Betraktning

Les Salme: 48 og 122 (Psa 48:1-14, 122:1-9) Jerusalem er sett på av folk flest som en hellig by. Det er absolutt et religiøst sentrum, og har vært det i århundrer. Tre store religiøse grupper, kristne, jøder og muslimer, ærer det, men de savner alle de virkelige grunnene til dets betydning. Deres interesse stammer fra et sentimentalt hensyn til fortiden, mens Bibelen avslører at byens virkelige betydning fremdeles ligger i fremtiden. Ikke at fortidens historie av Jerusalem skal overses. Den er ofte nevnt i bibelen, og mange viktige hendelser i bibelen skjedde der. Jerusalem ble fremtredende når David, den mest berømte konge av Guds utvalgte folk, Israel, etablerte det som sin hovedstad. I regjeringstiden til Davids sønn, Salomo, erklærte Gud at han hadde valgt Jerusalem for å plassere sitt navn der som vi leser: 2 Ch 6:6 Jeg har utvalgt Jerusalem, for at Mitt navn skal være der… Israel var folket utvalgt av Gud, og gjennom dem erklærte Gud at han ville arbeide ut...

Det Paulus sier i 1 Kor 7, virker motsigende til det Jesus sier i Matt 19. Hvem har rett? Jesus eller Paulus? En teologisk leder sa han ville følge Jesus! Det høres virkelig bra og fromt ut. Selvfølgelig skal vi følge Jesus. Men hvem har rett? Siden bibelen er inspirert av Den Hellige Ånd må begge ha rett. Jesus refererer til budet som ble gitt til Jødene. Paulus henvender seg til menigheten. Det Jesus tolker er kun Mose lov om ekteskap, skillsmisse og gjengifte, og han gjør det til jødene. Paulus bruker kjærlighetens lov når han tar for seg ekteskapet, skillsmisse og gjengifte, og hans publikum er menigheten (se Matt 19 og 1 Kor 7). Der har du svaret. Det er veldig enkelt.  Moseloven ble gitt til Jødene Gud gav Moseloven om ekteskap og skillsmisse bare til jødene. Det var aldri meningen at Moseloven skulle råde i nasjonene som lå rundt dem eller hedningene som levde blant dem. La oss ta for oss moseloven i 5 Mos 24. Deut 24:1-4 Hvis en mann tar...