Enhver ektemann som holder på med å be eller profetere mens han har noe hengende ned over sitt hode, han gjør sitt hode til skamme.
Men enhver hustru som holder på med å be eller profetere med hodet utildekket, hun gjør sitt eget hode til skamme; for det er ett og det samme som om hun har blitt raket.
For hvis en hustru ikke tildekker seg, må hun også klippe seg. Men hvis det er skammelig for en hustru å klippe seg eller å rake seg, må hun tildekke seg.
For en ektemann skylder virkelig ikke å tildekke hodet, siden han fra begynnelsen er Guds avbilde og herlighet; men en hustru er en ektemanns herlighet.
For en mann er ikke utfra en kvinne, men derimot er en kvinne utfra en mann.
For en mann ble også ikke skapt på grunn av kvinnen, men derimot en kvinne på grunn av mannen.
På grunn av dette skylder hustruen å ha en autoritet på hodet, på grunn av budbærerne.
Likevel, i Herren er det hverken en mann adskilt fra en kvinne, eller en kvinne adskilt fra en mann.
For nettopp som kvinnen er ut fra mannen, slik er også mannen ved kvinnen; men de alle er utfra Gud.
Dere må bedømme i dere selv: Er det passende for en hustru å be til Gud utildekket?
Eller lærer ikke heller naturen selv dere at hvis en ektemann virkelig har langt hår, er det en vanære for ham?
Men hvis en hustru har langt hår, er det en forherligelse for henne. Fordi det lange håret har blitt gitt henne i stedet for en omdekking.
Men hvis noen mener å være glad i å krangle, har ikke vi en slik skikk, heller ikke Guds utkalte forsamlinger. – 1 Cor 11:3-16; Den Norske Reformasjonsbibelen.
Dersom en bare haster igjennom denne store og fremragende
teksten vil en bli ledet til å tro at Paulus påla alle kvinner overalt og for
alle tider denne befalingen om å ha på seg slør, eller holde hodet dekket på
menighetens møter. Mange samvittighetsfulle kvinner i dag er redd for å ta av
seg hatten i kirken av frykt for at de da vil krenke dette skriftstedet.
Det springende punktet dreier seg om dette spørsmålet: Er
det bindende overalt og for alle tider? La oss undersøke dette skriftstedet
nøye, for dersom det binder oss nå, så burde vi adlyde det.
På hva er det Paulus baserer sitt resonnement om at kvinner
skal tildekke hodet når de er på kristent møte? For det første sier han ikke
at det er uærbødig og ikke tildekke hodet. Heller ikke sier han at det
mishager Gud. Hadde han sagt det, så ville det ikke ha vært noen mulighet til å
slippe unna denne befalingen.
Ærbødighet for overhodet
I den tidligere artikkelen; «Er mannen kvinnens overhode?»,
diskuterte vi hva Paulus sa om ektemenn som overhoder for sine koner. Dette er
grunnlaget for Paulus resonnement. Igjen skal vi lese verset fra Weymouths
oversettelse for å få større klarhet.
1 Cor 11:3-7 (WEYMOUTH)3 Jeg vil at dere skal vite, imidlertid, at Kristus er (over)hode for enhver mann, at en kvinnes (over)hode er hennes ektemann, og at Kristi (over)hode er Gud.
4 En mann som har på seg et slør når han ber eller profeterer vanærer sitt hode.
5 Men en kvinne som ber eller profeterer med hodet utildekket vanærer sitt hode, for hun er nøyaktig det samme som en kvinne som er klippet.
6 Om en kvinne ikke vil gå med slør, så la henne også klippe av sitt hår. Men siden det er en vanære for en kvinne å få håret sitt klippet av eller bli barbert, så la henne ha på seg et slør.
7 For en mann bør ikke ha et slør på sitt hode, siden han er Guds bilde og herlighet; mens kvinnen er mannens herlighet.
I vårt land (og USA, Europa), fornemmer vi instinktivt det
uanstendige i at menn har tildekket hode på kristne møter. Jeg har vært på
møter der en mann pleide å komme inn og sette seg med hatten fremdeles på seg,
og en av møtevertene brukte da å gå til ham og be ham om å ta den av.
Blant jødene, imidlertid, råder en motsatt skikk. Selv i dag
i jødiske synagoger kreves det av menn at de skal ha hodet tildekket.
Da vi besøkte muslimenes hellige sted i Jerusalem, så tok vi
av oss skoene og la dem igjen ved døren. I muslimske land tar tilbederne ikke
av seg hattene, men skoene. Herren sa til Moses: «...Dra dine sko av føttene! For det sted du står på, er hellig
grunn.» (Exo 3:5). Det ble ikke sagt noe om hodeplagget hans.
