Betraktning

Siden Guds kjærlighet aldri faller bort, og er en så vesentlig del av en kristens vandring, trenger vi å finne ut mer om denne type kjærlighet. Vi trenger å finne ut hvordan vi skal utvikle Guds kjærlighet og hvordan vi kan få den til å vokse og modnes. Du trenger å forstå at fordi kjærligheten er en åndens frukt, så kan den vokse og utvikle seg. Frukt vokser nemlig. Når Bibelen snakker om åndens frukt, refererer den ikke til frukten av dåpen i Den Hellige Ånd. Kjærlighet er frukten av at den menneskelige ånd er blitt født på ny. Du mottar åndens frukt når du blir født på ny. Kjærligheten er i virkeligheten den første åndens frukt som Bibelen nevner. Gal 5:22-23 22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet mildhet godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet. 23 MOT SLIKE ER LOVEN IKKE. Moffats oversettelse sier: «Men Åndens høst er kjærlighet, glede, fred, godt lynne, godhet, gavmildhet, troskap, godhet, selvkontroll Det finnes ingen lov mot dem...

En av de åndelige lover som altfor få av oss kjenner til, er at vår bekjennelser styrer oss. Når vi bruker ordet bekjennelse, tenker folk ofte uvilkårlig på å bekjenne synd. Og bibelen sier jo at “dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast å rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet” , 1 Joh 1:9. Men dette er den negative side ved bekjennelse. Bibelen har mye mer å si om den positive side, bekjennelsen av vår tro. Rom 10:9-10 For dersom du bekjenner Herren Jesus* med din munn og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist Ham fra de døde, skal du bli frelst. For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. Dette viser ikke til bekjennelse av synd. Dette er å bekjenne Jesus. I sitt hjerte tror en, og med sin munn bekjenner en at Jesus er ens Herre. Ordsp 6:2 har du latt deg binde ved din munns ord, har du latt deg fange i din munns ord. Det som vi sier, er vår bekjennelse, og våre bekjennelser, de ord vi sier, s...

DET ER en ulykkelig ting å være avhengig av andres tro. I et omfang er vi alle avhengig av andre, men i dette viktige spørsmålet av livet, bør ingen troende være avhengig av andres evne til å nærme seg tronen. Vi har ikke råd til å stole på andre med viktige saker som vi selv skal kunne møte. Tro er målt ved vår verdsettelse av vår posisjon i fars familie. Når vi kjenner vår plass som et barn, vet våre rettigheter, vet vår rettferdighet, vår evne til stå i Faderens nærvær uten følelse av skyld eller mindreverdighet, når vi vet at vi har en like god stand foran Faderen som Jesus hadde i sin vandring på jorden, da er problemet med tro avgjort. Kol 1:30 skal være et fremtredende Skriftsted i vår daglige vandring. " Av ham er dere i Kristus Jesus, som ble laget til oss visdom fra Gud, og rettferdighet og helliggjørelse, og forløsning." Vi trenger en bevissthet om både Rettferdighet og visdom. Vi trenger å vite at Han nå er vår rettferdighet, og at 2 Kor 5:21, "Ham som ...