Full Gospel-predikantene om å ri «kjepphester.»

«Så mange predikanter,» sa hun, «henger seg opp i en ting og rir det som en kjepphest. Noen henger seg opp i klesdrak­ten til kvinner. Det er alt de noensinne preker om, til tross for at det å kle seg på den ene eller andre måten hverken vil få deg til himmelen eller sende deg til helvete. En må forkynne Jesus, få folk frelst og fylt med Den Hellige Ånd, og så la Herren fortelle dem hva de skal gjøre.

«Strid ikke mot andre kirkesamfunn. Strid ikke mot med-kristne,» ga hun råd om. «Forkynn bare Jesus, Korset, Blodet, og Oppstandelsen. Jeg har erfart at Gud vil møte mennesker jeg aldri hadde trodd at Han ville ha nådd, fordi de har en hunger i hjertet. Jeg preker ikke mot noe. Jeg preker for noe.»

Bob Buess var sørstatsbaptist og hjemmemisjonær til de spansktalende i den sørvestlige delen av De forente stater da han mottok Den Hellige Ånd. Han utga i 1974 boka The Pendulum Swings (Pendelen svinger). Han slår fast at hensik­ten med denne boka: «...er å få folk til å dempe seg litt og ta en kikk på den andre siden av forskjellige stridsspørsmål. Hen­sikten er å la pendelen svinge tilbake til Guds perfekte vilje istedenfor å bli opphengt i dogmer og loviskhet.»

Jeg siterer fra kapittel 5, som har tittelen: «The Pendulum Swings Back into Line on Attitudes Toward Women's Dress» (Pendelen svinger tilbake i balanse når det gjelder holdninger overfor klesdrakten til kvinner), og Bobs kommentarer til 1 Pet 3:3-4:

Du må forstå at kvinner blir instruert til å legge vekt på hjertets skjulte menneske istedenfor å legge vekt på ytterligheter i kles­drakten.
ER DET RIKTIG AT EN KVINNE IKKE KAN GÅ MED BUKSE-DRESSER?
Nei, dette er ikke riktig ut ifra en streng tolkning av Ordet. Be over det. La Herren guide deg i dette. Det er dette skriftstedet i virkelig­heten sier:
5 Deut 22:5: «Kvinnen skal ikke ha på seg det som er for­bundet med/hører med til en mann, heller ikke skal en mann ta på seg et kvinneklesplagg; for alle som gjør det er (en) styggedom for Herren din Gud» (King James).
Skriftstedet omtaler at kvinner skal holde seg unna mannsklær, og på samme måte at menn skal avstå fra å gå i kvinneklær. Enkelte homoseksuelle liker å kle seg i kvinneklær. De liker å frem­stille seg som kvinner. Det er min oppfatning at det heller var dette som var problemet snarere enn den troskyldige handlingen det er å gå med det motsatte kjønns klær.
En ting er sikkert: Kvinnen bør være kvinne om hun har på seg langbukser eller kjole.
Tradisjonen sier at kvinner ikke skal gå med bukser. Bibelen sier ingenting som skulle tilsi dette. Om du arbeider sammen med en gruppe mennesker som har et annet syn på kvinner og bukser, så trenger du å tilpasse deg til dem for at du ikke skal bli en anstøtsstein for dem. Hvis du føler at du ikke kan tilpasse deg, så bør du be angående det å gå over til en annen gruppe som deler dine overbevisninger. Kvinners buksedresser er ikke mannsklær, forresten. Dessuten er det slik at på Bibelens tid var det mennene som gikk med skjørt mens kvinnene gikk med bukser. Kanskje kvinnene trenger å ha buksene mens mennene på sin side skulle innta skjørtene. (Ved nærmere ettertanke, så vil jeg helst ikke...)
Det er svært viktig at du følger det du har fred for. Enkelte har en bakgrunn som er preget av en sterk undervisning imot det at kvin­ner skal gå med bukser. Ha på deg det samfunnet ditt tillater deg å gå med, men prøv ikke å tvinge dine synspunkter over på noen som helst andre på en diktatorisk måte. Du kan dele dine overbe­visninger med dem, men krev ikke noe.
1 Pet 3:3-4: «Deres pryd skal ikke være den utvortes - hårfletninger og påhengte gullsmykker eller fine klær, men hjertets skjulte menneske, men den uforgjengelige prydelse -en mild og stille ånd...»
Her blir kvinner formant til å legge vekt på hjertets skjulte men­neske. De skal være kjærlige og feminine. De skal ha en mild og stille ånd ... la det heller være en vektlegging av den ydmyke ånd istedenfor av klesdrakten…Enkelte av de såkalte 'hellige' kvinner hva angår klesdrakten, er blant de mest lumpne kvinner i verden. Det virker som om de har utviklet en helligere-enn-dem-ånd.

Et misjonærpar bodde i det som nå er kjent som Israels land fra 1900 til 1935. Da de kom tilbake skrev de om skikk og bruk i Bibelens land. Det har blitt tatt mange steg i det landet siden Israel kom tilbake, men da denne mannen og hans kone var der, var flere av de eldgamle skikkene fremdeles rådende.

Han poengterte følgende: «Vi har forsøkt å tolke Bibelen i lys av Vestens tenkemåte, når det i virkeligheten er ei bok fra Østen. Vi har erfart at enkelte skriftsteder som betyr en ting for oss, blir tolket på nøyaktig motsatt måte blant disse folkesla­gene. En ting jeg oppdaget som forferdet meg, er at når vi har vært hjemme på permisjon i Amerika har sett Kristus-malerier der Han har på seg kvinneklær. Jo visst har kunstnerne malt ham med kappe, men forskjellen ligger i fargen. Det er visse farger som menn aldri går med, fordi de tilhører kvinner. En­kelte av de folkene som protesterer høyest imot at kvinner går med visse antrekk har et maleri i sitt eget hjem av Jesus der Han har på seg kvinneklær.»

I sin kommentar til 1 Tim 2:9, som er en av våre tekster, sier Bob Buess: «Skriftstedet tar faktisk for seg ytterlig­heter. Det advarer imot ytterligheter. Det er snarere pynt etc. som fordømmes, enn hvilken klestype det er. Enkelte kvinner som er overhengt av pynt behandler kvinner i buksedresser som om de var slanger. Slike kvinner bør være konsekvent med skriftstedet, mildest talt.»

Det er lett å bli ukonsekvent. Jeg har vært på steder hvor de ikke tillot det å ha perler eller pynt på kjolene. Men de pleide å hefte opp det lange håret med pyntenåler som stakk ut overalt. Dette er det samme som å si: «Det er helt i orden at du går med pynt på hodet, men ikke ifra nakken og ned.»

Jeg har kjent predikanter som ville fortelle alle kvinnene nøyaktig hvordan de skulle kle seg; det var hoved emnet deres. De stakkars konene deres fikk knapt nok lov til å se anstendig ut. De var nødt til å gå med langt hår og kunne ikke bruke det grann makeup. Men de samme predikantene dresset seg opp og så fine ut. Når de gikk ut sammen så konene deres ut som om de var mødrene deres!

Artikler om kvinnespørsmål:

Var Paulus en kvinne hater?

Er mannen kvinnens overhode?

Må konen alltid adlyde sine ektemenn?

Må kvinner tie i menigheten?

Må kvinner ha tildekket hode i kirken?

Kan kvinner pynte seg i fine klær og bære smykker?


 

Hva sier bibelen om sex før ekteskapet?

Det finnes ingen direkte hebraiske eller greske ord som brukes i Bibelen som nettopp refererer til sex før ekteskapet. Det er udiskutabelt at bibelen fordømmer ekteskapsbrudd og seksuell umoral, men er sex før ekteskapet det samme som å driver seksuell umoral? Ifølge 1 Cor 7:2, er svaret veldig klart, "ja": "Men siden det er så mye seksuell umoral, bør hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann." I dette verset sier Paulus at ekteskapet er "kuren" for seksuell umoral. 1 Cor 7:2 sier essensielt egentlig at, fordi folk ikke kan kontrollere seg selv med sine partnere og så mange har umoralsk sex utenfor ekteskapet, bør folk gifte seg. Deretter kan de oppfylle sine lidenskaper på en moralsk måte.

Siden 1 Cor 7:2 tydelig inkluderer sex før ekteskap i definisjonen av seksuell umoral, vil også alle de bibelversene som fordømmer seksuell umoral i ordlyden som syndig også fordømme sex før ekteskapet som syndig. Sex før ekteskapet er inkludert i den bibelske definisjonen av seksuell umoral. Det er mange skriftsteder som erklærer sex før ekteskapet å være en synd (Acts 15:20; 1 Cor 5:1; 6:13.18; 10:8; 2 Cor 12:21; Gal 5:19; Eph 5:3; Col 3:5; 1 Thess 4:3; Jud 7).

Bibelen fremmer fullstendig avholdenhet før ekteskapet. Sex mellom en mann og hans kone er den eneste form for seksuelle relasjoner som Gud godkjenner (Heb 13:4). Altfor ofte fokuserer vi på "nytelsens" aspekteter ved sex, uten å erkjenne at det er et annet aspekt, forplantning. Sex innenfor ekteskapet er lystbetont, og Gud laget det slik. Gud ønsker menn og kvinner å nyte seksuell aktivitet innenfor rammen av ekteskap. Høysangene og flere andre skriftsteder (som ordspråkene, Proverbs 5:19) beskrive klart gleden av sex. Imidlertid må paret forstå at Guds hensikt for sex også inkluderer det å produsere barn. Derfor, for et par å engasjere seg i sex utenfor ekteskapet blir dobbelt galt. De nyter nytelser ikke ment for dem, og de ​​tar en sjanse i å skape et menneskelig liv utenfor familiens struktur, som Gud hadde ment for hvert et barn.

Undersøkelser viser at de kristne lever like mye i utenomekteskapelige samliv som verden generelt.

Om Bibelens budskap på sex før ekteskapet ble lystret, ville det være langt færre seksuelt overførbare sykdommer, langt færre aborter, langt færre ugifte mødre og uønskede svangerskap, og langt færre barn som vokser opp uten begge foreldrene i sitt liv. Avholdenhet er Guds eneste policy når det kommer til sex før ekteskapet. Avholdenhet redder liv, beskytter babyer, gir seksuelle relasjoner riktig verdi, og viktigst, ærer Gud.

Synd, seksuell umoral (f.eks. televangelister, skandaler) forårsaker at personer og venner og til og med "utenforstående" tar avstand fra de som praktiserer seksuell umoral, fordi de synes mindre engasjert til lydighet, og mer utsatt for hykleri. Men en kristen som sparer seg selv i lydighet til Gud vinner respekt av dem som ser hans eller hennes liv.

"Men vi elsker hverandre!", vil kanskje noen si. Kanskje det, men hvis man tror på Guds definisjon av kjærlighet, må man innse at kjærligheten er tålmodig og vennlig, den prøver ikke å behage seg selv, heller ikke gleder den seg i det onde, men er alltid håpefull (1 Cor 13:4-7). Sann kjærlighet ville være tålmodig i vente til den riktige tid for sex.

Det ville vært en vennlig gest til fremtidige ektefeller å ikke å skade den ekteskapelig intimitet. Sann kjærlighet ville være uselvisk i å plassere Guds ønsker og andres behov foran seg selv. Den vill ikke gjort den ondskapen å glede seg i ulydighet, den ville heller ikke tvinge en annen til å ikke adlyde Gud. Kjærligheten kan aldri være en grunn for seksuell umoral, snarere bør det være en av de største grunnene til å unngå sex før ekteskapet.

"Men vi skal gift oss allikevel!", er en annen vanlig unnskyldning. Sammen med å være arrogant, vil denne holdning nesten helt sikkert gi oss ett ubesvart spørsmål: Hvis man gir etter for moralsk fristelse før ekteskapet, hva er det da å stoppe ham eller henne fra å gi seg til umoralsk fristelsen når ekteskap er inngått?

Noen bruker 1 Cor 6:16 som en unnskyldning på at nå er de ett i Guds øyne, da er alt det andre bare en formalitet for ekteskap. Men jeg tro ikke dette verset om å ha sex med en prostituert i 1 Cor 6:16 er ment for å illustrere dette på denne måten. Da ville ikke Paulus i samme brev litt lenger frem skrevet 1 Cor 7:2 om at de som lever sammen utenfor ekteskapet, og som praktiserer seksuell umoral, at de først må bli gift.

Da ville det i formaliteten bety at du er gift med alle du har hatt seksuell omgang med. Men Jesus sier i John 4:18 til kvinnen ved brønnen. Du har hatt fem menn, og den du har nå er ikke din ektemann. Om det var sånn at man ble regnet som gift når man bare hadde sex, så ville Jesus sagt; Du har seks ektemenn, eller han du nå er sammen med er din ektemann.

Men hvordan kan en man holde sin sti ren, ved å holde seg til Ditt Ord, Psa 119:9. Som jeg beskrev før så har vi fått kjærligheten, vi er født på ny. Vi har nå fått evnen til å stå løpet ut. Tror du at Gud vil overlate deg til synden når du står synden imot og roper til Gud. Bibelen sier, stå ham imot, så skal synden fly fra deg, 1 Pet 5:9.

1Pet 5:9 Stå ham imot, faste i troen, og vit at deres brødre rundt i verden utstår de samme lidelsene.

James 4:7 Underordne dere derfor under Gud! Stå djevelen imot, og han vil flykte fra dere.

Eph 6:13 Ta derfor Guds fulle rustning på, for at dere kan være i stand til å stå imot på den onde dag og å bli stående etter å ha vunnet seier i alle ting.

Om vi står faste i troen når lysten og fristelsen raser igjennom oss, så vil Gud utfri oss. Vi har Hans ord på dette, og Han vil gjøre det igjen. Dersom noen har falt i denne fristelsen, så kan de be og bekjenne sine synder og omvende seg tilbake til trofastheten til Hans ord. Gud vil ikke svikte deg når du holder deg til Hans ord. Om du sliter med disse tingene, så vil jeg anbefale deg å lese bøker som har med sinnets fornyelse. Det er der kampen står, i ditt sinn. Men nå har vi fått et nytt sinn, og må daglig fornye den, og hver dag ta opp vårt kors.

Opprett små grupper av menn i menigheten. Ha en tydelig agenda: Ærlige om livet! Forplikt dere overfor hverandre. Bekjenn synd for hverandre. Be for hverandre. Lag ordninger dere imellom, der en har mulighet for å holde kontakt i løpet av uka på sms/telefon når vanskeligheter dukker opp. Dette kan bli en avgjørende arena for mange menn der legedom og gjenopprettelse kan inntre.

Celebrate Recovery, er et kristent 12 trinns program (AA) som tilbyr hjelp til alle mennesker som opplever vanskeligheter i sine liv. Angst, depresjoner, smerte, sorg, avhengighet og medavhengighet er bare noen eksempler på hvilke vanskeligheter dette programmet hjelper norske kvinner og menn med i dag: Celebrate Recovery.

Porn Free.org, er en nettside som tar for seg utenomekteskapelig sex og for de som kanskje har forskjellige problemer på dette området som onani og internett pornografi, og som trenger veiledning og støtte: Nettside med resurser til hjelp.

True Love Waits, er en organisasjon som oppfordrer tenåringer til å bære «renhetsringer», signere jomfrudomsløfter og love kyskhet: True Love Waits.

Kjærlighet er en åndens frukt

Siden Guds kjærlighet aldri faller bort, og er en så vesentlig del av en kristens vandring, trenger vi å finne ut mer om denne type kjærlighet. Vi trenger å finne ut hvordan vi skal utvikle Guds kjærlighet og hvordan vi kan få den til å vokse og modnes.

Du trenger å forstå at fordi kjærligheten er en åndens frukt, så kan den vokse og utvikle seg. Frukt vokser nemlig. Når Bibelen snakker om åndens frukt, refererer den ikke til frukten av dåpen i Den Hellige Ånd.

Kjærlighet er frukten av at den menneskelige ånd er blitt født på ny. Du mottar åndens frukt når du blir født på ny. Kjærligheten er i virkeligheten den første åndens frukt som Bibelen nevner.

Gal 5:22-23 ²² Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet mildhet godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet. ²³ MOT SLIKE ER LOVEN IKKE.

Moffats oversettelse sier: «Men Åndens høst er kjærlighet, glede, fred, godt lynne, godhet, gavmildhet, troskap, godhet, selvkontroll Det finnes ingen lov mot dem som praktiserer slike ting.»

The Amplified Bible sier: «... Mot slike ting er der ingen lov [som kan komme med en anklage]» (v. 23). Hvis du vandrer i kjærlighet, kan det ikke bli ført noen anklage mot deg!

I Gal 5:22 bruker oversetterne av King James Version stor bokstav i ordet 'ånd.' Derved ledes vi til å tro at det henvises til Den Hellige Ånd.

Men W. E. Vine-Expository Dictionary of New Testament Words, påpe­ker at det finnes bare ett gresk ord for 'ånd', og det er 'pneuma', som betyr ånde eller ånd.

Derfor er det noen ganger vanskelig å si om Bibelen snakker om Den Hellige Ånd eller den menneskelige ånd, hvis ikke den konkret sier Den Hellige Ånd. Det samme greske ordet, 'pneuma', er nemlig brukt for begge ordene.

Det er innlysende at Bibelen snakker om den menneskelige ånd og ikke Den Hellige Ånd her i 

Gal 5:22. 

Hvordan vet jeg dette?

Still deg selv et spørsmål: Hvor vokser det frukt?

Frukt vokser på grenene, på grunn av livet som kommer fra stammen på treet.

Jesus sa: «Jeg er VINTREET [stammen] dere er GRENENE. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre» (John 15:5).

Hvem er grenene? Den Hellige Ånd? Nei, vi er grenene. Frukten vokser på grenene, ikke på trestammen. Siden vi er grenene, vet vi at åndens frukt henviser til vår gjenfødte menneskelige ånds frukt.

Kjærlighetens frukt produseres fra vår gjenfødte menneskelige ånd på grunn av livet som kommer av at vi blir i vintreet, Herren Jesus Kristus.

Jesus brukte et tre som bilde for å lære oss om den gjenfødte men­neskelige ånds frukt.

l John 15:4 kom Jesus med en forbløffende uttalelse. Han sa: «Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet...» Kjærligheten er den første frukten fra den gjenfødte menneske­lige ånd på grunn av livet som kommer av å bli i Kristi liv inne i oss.

Vi hadde et pæretre i hagen til det lille huset vårt i Garland, Texas. Det var et spesielt pæretre med frukt som var veldig fin til hermetisering. Da jeg gikk ut i hagen og plukket pærer fra dette treet, for at min kone kunne hermetisere dem, så jeg aldri pærene vokse noe annet sted enn på grenene.

Hvorfor vokste frukten der ute på grenen? Fordi den mottok noe fra treets stamme. Livet som var i stammen, fløt ut i grenene.

Derfor kan vi se at åndens frukt er frukten fra den gjenfødte men­neskelige ånd på grunn av Kristi liv i vår ånd.

Dette livet er blitt plantet inn i vår ånd gjennom Guds Ord ved Den Hellige Ånd. Derfor er Guds form for kjærlighet skrevet i våre hjerter og vår ånd.

Dersom vi bare lot denne kjærligheten dominere oss, ville det gjøre en fantastisk forandring i våre liv! På grunn av at kjærligheten er en frukt av den gjenfødte menneskelige ånd, kan den vokse og bli utviklet. På grunn av at Guds kjærlighet er blitt utøst i våre hjerter, er det opp til oss å gjøre noe med denne kjærlighets naturen.

Selv om Guds kjærlighet er i oss, fordi den er blitt utøst i våre hjerter, vil den i virkeligheten ikke fungere eller bli utviklet uten at vi setter den i bevegelse. Det er nemlig opp til oss å utvikle og bruke Guds form for kjærlighet.

Vi kan nære Guds kjærlighet i våre hjerter ved Guds Ord, og bruke den. Da vil den vokse, for kjærlighet er en frukt! Dette er grunnen til at vi kan vokse i kjærlighet. Frukt kan vokse og utvikle seg.

Tenk på det. Frukt blir ikke laget helt moden. Den kommer ikke plutselig til syne helt og fullt utviklet og moden på grenene. Den begynner som en liten knopp, og den må vokse ved å ta til seg liv fra treet - fra treets stamme.

La meg illustrere hvordan kjærlighetens frukt kan vokse, utvikle seg og bli større. Jeg har vært gift i mer enn førti år. Da jeg giftet meg med min kone for mer enn førti år siden, trodde jeg ikke at jeg kunne elske henne høyere enn jeg gjorde den gangen. Men nå, flere og førti år senere, virker det som om jeg knapt elsket henne i det hele tatt den gangen. Nå elsker jeg henne nemlig så mye mere.

Da min kone og jeg giftet oss, lovte vi hverandre at vi alltid skulle være kjærester. Og i dag er vi fremdeles det! Vi har for eksempel utviklet en vane gjennom alle disse årene i ekteskapet. Ved hvert måltid, etter at vi har bedt, kysser vi hverandre alltid. Vi praktiserer en kjærlighetsfull holdning.

Når man praktiserer kjærlighet, fører det meg seg store fordeler. Kjær­ligheten setter alltid den andre først.

Nå er ikke jeg fullkommen. Men jeg har alltid forsøkt å sette min kone først. Gjennom alle disse årene har jeg forsøkt å gjøre det som gleder henne. Når jeg er hjemme, lager jeg for eksempel alltid frokost. Det har jeg gjort gjennom vårt mer enn førti år lange ekteskap. Og når jeg lager frokost, gir jeg alltid min kone det beste egget, det beste baconstykket og det beste ristede brødstykket. Det er nemlig hva kjærligheten ville gjøre.

Naturlig kjærlighet? Nei! Kjødet ville si: «Jeg vil ha det beste bacon­stykket! Jeg vil ha det beste av alt! Jeg vil ha mine rettigheter og min vilje!»

Men jeg nekter å la kjødet dominere meg. Det ville være feil tanke­gang, og jeg vil ikke tillate at feil tankegang dominerer meg. Jeg lar Guds kjærlighet i meg få dominere meg.

Vel, siden Guds kjærlighet har blitt utøst i våre hjerter, må vi la våre hjerter dominere oss. Vi må ikke la våre hoder - vår menneskelige tanke­gang - dominere oss.

Men du forstår at jo mindre dere snakker om deres kjærlighet til hverandre og kommuniserer den til hverandre, desto lenger fra hverandre vokser dere. Dere kunne til slutt vokse så langt fra hverandre at dere plut­selig oppdaget at dere lurte på hvorfor dere i det hele tatt giftet dere med den andre personen.

Dette er den hele og fulle sannheten! Det samme gjelder på det åndelige området. Jo mindre du snakker om Gud, og jo mindre du leser Bibelen eller bekjenner at du elsker Gud, desto mer blekner og stagnerer ditt fel­lesskap med Gud. Etter en stund er det nesten som om du ikke vet om du er frelst eller ikke!

Men jo mer du bekjenner hvor høyt du elsker Gud og Hans Ord, desto mer vil din kjærlighet til Ham vokse og utvikle seg. Og Jesus vil bli mer virkelig for deg.

Gi derfor næring til kjærlighets naturen som er i din ånd, ved å utøve den guddommelige formen for kjærlighet. Dersom du hele tiden utøver den, vil den vokse og utvikle seg.

Kjærlighetens frukt vokser, utvikler seg og øker! Guds kjærlighet øker både ved å bekjenne den og ved å handle på din kjærlighet. Kjærlighet blir åpenbart gjennom ord og handling. Handle etter Guds form for kjærlighet og se hvordan din kjærlighet vokser og øker.

Takk Gud, vi kan vokse i kjærlighet. Frukt vokser nemlig. Men tenk på dette. Guds kjærlighet vil ikke virke skikkelig for oss om vi ikke omsetter den i handling. Kjærligheten vil ikke vokse og utvikle seg uten at vi bruker den. Da er det opp til hver og en av oss å se til at vår kjærlighet blir utviklet ved at vi bruker den.

"Bibelen sier: «Men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut» (1 Joh 4:18). Jeg vet ikke om noen av oss ennå har nådd det stedet hvor vi er fullkomne i kjærlighet. Men takk Gud, vi kan vokse og utvikle oss i kjærlig­het! Takk Gud, vi kan bli fullkommengjort eller modnes i kjærlighet.

Dette betyr ikke at vi kommer til å bli fullkomne i dette livet. Og det betyr heller ikke at vi kommer til å bli fullkommen slik Gud er fullkommen. Men det betyr at vi kan modnes i Guds form for kjærlighet. Og kjærlighe­tens frukt burde i det minste begynne å skyte knopper i våre liv.

Det vil kanskje ta tid for kjærlighetens frukt å vokse. Vi ser kanskje ennå ikke den fullmodne frukten. Men vi kan i det minste se noen knop­per som begynner å komme fram. Og vi kan vite at vår kjærlighet vokser og utvikler seg.

En gang hadde jeg en møteserie, og tre pastorer kom for å besøke mø­tene. Etter møtet gikk vi alle ut for å spise og ha fellesskap med hverandre. Pastorene snakket om emnet Guds kjærlighet.

Jeg bare lyttet til samtalen. Jeg sa ikke så mye. Av og til kan du lære mer ved å lytte, enn ved å snakke. For du vet allerede alt det du vet!

Vel, i alle fall begynte pastorene å snakke om hvor ofte troende mislyk­kes i å vandre i kjærlighet. En av pastorene sa: «Jeg sier dere at vi trenger å be! Vi trenger å be om at Gud må gi oss kjærlighet. Vi har bare ikke den kjærligheten til Gud som vi burde ha!»

Jeg sa ikke noe. Men jeg tenkte med meg selv: «Guds kjærlighet har blitt utøst i våre hjerter. Om et menneske ikke synes å ha kjærlighet, må derfor vedkommende bare lære å vandre i lys av det vedkommende alt har. Det er her problemet ligger.»

Endelig spurte en av pastorene meg: «hva mener du om det?»

Jeg spurte: «Har du virkelig lyst til vite det?»

«Ja!» sa han.

«Vel, om dere ikke har noen kjærlighet, slik dere nettopp satt og sa, da trenger dere å bli frelst!» De så forbløffet på meg - omtrent som om jeg hadde slått til dem med en våt oppvaskklut.

Jeg fortsatte: «Slik dere snakker, så har vi ikke Guds kjærlighet. Men Bibelen sier: 'Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene.' Og om vi er frelst, har vi Guds kjærlighet i våre hjerter, for Bi­belen sier at Guds kjærlighet har blitt utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd» (1 Joh 3:14; Rom 5:5).

Pastoren som hadde stilt meg spørsmålet, så ganske forbauset ut.

Deretter sa han: «Vet du, du har faktisk rett!»

Han sa: «Vet dere hva vi trenger å gjøre? Vi trenger bare å be om at Gud skal gi oss en dåp i kjærlighet. La oss be om at Han vil døpe oss i sin kjærlighet!»

Jeg sa: «Det finnes ikke noe slikt som en dåp i kjærlighet. Kjærlighet er ikke en dåp. Kjærlighet er en frukt av den gjenfødte menneskelige ånd ved Den Hellige Ånds verk i den nye fødsel.

Det er ikke snakk om å trenge å be om at Gud skal sende oss kjærlighet. Han har alt gitt enhver troende et mål av Guds form for kjærlighet. Det er akkurat på samme vis som Han alt har gitt enhver troende et mål av Guds form for tro. Det er bare snakk om å opptenne den og bruke det som alt er på innsiden!»

Jeg sa: «Er du frelst, har du alt et mål av Guds form for kjærlighet. Du kan be til du blir blå i ansiktet om at Gud må gi deg mer kjærlighet. Men kjærligheten du har, vil aldri bli større før du nærer den ved Guds Ord og bruker den slik at den kan vokse. Om du utvikler den, vil den bli større. Gi den næring ved Guds Ord og bruk den. Det er slik du kan få mer av Guds form for kjærlighet. Fordi kjærlighet er en åndens frukt, må den brukes før den vil produsere resultater. Men om du trofast vil bruke Guds form for kjærlighet, vil den produsere mye frukt.»

Guds form for kjærlighet er en frukt. Ordet sier at om vi blir i vintreet, vil vi bære mye frukt
(John 15:18). Om en troende ikke har noen kjærlighet, er det innlysende at vedkommende ikke blir i vintreet og trekker næring fra vintreet slik han eller hun burde gjøre.

Det som ofte skjer, er at troende blir opptatt med naturlige ting, og det er der de holder seg. Derfor benytter de ikke det som alt tilhører dem, slik de burde. De tar seg ikke tid til å bli næret gjennom vintreet ved å ha samfunn med Herren Jesus Kristus og Hans Ord. Dette er årsaken til at vi trenger å sette de åndelige tingene først.

Alt du trenger å gjøre for å vokse i kjærlighet, er å bli i Ham og la Ham bli i deg gjennom bønn, Ordet og samfunn med Ham. Bruk deretter kjærligheten som du har på innsiden. Bli ikke mismodig om alt du nå kan se er noen få knopper av kjærlighetens frukt på grenen. Bare fortsett å bli i Ham. 

Tilbring tid med å vente på Ham og nære deg ved Hans Ord. Da vil den kjærligheten som står i knopp, blomstre og til slutt bringe fram en overflod av frukt til Guds ære.

Å vandre i Ånden er å vandre i kjærlighet

Jeg ønsker å vise deg noe annet om å vandre i Guds kjærlighet. I Galaterbrevet snakker Paulus om å vandre i Ånden. Husk at dette brevet ikke var skrevet bare til en menighet. Dette brevet ble skrevet for å bli lest i alle menighetene i Galatia.

Gal 5:16

¹⁶ Men jeg sier: VANDRE I ÅNDEN! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst.

Mange ganger når troende snakker om å vandre i Ånden, blir de litt drømmende og fjerne. Det virker som om de tror at det å vandre i Ånden, er en slags mystisk opplevelse hvor de på en måte bare svever rundt helt oppslukt av Den Hellige Ånd.

Men å virkelig vandre i Ånden, er meget enkelt. Å vandre i Ånden er å vandre i åndens frukt. Å vandre i Ånden, er å vandre i kjærlighet.

Legg merke til hva Paulus sier om å vandre i Ånden. Først kommer han med en fortegnelse over kjødets gjerninger. Deretter kommer han med en fortegnelse over åndens frukt.

Gal 5:16,18-25

¹⁶ Men jeg sier: VANDRE I ÅNDEN! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst.
¹⁸ Men HVIS DERE BLIR DREVET AV ÅNDEN, DA ER DERE IKKE UNDER LOVEN.
¹⁹ KJØDETS GJERNINGER ER ÅPENBARE. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet,
²⁰ avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier,
²¹ misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.
²² Men ÅNDENS FRUKT er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet,
saktmodighet, avholdenhet
²³ MOT SLIKE ER LOVEN IKKE.
²⁴ De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster.
²⁵ Dersom vi lever i Ånden, da LA OSS OG VANDRE I ÅNDEN!

Paulus sa: «Kjødets gjerninger er åpenbare...» (Gal 5:19). Vi kan også si det på denne måten: «Om dere vandrer i kjødet, vil kjødets gjerninger bli åpenbart, og de vil dominere dere.» Deretter fortsetter Paulus med å ramse opp kjødets gjerninger: Utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag.

Men i Gal 5:22 ramser Paulus også opp åndens frukt: kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholden­het.

Legg merke til hva Paulus sier om å vandre i Ånden: «Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst» (Gal 5:16).

Hvordan vandrer man i Ånden?

Å vandre i Ånden, er å vandre i åndens frukt!

Å vandre i Ånden, er å vandre i kjærlighet!

Med andre ord er det å vandre i Ånden det samme som å vandre i kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet og avholdenhet.

Deretter sier Paulus: «Mot slike er loven ikke.» Når du vandrer i ån­dens frukt, er det ingen lov som kan vitne mot deg. Da vil du oppfylle alle Lovens krav.

For å si det enkelt, kan vi si at å vandre i Ånden, er å vandre i de ni frukter som kommer fra den gjenfødte menneskelige ånden. Dette er kjernen i hva det egentlig vil si å vandre i Ånden.

Bedømmelse ved Ordet - Part 2

Vil du lese del 1 først? Klikk her for del 1.

«Men prøv alt.....» 1 Thess 5:21

Husk alltid på dette: Bibelen underviser oss om at Guds Ånd og Guds Ord stemmer overens. Hver eneste gang Guds Ånd taler til deg, vil det være på linje med Ordet.

Folk har hørt «stemmer» og fått alle slags merkelige «åpenbaringer». Noen mennesker krever alltid å få høre en stemme, eller merkelige svevende følelser.

Du kan og skal prøve disse ting. Du kan prøve om det er galt eller riktig ganske enkelt ved å sammenligne det med Ordet.

En del år tilbake i tid da jeg var på besøk på et sted jeg delte ordet. En kvinne som hadde invitert pastoren, hans kone og meg hjem for å spise aftens med seg, Hun sa, jeg har lyst til å fortelle deg noe som Herren har åpenbart for meg».

Før hun i det hele tatt hadde åpnet munnen, kjente jeg at noe var galt, ved hjelp av det indre vitnesbyrdet. Men hun insisterte på det, og jeg ga meg. Hun hadde jo gjort istand mat til oss i det deilige hjemme sitt, og nå ønsket hun å gi meg denne «åpenbaringen». Hun begynte å beskrive den, og hadde vel holdt på i ca. ti minutter da jeg stoppet henne. Jeg kunne rett og slett ikke holde ut mer.

«Vær så snill,» sa jeg, «vent litt. Det er en Bibel der på bordet ved siden av stolen. Ta og slå den opp på.....» Jeg ga henne et kapitel og vers i det Nye Testamente. «Les der.»

Hun leste, og jeg ga henne et annet vers. Hun leste det også. Jeg viste henne flere skriftsteder. Hvert eneste hun leste motsa det hun hadde fortalt.

«Som du vel forstår, kan jeg ikke godta det du forteller. Det er ikke på linje med denne boken. Derfor kan det ikke være fra Guds Ånd», sa jeg.

«Jammen, jeg fikk det jo da jeg lå ved alteret og ba.»

«Om du så hadde stått på toppen av kirketårnet og bedt, så kan jeg ikke ta hensyn til det. Det er fortsatt ikke riktig, for det stemmer ikke med Guds Ord.»

«Vel, men likevel var det Gud som ga meg det.»

«Nei, det gjorde Han ikke, dette er Hans Ord, og det du har fortalt motsier direkte det Guds Ord sier. Kan du gi meg et eneste skriftsted som underbygger det du har sagt?»

«Nei, men jeg hørte at en stemme talte til meg.»

«Jeg ga deg nettopp fem skriftsteder,» sa jeg, «og med litt mer hodebry kunne jeg ha gitt deg tyve til som direkte motsier det du har fortalt meg.»

«Javel, da,» sa hun, «Bibel eller ikke Bibel, jeg vet at Gud talte til meg, og det kommer jeg til å fastholde.»

Det er ikke stemmer og syner vi skal søke eller følge. Det er Guds Ord vi skal etterfølge.

VÆR IKKE OPPTATT MED Å LYTTE ETTER STEMMER, ELLER SYNER! Ingen vet hvor mange språk (røster) det finnes i verden, og alle språk har sin mening, 1 Cor 14:10.

Vi behøver ikke ta imot noe som ikke kan godkjennes i lyset fra Guds ord. Dette har hjulpet meg mange ganger fra å gå inn på områder som bare skaper forvirring.

Artikler:


Vil du også lese del 1: Klikk her for del 1.

Bedømmelse ved Ordet - Part 1

David Wilkerson sa en gang:

"Jeg er tilfreds, så jeg tenker ikke så mye over hva noen kan ha sagt eller gjort. Jeg vet at jeg kan stå innfor Guds dom og svare for mitt liv.

Jeg har fjernet meg fra den slags profeti som vi somme tider hører fra prekestolen: "Jeg hadde en drøm i natt", eller: "Jeg fikk en profeti", eller: "Jeg hadde en visjon."

Riktignok tror jeg på drømmer, og jeg tror på visjoner. Men mye av det er ikke forankret i Guds Ord. Og når sant skal sies, så har det vært tider da jeg har bommet ganske kraftig. Jeg trodde det var fra Gud, men det var ikke forankret i Ordet.

Derfor er jeg blitt drevet til Guds Ord for å finne et bibelsk prinsipp for ethvert utsagn Herren kaller meg til å komme med.

Det var faktisk slik, at da Gud talte til meg om hva jeg skulle preke om i kveld, sa jeg til ham: "Jeg kan ikke preke om det før du viser meg det bibelske prinsippet. Far, du må føre meg inn i Ordet, fordi jeg ønsker å høre noe fra ditt hjerte og fra ditt Ord."

Hvis profetien ikke er forankret i Guds Ord,kommer du til å tro all slags dårskap. Du kommer til å bli kastet hit og dit av alle slags falske lærdommers vinder og bølger, og du kommer til å falle for all slags profetier som høres gode ut, som høres fantastiske ut, men ikke har snev av sannhet i seg."

Det er noe ALLE burde tenke over når de hører en profeti.

Artikler:

Vil du lese del 2? Klikk her for del 2.

Se igjennom kjærlighetens øyne

Gud ønsker at vi skal se mennesker i gjennom kjærlighetens øyne. Altfor ofte, dømmer vi andre uten å kjenne deres historie - de kampene de har vært gjennom, hvordan de ble oppdratt og dagens utfordringer de kan stå overfor.

Vi er raske til å si: «Han er jammen uvennlig. Hun bør ikke bruke det. Jeg vet ikke hvorfor de oppfører seg sånn. "Det er en grunn til at folk er som de er. Det er derfor det er viktig å ta tid å bli kjent med andre. Romerne 15:1 sier, "Vi som er sterke, som er modne, skylder å bære de som er svake." Dette betyr at i stedet for å dømme andre, bør vår holdning være "Gud, hvordan kan jeg hjelpe denne personen til å komme høyere opp?

Hvordan kan vi være med på å få dem til å føle seg mer elsket, akseptert og sikre? "Verden er full av mennesker som trenger noen som forstår. Kan du være det for noen i dag? Kan du gjøre valget å elske andre tilbake til helhet? Det som ligger Guds hjerte nærmest er å hjelpe mennesker som er skadet og såret. Bli en som Vandrer i Guds kjærlighet og nåde i stedet for dom og fordømmelse, da kan du være en katalysator for endring i livene rundt deg. Og når du utvider barmhjertighet og forståelse for andre, vil Gud sørge for at Hans barmhjertighet utvider seg i ditt eget liv.

Her legger jeg ved prekenen til Joel Osteen som jeg anbefaler alle å lytte til.
Klikk på play ikonet: #494 - Seeing Through Eyes of Love

Slik stopper du sladder, rykter og baksnakking

I antikkens Hellas var Sokrates kjent for å sette kunnskap høyt. En dag traff en bekjent den store filosofen og sa: «Vet du hva jeg nettopp hørte om din venn?"

"Vent litt," svarte Sokrates. "Før du forteller meg noe, ønsker jeg at du lar det passere gjennom en liten test. Den kalles trippel filter test."

"Trippel filter?"

"Det stemmer," fortsatte Sokrates. "Før du forteller meg noe om min venn, kan det være en god idé å ta et øyeblikk og filtrere det du skal si. Det er derfor jeg kaller det trippel filter test. Det første filteret er sannhet. Har du forsikret deg om at det du skal fortelle meg er sant? "

"Nei," sa mannen, "faktisk har jeg bare hørt om det."

"Greit," sa Sokrates. "Så du vet egentlig ikke om det er sant eller ikke. La oss nå prøve det andre filteret, filteret om godhet. Er det du er i ferd med å fortelle meg om min venn noe bra? "

"Nei, tvert imot ..."

"Så," fortsatte Sokrates, "du vil fortelle meg noe dårlig om ham, og du er ikke sikker på at det er sant. Du kan fremdeles bestå prøven, fordi det er ett filter igjen: filteret om nytten. Er det du vil fortelle meg om min venn til noen nytte for meg?"

"Nei egentlig ikke ...??"

"Vel," konkluderte Sokrates, "hvis det du vil fortelle meg hverken er sant eller godt eller enda til nyttig, hvorfor fortelle meg det i det hele tatt?"

TIL ETTERTANKE: Dere som baksnakker..finn en dundyne, klipp hull og rist innholdet ut vinduet. Etterpå går du ut og plukker opp dunen...Umulig oppgave, sier du??
Ja da vet du hvordan det er når du baksnakker, det sprer seg med vinden og kan ikke tas tilbake...!

La oss framsnakke hverandre med positive ord!!! Det finnes alltid noe godt og nyttig å si om andre, som kan være med å løfte andre opp.
Ordsp 25:11 Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid.

Nyttårs løfte eller indre løfter

Når vi nå har gått mot slutten av 2011, vil mange av oss stoppe opp og reflektere. Vi vil stille oss selv spørsmålet. Hva har jeg oppnådd i år? Har jeg vokst som en mann, far, kone, mor eller venn? Har jeg oppnådd noen av målene jeg satt for meg selv?

Det er store og viktige spørsmål å stille, men hvis vi er ærlige, vil mange av oss bli skuffet over vårt svar. Forskning viser at svært få mennesker følger opp med nyttårsforsetter. Stemmer dette for deg i 2011?

Å ha en visjon eller beslutning er viktig. Det klargjør vårt fokus så vi ikke bare lever fra uke-til-uke i en overlevelse modus.

Derfor vil det jeg skriver kanskje overraske deg: Før du gjør noen friske, nye beslutninger, vil jeg oppfordre deg først til å bryte noen gamle!

Jeg snakker om noe større enn et nyttårsforsett, mer intens og åndelig betydningsfullt. Det kalles et "indre løfte". Dette er et høytidelig løfte som du sverger til deg selv i fra ditt hjerte, en ed som kommer fra dypet som et resultat fra sår og skader, eller feile valg.

Jeg vil aldri la noen komme så nær meg igjen.
Ingen vil noensinne styre meg eller fortelle meg hva jeg skal gjøre.
Jeg vil aldri bli så skuffet igjen.

Indre løfter ser ut som dette, løfter du selv gjorde som barn kan påvirke dine tanker, holdninger og handlinger i fra dypet, på en grundig men skjult måte. Jeg vet, for jeg har opplevd det.

Bibelen snakker ofte om velsignelser, forbannelser, og eder. Ord er åndelig kraftfulle og overnaturlig betydningsfulle. Indre løfter kan ha en massiv negativ effekt på ekteskapet ditt, som far eller som venn.

Dine tidligere løfter om aldri å la noen komme nær deg kan hindre følelsesmessig intimitet i ekteskapet ditt i dag eller som venn. Din vilje til å forbli uavhengig og selvstendig kan holde deg fra den gjensidige avhengighet og offer som fører til et sterkt ekteskap eller til relasjoner med andre, og videre et sterkt forhold til Gud.

Hvis dette er tilfelle i livet ditt, må du være klar over dette løfte og behandle det. Be den Hellige Ånd å avsløre disse områdene for deg. Be over dem, og bryt fri fra disse båndene som binder deg til fortiden.

Når du har brutt disse indre løftene, båndene som har holdt deg tilbake vil de falle bort. Du vil bli fornyet og klar til å gå videre inn i et splitter nytt år, full av håp, løfter og vekst. Og kanskje denne gangen, vil du kunne leve opp til de løfter og mål du setter for deg selv i ditt ekteskap, ditt liv eller i relasjoner. Tenk på dette! Bryte negative løfter fra fortiden kan hjelpe deg å oppfylle ditt kall i Gud.

Jeg håper at 2012 er et år med styrket relasjoner og åndelig vekst. Jeg håper det vil bli et år hvor du ikke bare oppleve Guds velsignelser, men lar Gud velsigne andre gjennom deg.

Du og din familie har en stor fremtid, og jeg ber om at du vil være trofast til å gjennomføre de visjoner Gud gir deg for det kommende året.

Det beste i livet, er livet i kjærlighet og oppofrelse. Gud har et mye større ønske om å gi oss av de beste ting, enn våre egne lengsler og ønsker noensinne kan gi utrykk for.