Hvorfor protesterer da Paulus mot at menn skal be eller
profetere med hodet tildekket? Dette vil bli mer klart og tydelig
senere, men det får være nok å si her at sløret eller dekket sto for en
erkjennelse av at noen som var synlig tilstede var hans «overhode.»
Paulus sa at en kvinne som ba eller profeterte med hodet utildekket
vanæret sitt «overhode.» Han sa ikke at hun vanæret Gud, men sitt overhode;
ektemannen sin som var til stede.
Sløret var et symbol på underordning overfor ektemannen. Så
fullstendig ble sløret anerkjent som et tegn som fremholdt konas private og
underordnede stilling, at et betydningsfullt rite i giftermålet var påtagelsen
av sløret.
(Marcus Dodd sa: «Det
å legge av seg sløret var derfor et uttrykk fra kristne kvinners side, for at
de som lemmer på Kristi legeme hadde blitt løftet ut av ærbødighetens og
underordningens posisjon...»
Det er dette brudesløret betyr, som fremdeles brukes av
bruden ved brylluper. Og skikken med å «ta på seg sløret» varer ved i den seremoni
som må gjennomgås av dem som skal bli nonne.
Det greske ordet exousia, som i King James er
oversatt med «power» i 1 Cor 11:10, er også varierende oversatt som «authority»
og «liberty,» og i flertall som «authorities» og «potentates.» La oss omskrive
dette verset som høres så rart ut i våre ører, slik: «Av denne grunn (på grunn
av de fakta som er slått fast i vers 8 og 9) bør hustruen ha et tegn på sin
ektemanns autoritet, et dekke på sitt hode, på grunn av englene.»
Heller ikke her er det et kvinnespørsmål, men et
ektemann-og-kone-spørsmål. I ærbødighet for Kristus skulle ikke mannen
tildekke hodet. I ærbødighet for ektemannen skulle konen tildekke hodet, og
også i ærbødighet for englene som en erkjente var tilstede på offentlige
møter, og som ville ha blitt bedrøvet om det hersket uorden.
A. S. Worrell sier: «Englene
er tjenestegjørende ånder, og, ettersom de var nærværende i sin tjeneste, ...
ville de ha blitt sjokkert om en kvinne forlot sin stilling og forsøkte å ta
herredømme over mannen.»
På Bibelens tid ga en mer akt på englers nærvær og
tjeneste enn det en gjør i dag. Det kunne hatt en sunn effekt på våre
forsamlinger og bønnegrupper dersom vi ble oppmerksom på nærværet til disse
himmelske budbærerne. De er nærværende. Det sier Guds Ord.
I baptistenes «Church Covenant» (bryllupspakt) fins dette uttrykket:
«Vi går nå, i nærvær av Gud, engler, og denne forsamling med den største
høytidelighet og glede inn i denne pakt,» som erkjenner at engler er
nærværende.
Ærbødighet for skikk og bruk i samfunnet
Det neste Paulus oppgir som grunn for at kvinner skal møte
fram i kirken med hodet tildekket er i ærbødighet for skikk og bruk i
samfunnet. Legg merke til hva han sier i vers 16: «..en slik skikk har ikke vi..»
«...Men dersom det
er en skamfar en kvinne å klippe eller rake av seg håret, da la henne tildekke
hodet» (vers 6). Det Paulus sa var at det å vise seg på
offentlig møte i menigheten uten å ha hodet tildekket innebar det samme som å
vise seg med avklippet hår eller barbert hode. Det ville ha vært stikk i strid
med den rådende skikk i Korint.
Marcus Dodd sa om dette:
Blant grekerne var
det en universal skikk at kvinner skulle opptre offentlig med tildekket hode,
vanligvis med hjørnet på sjalet dradd over hodet som ei hette. Følgelig insisterer
ikke Paulus på at ansiktet skal tildekkes, som i Østen; han insisterer bare på
at hodet skal tildekkes. Denne tildekkingen av hodet kunne unnværes bare på
steder hvor de var avsondret fra offentlig innsyn. Tildekkingen var derfor det
gjenkjennelige tegnet på avsondring. Den var det tegnet som proklamerte at hun
var en privat og ikke en offentlig person; den definerte hennes plikter til å
være hjemme og ikke utenlands, i husstanden og ikke i byen. Begge kjønn så på
sløret som det sanneste og mest oppskattede emblemet på kvinnens stilling.
I vår tid, i vårt land, er ikke dette skikk og bruk. En
kvinne ser ikke mer sømmelig ut om hun går med slør eller hette på hodet
offentlig. Bæringen av sløret var kjennetegnet på sann kvinnelig anstendighet
på Paulus tid, men i dag kjenner en igjen denne dyden like mye når en ser en
oppriktig oppførsel som ikke er innbilsk, og et åpenhjertig ansiktsuttrykk der
en har et ekte glimt i øyet.
Dydige gifte kvinner hadde på hodet dette tegnet på at de var
underlagt sine ektemenn. En kvinne som viste seg med utildekket hode i kirken på
Paulus tid i Korint ville ha skandalisert menigheten. Fremmede mennesker
ville ha trodd at en slik kvinne var en av byens umoralske kvinner! En slik
oppførsel ville ha kastet skygge over henne og ektemannen hennes. Det ville ha
vanæret hennes overhode, ektemannen hennes.
Amerikanske skikker
Også vi har våre sosiale lover og skikker. Ved århundreskiftet
var det nettopp i Nord-Amerika skikk og bruk i de fleste kirker at mennene satt
på den ene siden i kirken og kvinnene på den andre. Jeg har vært i tjenesten i
mange tiår, og for mange år siden prekte jeg i menigheter der denne skikken
fremdeles var rådende. En mann våget ikke å sitte på kvinnenes side, og en
kvinne torde ikke å sitte på mennenes side. Det var skikk og bruk for dem. Og
det var best du rettet deg etter det, ellers trodde de du var ute av kurs.
På et mye tidligere tidspunkt forteller historien til First
Baptist Church i Boston om en episode der diakonene gikk ut av kirken for å
konferere med hensyn til hva de skulle gjøre med en brudgom som hadde kommet
inn sammen med sin brud og som nå satt sammen med henne på kvinnesiden.
De bestemte seg for å gå drastisk til verks. De gikk derfor
nedover sideskipet bak ham, grep tak i halsen hans og kastet ham ut. Han hadde
krenket det som var skikk og bruk for dem.
Donald Gee het en stor og fremragende pastor og bibel-lærer.
Han tjenestegjorde som medlem av Assemblies of God's Utøvende Presbyterium i
Storbritannia og Irland. Han reiste vidt og bredt blant pinsevirksomheter i
hele Europa, Afrika, Australia, Orienten og Nord-Amerika.
Da han skrev om sine tidlige erfaringer fra den gang på slutten
av tjueåra og begynnelsen av trettiåra fortalte han om da han ankom et bestemt
land hvor han skulle lede en misjonsvirksomhet som drev på med undervisning.
Misjonæren var ikke der for å møte ham. Han hadde sendt i sitt sted en av de
innfødte som talte engelsk.
«Bare vent her. Misjonæren kommer. Han ble uungåelig
forsinket,» sa den innfødte.
Gee sa at det var ganske kaldt, og siden de ventet ute i friluft,
uten noe sted å sitte eller finne ly, så ble han kald.
«Jeg ble temmelig kald,» sa Gee, «så jeg vandret rundt omkring
og trampet med føttene for å holde oppe blodsirkulasjonen og prøve å holde meg
varm. Jeg spaserte oppover og nedover helt til jeg var blitt litt varm. Og
mens jeg gikk der begynte jeg å plystre en kristen melodi. Da la jeg merke til
at den innfødte stirret så veldig på meg.»
Omsider sa den innfødte: «Jeg ville ikke ha gjort det hvis
jeg var deg.»
«Gjøre hva for noe?»
«Plystre.»
«Hva er det som er så galt med å plystre?»
«Her i dette landet blir det sett på som vulgært å plystre.
Om noen i forsamlingen hadde hørt deg, så ville ingen ha kommet for å høre deg
preke.»
Gee skrev: «Jeg måtte rette meg etter det som var skikk og
bruk for dem mens jeg var der. Jeg lærte ganske snart, og ettersom jeg reiste
over hele verden pleide jeg å se fram med forventning til neste land for å
finne ut hva jeg kunne og ikke kunne gjøre.»
Om du skal være et effektivt vitne for Herren Jesus Kristus,
så er du temmelig nødt til å rette deg etter det som er skikk og bruk for folk.
Jeg er sikker på at om vi hadde hatt en slik skikk nå i dag om at kona skulle
gå med slør, så ville det ha vært uklokt å ignorere den. Dersom folk i sin
alminnelighet hadde betraktet det som usømmelig og ikke gå med slør, så ville
det helt klart ha vært klokt av dem som søkte å fremme Kristi sak å tilpasse
seg til skikken. Et brudd på de uskrevne lovene i samfunnet har forårsaket
at mang en predikants tjeneste har blitt uten frukter.
På slutten av 2 verdenskrig dro en av lederne for et amerikansk
pinsesamfunn til Tyskland for å komme sammen med lederne for pinsebevegelsen
der. De hadde et lite bankett-lignende møte for å diskutere planer som forelå
om å etablere vekkelsessentre.
Amerikaneren sa: «Det var skikk og bruk for dem at de drakk
et lite glass vin før måltidene. De var ikke vinpimpere; det var ganske enkelt
bare skikk og bruk for dem. Men det var ikke skikk og bruk for oss, og jeg var
temmelig bundet av min samvittighet. Hva skal jeg gjøre? funderte jeg.
Omsider sa Guds Ånd til meg: 'Ordet sier at du skal spise og drikke hva som enn
settes foran deg, og ikke stille spørsmål.' Så jeg gikk i gang og nippet til
vinen.»
Omtrent da lente lederen for den tyske pinsegruppen seg over
til Gee og hvisket inn i øret hans: «De sier at enkelte av de hellige i Amerika
drikker kaffe.»
Han skrev: «Jeg drikker selvsagt kaffe selv, men jeg tok meg
selv i å snu meg til henne og si: 'Søster, jeg beklager å måtte si det, men de
gjør virkelig det.'»
Mens han var der kunne han ikke drikke noe kaffe, for det
ville ha krenket det som var skikk og bruk for dem.
Jeg liker måten Weymouths oversettelse sier det på: «Men dersom noen som helst er tilbøyelig
til å være kranglevoren på dette punktet, så har vi ikke noen slik skikk, og
det har heller ikke Guds menigheter» (vers 16).
Med andre ord sier Paulus at Menigheten retter seg etter det
som er skikk og bruk i et land.
Paulus' appellerer til det som er
naturlig
Paulus kommer med en appell til, og den sikter mot vår
følelse av det som er naturlig. «Lærer
ikke selve naturen at dersom en mann har langt hår, er det til skam f or ham ?
Men dersom en kvinne lar håret vokse langt [KJV: har langt hår], er det
henne til ære..» (1 Cor 11:14-15).
Igjen er Marcus Dodds kommentarer opplysende for oss:
Av natur er kvinnen
begavet med et symbol på anstendighet og tilbaketrukkenhet. Sløret som gir til
kjenne hennes hengivelse til pliktene i hjemmet er rett og slett en kunstig forlengelse
av den naturlige hårgaven hennes. Det lange håret som den greske snobben hadde
. . . var akseptert av folket som en indikasjon på en kvinnfolkaktig/bløtaktig
og luksuriøs måte å leve på, som var egnet for kvinner.....uegnet for menn.
Legg igjen merke til at Paulus ikke sa at Gud hadde sagt
det. Han sa: «Lærer ikke selve
naturen...» Han går til naturen for å føre bevis for et poeng. Det har
blitt utkjempet miniatyr-kriger med den følge at kirker har blitt splittet på
dette spørsmålet: Lærer Bibelen at kvinner skal ha langt hår?
Hvor langt er langt? Og hvor kort er kort? Jeg virket som
pastor i 12 år. Og på en eller annen måte slapp jeg igjennom nåløyet på visse
steder, selv om min kone ikke hadde langt hår slik de andre kvinnene
hadde. De brukte å ta det lange håret og tvinne det sammen i en knute på hodet.
Men hodet til min kone var mer tildekket enn hodene deres var. Uansett
hvor langt håret deres var, så dekket det ikke hodene deres. Hodet til min
kone var dekket.
Paulus appellerte til det som er naturlig. Når en kvinnes
hår er lenger enn menn vanligvis har håret, da vet du at hun er en kvinne. Vi
vet fra malerier som er fra bestemte perioder i historien at menn hadde lenger
hår enn det vi vanligvis har i dag. Men samtidig hadde kvinner litt lenger hår
enn det igjen. Mennenes hår var likevel kort datidens standard tatt i betraktning.
Jeg vil si følgende: Jeg tror ikke det er bra for en eneste
kristen mann eller gutt å være det minste kvinnfolk aktig. Guds Ord taler imot
det.
Den vise mann i Predikantens bok sa: «La oss høre hele sakens konklusjon. Frykt Gud og hold hans
befalinger; for dette er menneskets fullstendige plikt» (Eccles
12:13; King James).
La oss så oppsummere de poengene Paulus hadde:
1. Han sier ikke at det er uærbødig av kvinner å vise seg
med utildekket hode. Han insinuerer det ikke engang.2. Han sier ikke at det mishager Gud.
3. Det han sier er at det er skikk og bruk. Og det er klokt å rette seg etter det som er skikk og bruk.
4. Han appellerer til det som er naturlig.
Paulus tok for seg prinsipper som har en universal anvendelse. Men siden tider og skikker har endret seg med hensyn til hva som er feminin anstendighet, så ser jeg ingenting i dette skriftavsnittet som skulle kunne hindre kvinner fra å vise seg offentlig med utildekket hode her i vårt land. Men om du hadde befunnet deg på et annet sted, og det der var skikk og bruk å gå med tildekket hode, så ville jeg ha oppmuntret deg til å rette deg etter det.
Artikler om kvinnespørsmål:
Var Paulus en kvinne hater?
Er mannen kvinnens overhode?
Må kvinner tie i menigheten?
Må kvinner ha tildekket hode i kirken?
Kan kvinner pynte seg i fine klær og bære smykker?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar