tirsdag 10. januar 2012

Er mannen kvinnens overhode?

Er mannen kvinnens overhode? Dette synes på overflaten å være hva følgende skriftsted klart og tydelig erklærer:

1 Cor 11:3
Men jeg vil at dere skal vite at Kristus er enhver manns hode,
og mannen er kvinnens hode, men Gud er Kristi hode.
Tar du imidlertid en kikk på dette verset i noen andre over­settelser enn King James (eller Norsk Bibel '88; overs, komm.) vil det hjelpe deg til å se hvordan det faktisk er i overensstem­melse med Efeserne 5:23 som sier: «For ektemannen er hustruens (over)hode...» (King James)

1 Cor 11:3 (WEYMOUTH)
Jeg vil at dere skal vite, imidlertid, at til enhver mann er Kris­tus (over)hode, at en kvinnes (over)hode er hennes ektemann, og at Kristi (over)hode er Gud.
1 Cor 11:3 (WORRELL)
Men jeg ønsker at dere skal vite at enhver manns (over)hode er Kristus, og hustruens (over)hode er ektemannen, og Kristi (over)hode er Gud.


Nå vel, er enhver mann overhode for enhver kvinne? Ga­rantert ikke! En mann kan være overhode for en kvinne; sin kone. Men han er ikke overhode for enhver kvinne.
Jeg husker noen av de tingene en kar forkynte under et vekkelsesmøte i den siste menigheten jeg var pastor for. Han var ikke noe særlig utlært, ellers ville han ha visst bedre. Han skum­met bare toppen av skriftstedene, slik en pleide å vaske etter gull.

(Under Gullrushet den gang kunne du gå uti en vannstrøm og vaske ut litt gullstøv. Men om du virkelig ønsket å gjøre et skikkelig funn og komme ned der hvor det virkelige gullet var, så måtte du grave etter det. På samme måte kan du skumme toppen av skriftstedene; men hvis du virkelig ønsker å finne ut hva Bibelen sier, så er du nødt til å grave deg ned i Guds Ord.)
Jeg korrigerte ikke denne karen mens han prekte enkelte av disse tingene fra prekestolen. Jeg visste folket ville vite å ikke ta imot det uansett. Men til og med etterat vi hadde kom­met tilbake til pastorsboligen ville han ikke slippe tak i emnet.

Tilslutt sa jeg til ham: «Broder, det er ikke det skriftsteder sier.»
«Å joda,» sa han, «akkurat her står det at mannen er over­hode for kvinnen. Menn er overhode for kvinner i alt.»

«Neida, neida,» sa jeg, «menn er ikke hevet over kvinner i Herren. Hadde det vært tilfelle kunne kvinner ikke blitt frelst medmindre ektemennene deres hadde sagt til dem at det var i orden.»

Han var av den typen som står veldig hardt på dette med kvinner. Han prekte alltid om kvinnene. Faktum er at han var en vanskelig kar å ha med å gjøre. Kona hans var ikke partner; hun var dørmatte. Han gikk på henne. Mesteparten av tiden hadde han foten på nakken hennes så vel som på nakkene til barna deres; billedlig talt.
«For det første,» sa jeg til ham, «så er du ikke overhode for min kone. Det er det jeg som er.»

Han hadde prøvd å fortelle kvinnene, inkludert min kone, hvordan de skulle kle seg, etc.
Så derfor sa jeg: «Mens vi er inne på dette, så vil jeg si deg noe annet. Du har overhodet ikke noe med hvordan min kone kler seg. Det er min sak. Og hvordan min kone har håret har verken du eller en eneste annen mann i menigheten noe med, ei heller noen som helst annen predikant noe steds. Det er min sak. Hun har håret sitt slik hun har det for å være kledelig for meg og ikke deg. Hun kler seg for å være fin for meg og ikke deg. Om din kone vil finne seg i alle dine idiosynkrasier (= om­trent «fikse, syke ideer;» overs, anm.), så er det hennes pro­blem. Men kom ikke her og dytt det der over på meg eller din kone.

«Og siden du brakte emnet på banen, så har jeg følgende å si deg: Hold deg unna dette og si ikke noe som helst mer om det i denne menigheten. Som pastor er jeg overhode for denne menigheten lokalt. Jesus er overhode for Menigheten univer­salt, men jeg er hyrde for denne lokale menigheten og har au­toritet her. (Det å styre hører til pastorembetet.) Så si ikke ett ord til om disse kvinnegreiene mens du er her.»

Det greske ordet som er brukt for «mann» og «ektemann» i Det nye testamente er samme ord: aner. Det nye testamentes gresk hadde ikke noe eget ord for «ektemann.» Likeså hadde den ikke noe ord for «kone.» Derfor har det greske ordet for «kvinne»: gyne, blitt oversatt både som «kvinne» og «kone.»
Av den grunn må det avgjøres av settingen (dvs. plasse­ring/ omgivelser) hvilken av disse betydningene en burde gi ordene i den engelske (og norske) oversettelsen av skriftsted­ene. Du må for eksempel avgjøre ut ifra tekstsammenhengen hvorvidt det er kvinner generelt som omtales eller utelukkende koner. Noen ganger omtaler Paulus kvinner generelt; men an­dre ganger omtaler han kun koner. Og slike skriftsteder bør fortolkes dithen at de relaterer til den rollen som ei kone har.

