Betraktning

En av de åndelige lover som altfor få av oss kjenner til, er at vår bekjennelser styrer oss. Når vi bruker ordet bekjennelse, tenker folk ofte uvilkårlig på å bekjenne synd. Og bibelen sier jo at “dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast å rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet” , 1 Joh 1:9. Men dette er den negative side ved bekjennelse. Bibelen har mye mer å si om den positive side, bekjennelsen av vår tro. Rom 10:9-10 For dersom du bekjenner Herren Jesus* med din munn og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist Ham fra de døde, skal du bli frelst. For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. Dette viser ikke til bekjennelse av synd. Dette er å bekjenne Jesus. I sitt hjerte tror en, og med sin munn bekjenner en at Jesus er ens Herre. Ordsp 6:2 har du latt deg binde ved din munns ord, har du latt deg fange i din munns ord. Det som vi sier, er vår bekjennelse, og våre bekjennelser, de ord vi sier, s...

DET ER en ulykkelig ting å være avhengig av andres tro. I et omfang er vi alle avhengig av andre, men i dette viktige spørsmålet av livet, bør ingen troende være avhengig av andres evne til å nærme seg tronen. Vi har ikke råd til å stole på andre med viktige saker som vi selv skal kunne møte. Tro er målt ved vår verdsettelse av vår posisjon i fars familie. Når vi kjenner vår plass som et barn, vet våre rettigheter, vet vår rettferdighet, vår evne til stå i Faderens nærvær uten følelse av skyld eller mindreverdighet, når vi vet at vi har en like god stand foran Faderen som Jesus hadde i sin vandring på jorden, da er problemet med tro avgjort. Kol 1:30 skal være et fremtredende Skriftsted i vår daglige vandring. " Av ham er dere i Kristus Jesus, som ble laget til oss visdom fra Gud, og rettferdighet og helliggjørelse, og forløsning." Vi trenger en bevissthet om både Rettferdighet og visdom. Vi trenger å vite at Han nå er vår rettferdighet, og at 2 Kor 5:21, "Ham som ...

For en stund siden under en av mine reiser til Vestlandet kom det frem en historie på en basar: Vedkommende som fortalte, startet med å holde opp en 200,- kr seddel. Salen var fullsatt, og han spurte: “Hvem vil ha denne seddelen?” Flere rakk opp hånden. Han fortsatte: jeg vil gi denne seddelen til noen, men først vil jeg gjøre noe med den. Han krøllet seddelen sammen til en kule, og spurte igjen: “Er det fremdeles noen som vil ha den?” Og flere rakk opp hånden pånytt. Så tok han seddelen, la den på gulvet og tråkket den ned i gulvet. Seddelen var nå både skrukkete og skitten. Er det fremdeles noen som vil ha den?” spurte han. Fremdeles rakk flere opp hendene. “I dag har dere lært en verdifull lekse”, sa taleren. Uansett hva jeg gjør med denne seddelen, er det noen som vil ha den. Det er fordi dere vet at verdien av den er uforandret selv om den er både skitten og skrukkete. Mange ganger i våre liv blir vi “krøllet sammen”, eller tråkket ned i skitten på grunn av avgjørelser som bli...