Teksten vår, 1 Cor 11:3, kan ikke bety at hver eneste mann står i samme relasjon til hver eneste kvinne slik Kristus gjør til enhver mann. Det kan ikke være riktig.
Kristus er like mye overhode for kvinnen som Han er for mannen. Er Han ikke det så er ikke kvinnen i Menigheten, for Kristus er Menighetens overhode.

Det er mulig å få Bibelen til å si hva som helst du ønsker å tro. Uansett hva du ønsker å tro, så kan du finne skriftsteder, feiltolke dem, ta dem ut av settingen, og få dem til å si hva som helst du ønsker at de skal si.
Det kom en kar opp til meg kort tid etterat jeg hadde kommet med en uttalelse om at mannen ikke er åndelig overhode for kvinnen.

«Å joda, det er han,» sa han. «Det sier Bibelen. Den sier at på samme måte som Kristus er overhode for Menigheten, er mannen overhode for kvinnen.» Så spurte han meg: «Er Kris­tus åndelig overhode for Menigheten?»
«Ja,» svarte jeg.

«Da er mannen åndelig overhode for sin kone.»
«Og Kristus er ikke hennes åndelige overhode?» spurte jeg.

«Nei, det er Han ikke.»
«Om Kristus ikke er hennes åndelige overhode, så er hun ikke i Menigheten, er hun vel?»

«Å joda, joda,» sa han, «hun er i Menigheten.»
«Vel, vel,» sa jeg, «hvis hun er i Menigheten og er et lem på Kristi Legeme, så er det Kristus som er hennes overhode og ikke mannen.»

Paulus illustrerte simpelthen at fra familiens og hjemmets ståsted er mannen overhode for sin kone, på samme måte som Kristus fra det åndelige ståstedet er overhode for Menigheten. Han sier ikke her at ektemannen er sin kones overhode på det åndelige området. Hadde det vært sant hadde den pånyfødte kona til en ufrelst mann ikke hatt noe åndelig overhode. Kan du se det? Men, pris skje Gud, hun har virkelig et åndelig over­hode - Herren Jesus Kristus!
Den samme karen fortsatte med å si at siden mannen er overhode for kvinnen så burde kona adlyde og underkaste seg sin ektemann i alt. Han sa til meg: «Om en ektemann til og med ber sin kone om å gå til sengs med en annen mann, så burde hun gjøre det.»

Det er tåpelig. Ektemannen er ikke herre over sin kones samvittighet; hennes ånd. Jesus er like mye hennes Herre som Han er mannens, på det åndelige området.
Bibelen sier: «Men den som forener seg med Herren er en ånd (med Ham)» (1 Cor 6:17; Den Norske Reformasjonsbibelen). Og i samme kapittel står det: «...den som forener seg med hor­kvinnen, er en kropp (med henne)? For Han sier: 'De to skal være til ett kjøtt.'» (vers 16; Den Norske Reformasjons-bibelen). Skriften bruker den samme terminologien hva angår ektemann og kone, i Eph 5:31: «...og de to skal være ett kjød.»

Kan du se hvordan det bare er i ektemann-og-kone-rela­sjonen, i den hjemlige situasjonen, at ektemannen er overhode for sin kone? Fra det åndelige ståstedet er han eller hun som er føyd sammen med Herren en ånd med Ham, med Jesus som åndelig overhode. Kvinnen er like mye som mannen et lem på Kristi Legeme. Og Kristus er like mye åndelig overhode for kvinnen som Han er for mannen.

Hver eneste kvinne kan komme til Kristus direkte uten noen manns samtykke eller forsøk på å være mellommann. Jeg har hørt enkelte si at konene deres ikke engang skal be til Gud uten samtykke fra dem. Det er fjollete. En hvilken som helst kvinne kan komme til Gud uten ektemannens eller noen som helst annen manns samtykke eller forsøk på å være mellom­mann. Hun kan komme inn i det samme nære, personlige fel­lesskapet med Herren Jesus Kristus som en hvilken som helst mann kan. Faktum er at mange kvinner vandrer i et nærere fellesskap med Kristus enn det en god del menn gjør.
Men som kone i det naturlige, menneskelige forholdet, har hun en underordnet stilling i familien. (Hun har ikke en un­derordnet stilling i Kristi Legeme. Og dette betyr ikke at ekte­mann og kone ikke står likt innfor Gud.) Av hensyn til god orden i familien bør ektemannen være husets overhode. Ingen intelligent kvinne burde tenke på å gifte seg med en mann som etter hennes skjønn ikke er verdig til å innta den stillingen.

Store katastrofer kunne ha vært avverget om Guds orden i familieledelse hadde blitt akseptert og etterfulgt. Det er ikke meningen at ektemannen skal være vrang og herske over sin kone. Det er heller slik at begge skal være hjelpere sammen i alt som angår deres midlertidige og evige velferd.
Ektemannen må bære hovedansvaret; derfor bør han ha den høyeste autoriteten. Hvis både ektemann og kone er hva de burde være, så vil ektemannen helt naturlig innta sin stilling som familiens overhode, og det vil være en glede for hans kone å se ham der. Ingen kvinne ønsker å ha en hermegås eller en nikkedukke til ektemann. Det skulle være en fornøyelse for kona å underordne sin vilje under ektemannens vilje når det er nødvendig, istedenfor å gjøre ham til latter blant naboene. Det fins ingen mulighet til å slippe unna Guds Ords tydelige un­dervisning på dette punkt.

Eph 5:21-25 (King James)
21 Underordne dere under hverandre i Kristi frykt.
22 Dere hustruer! Underordne dere under deres egne menn [ek­temenn] som under Herren.
23 For mannen [ektemannen] er kvinnens [hustruens] hode, li­kesom også Kristus er menighetens hode - han som er sitt legemes frelser.
24 Likesom menigheten underordner seg under Kristus, så skal også hustruene underordne seg under sine menn [ektemenn] i alle ting.
25 Dere menn [ektemenn]! Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den....
Paulus taler her til hele Menigheten når han sier: «Under­ordne dere under hverandre...» (vers 21). Mener han da at vi skal herske over hverandre i Menigheten? Nei! Det betyr at vi skal gi etter, være imøtekommende og komme overens med hver­andre.

Så når det står i neste vers: «Dere hustruer! Underordne dere under deres egne menn (ektemenn) som under Herren,» betyr det da at ektemannen skal herske over sin kone; at hun aldri skal få komme med sin mening? Nei! Det betyr at de skal være imø­tekommende og strebe etter å komme overens med hveran­dre.
Det samme verset (1 Cor 11:3) som sier at mannen er kvin­nens overhode sier også: «Kristi (over)hode er Gud.» Dette betyr ikke at Kristus er grunnleggende og evig laverestående over­for Gud Faderen. Hans evige likhet med Faderen erklæres i det følgende skriftsted; legg merke til vers 6.

Philemon 2:5-9
5 La dette sinn være i dere, som og var i Kristus Jesus,
6
han som da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik,
7
men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske,
8
fornedret han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset.
9
Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn..
Men som vår Frelser, som vårt offer, og som vår virkelige bror, tok Han en underordnet posisjon og ble i alle ting lydig mot Faderen og Hans vilje.

Skriften lærer oss så vakkert at når Kristus ydmyket seg selv og ble lydig til døden, så opphøyde Gud Ham høyt og plasserte Ham ved sin egen høyre hånd. Der lever Kristus for evig og går i forbønn for oss.
Når en mann (eller kvinne) underordner seg korset og mot­tar Kristus som Frelser, blir han (eller hun) på samme måte oppreist til å sitte i det himmelske med Kristus.

Eph 2:4-6
4 Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med,
5 gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre over­tredelser. Av nåde er dere frelst.
6 Han oppvakte oss med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus..
Kristus er ikke under Gud; Han var under Ham, men er nå oppreist og har satt seg ved siden av Ham ved Hans høyre hånd. Mennesket, enda det var under, ble oppreist med Kris­tus og satt ned med Ham når det ble frelst og kom til korset og bekjente Jesus som Herre. Det er ikke et vertikalt anliggende, men et horisontalt. Guds Ord sier at vi er arvinger, sønner av Gud, og medarvinger med Kristus. Ordet «joint» (som i den engelske oversettelsen står istedenfor «med» i medarvinger, og omtrent betyr «felles») betyr «equal;» dvs. jevnbyrdig (jevnbyr­dige arvinger). Og kvinnene er medarvinger så vel som men­nene.

Jesus ba: «at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i oss...» (John 17:21). Det inkluderer koner så vel som ektemenn som er troende.
Mye av det en hører om dette emnet om underordning kan ikke underbygges av Skriften. Det fins folk som tar vers ut av sammenhengen og får dem til å si noe de ikke sier. Det får en kvinne til å føle seg laverestående overfor mannen. Det får henne til å føle at hun burde innta en slaves eller tjeners stil­ling. Det binder istedenfor å løse. Og Guds Ord slår klart og tydelig fast: «Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri» (John 8:32; King James). Den vil aldri binde!


Artikler om kvinnespørsmål:


Var Paulus en kvinne hater?

Er mannen kvinnens overhode?
Må kvinner tie i menigheten?

Må kvinner ha tildekket hode i kirken?

Kan kvinner pynte seg i fine klær og bære smykker?

Ingen kommentarer: