Det Paulus sier i 1 Kor 7, virker motsigende til det Jesus
sier i Matt 19. Hvem har rett? Jesus eller Paulus?
En teologisk leder sa han ville følge Jesus! Det høres
virkelig bra og fromt ut. Selvfølgelig skal vi følge Jesus. Men hvem har rett?
Siden bibelen er inspirert av Den Hellige Ånd må begge ha rett.
Jesus refererer til budet som ble gitt til Jødene. Paulus
henvender seg til menigheten.
Det Jesus tolker er kun Mose lov om ekteskap, skillsmisse og
gjengifte, og han gjør det til jødene. Paulus bruker kjærlighetens lov når han
tar for seg ekteskapet, skillsmisse og gjengifte, og hans publikum er
menigheten (se Matt 19 og 1 Kor 7). Der har du svaret. Det er veldig enkelt.
Moseloven ble gitt til Jødene
Gud gav Moseloven om ekteskap og skillsmisse bare til
jødene. Det var aldri meningen at Moseloven skulle råde i nasjonene som lå
rundt dem eller hedningene som levde blant dem.
La oss ta for oss moseloven i 5 Mos 24.
Deut 24:1-4 Hvis en
mann tar seg en hustru og gifter seg med henne, og det skjer at hun ikke lenger
finner velvilje i hans øyne, fordi han har funnet noe uanstendig hos henne (noe
som byr ham imot), da skal han skrive et skilsmissebrev til henne, gi det i
hånden hennes og sende henne bort fra huset sitt.
2 Hvis hun da, etter
å ha forlatt huset hans, går bort og blir en annen manns hustru,
3 og denne andre
ektemannen avskyr henne og skriver et skilsmissebrev til henne, gir det i
hånden hennes og sender henne bort fra huset sitt, eller om denne andre
ektemannen som tok henne til hustru, dør,
4 da får ikke den
første ektemannen som skilte seg fra henne, ta henne tilbake som sin hustru,
etter at hun er blitt gjort uren. For det er en styggedom for Herrens åsyn, og
du skal ikke føre synd over det landet Herren din Gud gir deg som arv.
Under det gamle testamentet, hadde en kvinne sjeldent noe
hun skulle ha sagt i forhold til valg av ektemann. Hennes far solgte henne til
den mannen som ønsket henne. Hvis hun behaget mannen, beholdt han henne. Hvis
ikke, hadde han ut fra Moseloven en juridisk rett til å returnere henne til
faren og få kjøpesummen tilbake.
I Matt 19, forklarer Jesus Moseloven om ekteskap og
skillsmisse til jødene. Han talte til jødene. Han ga ikke hedningene en lov som
de skulle leve etter. Hedningene var ikke under mose lov – da eller ikke nå! De
har aldri vært under den. Og Jesus ga ikke Kristi legeme en lov som de skulle
leve etter.
Jesus svarte rett og slett på spørsmål fra fariseerne om Mose lov.
La oss lese Matteus 19.
Mat 19:1-3 Nå
skjedde det da Jesus hadde endt denne talen, at Han drog fra Galilea og kom til
Judea-områdene bortenfor Jordan.
2 Og store
folkeskarer fulgte Ham, og Han helbredet dem der.
3 Fariseerne kom også
til Ham for å friste Ham. Og de sa til Ham: "Er det tillatt for en mann å
skille seg fra sin hustru av en HVILKEN SOM HELST GRUNN?"
Fariseerne spurte Jesus om det var lovlig for en mann å
skille seg fra sin hustru av en ”hvilken som helst grunn”. De ønsket å finne ut
om Jesus var enig med dem som mente det var greit for en mann å skille seg fra
sin hustru av en mengde grunner.
Du skjønner, folk lurte på hva Moses mente når han sa at en
mann kunne skille seg fra sin hustru etter at han ”har funnet noe ved henne som byr ham imot” eller ”funnet noe uanstendig ved henne” (se Deut 24:1).
En gruppe mente at ”noe
ved henne som byr ham imot” referer til mange ting. En annen gruppe mente
at det bare referer seksuell umoral. La oss fortsette å lese.
Mat 19:4-9 Han
svarte og sa til dem: "Har dere ikke lest at Han som gjorde* dem i
begynnelsen, gjorde* dem til mann og kvinne
5 og sa: "Derfor
skal mannen forlate sin far og sin mor og være knyttet til sin hustru, og de to
skal være ett kjød*?"
6 Så er de ikke
lenger to, men ett kjød. Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske
skille."
7 Da sa de til Ham:
"Hvorfor gav da Moses befaling om å gi hustruen et skilsmissebrev, for så
å sende henne bort?"
8 Han sa til dem:
"På grunn av deres harde hjerte* tillot Moses dere å skille dere fra deres
hustruer, men fra begynnelsen var det ikke slik.
9 Men Jeg sier dere:
Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor*, og gifter seg
med en annen, bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med henne som er skilt,
bryter ekteskapet."
Jesus svarte på fariseernes spørsmål i Mat 19:9. Han gjorde
det klart at Moses særlig refererte til utukt, eller kanskje seksuell synd.
I midletidig introduserer Paulus et ”unntak”, som Jesus ikke
nevnte, i 1 Cor 7:15-16. Paulus sier at hvis en ikke-troende partner forlater
sin ektemann, så er ikke lenger den kristne partneren bundet av
ekteskapsløftet. Dette er det som ser ut som en motsigelse mellom Paulus og
Jesus. Det er dette som har skapt så mye forvirring i Kristi legeme.
Vi husker at Jesus tolker Moseloven til jødene, mens Paulus
viste hvordan kjærlighetens lov anvendes i Menigheten. I Matt 19 svarte Jesus
på spesielt spørsmål om hva som var lovlig (ut ifra Moseloven).
I 1 Kor 7, svarte Paulus på spørsmålet: ”Hva ville
kjærligheten ha gjort?” Det noen har beskrevet som en motsigelse, er i
virkeligheten slett ingen motsigelse.
Deretter minnet Jesus jødene om en bedre lov enn Moseloven.
I Mat 19:6 gjentar Jesus uttalelsen eller budet som Gud gav Adam fra
begynnelsen av: ”Så er de ikke lenger
to; deres liv er ett. Det som Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske
skille.”
I Gammeltestamentlige tider var det ikke uvanlig for en mann
å ha flere koner. Hvem av dem ble han ett med? I fallen tilstand hadde ikke
mennesket Guds kjærlighet utøst i sitt hjerte. Så, du skjønner, helt til Jesus
kom for å forløse menneskeheten, var det ingen som kunne leve ut Guds ideal for
ekteskapet. Mennesket, som ble dominert av den syndige naturen, hadde ikke Guds
liv. Men to pånyfødte troende, fulle av Guds kjærlighet, kan oppfylle Mat 19:6
og bli ett.
Så spurte fariseerne: ”Hvorfor gav Moses dem et bud om skilsmisse?” Jesus svarte og sa
at han tillot at de skilte seg på
grunn av deres harde hjerte (se Mat 19:8). Men for pånyfødte kristne er det
ikke slik det skal være. Hjertet til det pånyfødte mennesket har blitt gjort nytt.
Med andre ord; fra Adam syndet og falt, til Jesus Kristus
kom for å forløse menneskeheten, hadde mennesket aldri muligheten til å ha det guddommelige type ekteskap som Gud
planla i Edens hage. Hvorfor? De var ikke pånyfødte mennesker gjennom den nye
fødselen, med Guds liv på innsiden. Deres hjerte hadde ikke blitt forandret.
Jødene var naturlige mennesker som levde under loven. De
fikk forløsning ved blodet til bukker og kalver. I Mat 19:9 sa Jesus til
Jødene under loven: ”Men Jeg sier dere:
Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor*, og gifter seg
med en annen, bryter ekteskapet. ” Jesus sa ikke dette til pånyfødte
troende!
La oss fortsette å lese.
Mat 19:10-11 Disiplene
Hans sa til Ham: "Hvis det er slik med en mann og hans hustru, da er det
bedre ikke å gifte seg."
11 Men Han sa til
dem: "DETTE ER IKKE NOE ALLE KAN TA TIL SEG; MEN BARE DE DET ER GITT.”
Legg merke til at i vers 10, sa disiplene at det er bedre å
ikke gifte seg. Dette verset er ikke for alle – bare til de det er gitt til!
Jesus sa til dem: ”Dette er ikke noe alle kan ta til seg.”
Jeg vil at du skal legge merke til at det ikke er et bud eller en lov. Jesus kaller det et utsagn
i KJV (eng: a ”saying”). Alle mennesker kan ikke ta imot dette ordet. Der
ligger nøkkelen. Det er bar gitt til de som kan ta imot det.
La oss lese neste vers:
Mat 19:12 ”For det
finnes evnukker* som er født slik fra mors liv, og det er evnukker som er gjort
til det av mennesker. Og det er evnukker som har gjort seg selv til det for
himlenes rikes skyld. DEN SOM ER ISTAND TIL Å GODTA DETTE; SKAL GODTA
DET."
En evnukk er en kastrert mann – en mann som er berøvet
testiklene eller det ytre kjønn. Noen menn er født slik. Andre er gjort slik av
mennesker. Og andre igjen har gjort seg selv slik for himmelrikets skyld.
La oss se på William
oversettelsen (en engelsk oversettelse).
Mat 19:10-12
(William) ”Disiplene sa til ham: Er det
slik mellom mannen i forhold til hans kone, er det ingen fordel å gifte seg.
Han sa til dem: ENHVER MANN HAR IKKE KAPASITET TIL Å LEVE UT DETTE, men det
gjelder de som har fått kapasitet til det. For det finnes noen som er født
uskikket til ekteskap, andre fordi mennesker har gjort dem uskikket til det;
men det er også noen som selv har gjort seg uskikket til ekteskap for himmelrikets
skyld. Den som kan, la ham ta det til seg.”
Så Jesus sier at hvis en mann er uskikket til ekteskap fordi
han ble født slik, gjort av mennesker, eller gjort slik for himmelrikets skyld,
er det godt for ham å ikke gifte seg. Dette ordet er ikke til alle.
I Romerne forklarer Paulus hvordan jødene som er blitt en
del av Kristi legeme ikke lenger lever under Moseloven.
Rom 7:1-6 Dere
kjenner loven, brødre, og vet at den bestemmer over et menneske bare så lenge
det lever. [Paulus taler til mennesker som kjenner Moseloven, antakelig
jøder]
2 En gift kvinne er
etter loven [Moseloven] bundet til
sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som
bandt henne.
3 Så lenge mannen
lever, gjelder hun som ekteskapsbryter hvis hun gifter seg med en annen. Men
dersom mannen dør, er hun fri fra loven og bryter ikke ekteskapet om hun gifter
seg med en annen.
4 SLIK ER DET OGSÅ
MED DERE, BRØDRE. Fordi Kristus døde, ER OGSÅ DERE DØDE OG STÅR IKKE UNDER
LOVEN; [Dere er døde for det han nettopp sa]dere tilhører en annen, han som stod opp fra de døde, og vi skal bære
frukt for Gud.
5 Så lenge vi var i
vår syndige natur, ble syndene og lidenskapene vakt til live av loven og virket
i lemmene våre, så vi gjorde det som fører til død.*
6 MEN NÅ ER VI LØST
FRA LOVEN, fordi vi er døde fra loven som bandt oss. Vi tjener Gud i et nytt
liv, i Ånden, og ikke som før etter bokstaven.
Mange uskyldige, uvitende menn og kvinner har måtte lide
mye. Det er kun Gud som råder over ekteskapet blant Hans folk! Vi har forsøkt å
føre ikke-troende inn under Moseloven, men de hører ikke til der. Og Menigheten
er ikke under Moseloven heller.
Når mennesker blir født på nytt, kommer de under Den nye
pakt. De som ikke er født på ny, jøde eller hedning, er ikke en del av Kristi
legeme og de er derfor ikke under den nye pakts lov – kjærlighetens lov. De hadde uansett ikke hatt muligheten til å
holde den.
En person kan ikke elske en annen person slik Kristus
elsket, uten å ha Kristi kjærlighet i seg. Og en person som ikke er gjenfødt
eller født på ny, har ikke den kjærligheten i seg. Guds kjærlighet må bli utøst
i en persons hjerte ved Den Hellige Ånd (Rom 5:5).
Den gamle pakt ble oppfylt i Jesus. Derfor er det ingen
Moselov som er i kraft i dag. For at en jøde skal komme inn under loven i den
nye pakt, må han bli født på ny. Verken jøde eller hedning har noen skilsmisse
lov i dag, bortsett fra menneskelagde lover. Jødene kan godt forsøke å holde
Moseloven. Men han kommer ikke til å klare det. Han har aldri klart det (Acts
15:10).
Acts 15:10 “Hvorfor setter
dere da Gud på prøve ved å legge et åk på disiplenes nakke, et åk som verken
våre fedre eller vi har vært i stand til å bære?”
Siden år 72 e.Kr., har det ikke vært noen yppersteprest, noe
alter eller noe offer til soning for jødene. Jødene må bli født på ny, akkurat
som hedningene. Loven om ekteskap og skilsmisse som Moses fikk, ble kun gitt
til jødene. For jødene var denne loven som gjaldt helt til Jesus kom og
oppfylte den. Jesus avsluttet Moselovens herskeperiode, selv om jødene
fremdeles prøver å holde seg til Loven.
Har den ikke-troende verden noen lov om ekteskap og
skilsmisse? Jo, de styres av menneskelagde lover formulert av individuelle
regjering.
Er den ikke-troende verden under Guds lov? Nei, de er ikke
under Guds lov, og kan heller ikke. Etter naturen er de fiender av Gud og Hans
lover. La oss lese Rom 8:7-9.
Rom 8:7-9 Det
menneskene av naturen trakter etter, betyr fiendskap mot Gud, for vår onde
natur bøyer seg ikke for Guds lov, ja, den kan ikke gjøre det.
8 Slik menneskene er
i seg selv, kan de ikke være etter Guds vilje.
9 Men dere er ikke i
den syndige natur; dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke
har Kristi Ånd, hører ham ikke til.
Den ikke-troende verden er ikke under Guds lov, og bøyer seg
ikke for den. ”Ja, den kan ikke gjøre
det” (v.7). De er etter naturen Guds fiender. De er Guds lovs fiender. Jak
2:10 For den som holder hele loven, men
bryter ett av budene, han har forbrutt seg mot dem alle.
La oss lese Eph 2:11
Eph 2:11 Dere som en
gang var hedninger, ble kalt uomskårne av dem som kalles de omskårne, de som er
omskåret på kroppen, av menneskehånd.
Paulus skriver til menigheten i Efesus, som selvfølgelig er
en menighet bestående av hedninger. Men legg merke til at han ikke lenger
kaller dem hedninger.
Eph 2:12 Husk da at
dere en gang [når dere var hedninger] var
uten Kristus; dere var utestengt fra borgerretten i Israel og hadde ikke del i
paktene og løftet og var derfor uten håp og uten Gud i verden.
Vel, hva med utsagnet: ”Det
som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille” Mat 19:6? Gud
sammenføyer bare hans eget folk, ikke de i verden. Gud vil ikke sammenføye et
av hans barn med et djevelens barn.
Hvis du sammenføyer en kristen, et Guds barn, med et
djevelens barn, kommer det til å bli problemer. Hvis en kristen gifter seg med
et djevelens barn, kommer den kristne til å få problemer med svigerfar –
djevelen. Han eller hun er plutselig inne på hans territorium.
Menighetsmedlemmer
Hva med den moderne menighetsmedlemer? Hvilken ekteskapslov
leve de under? Gud bryr seg ikke om menighetsmedlemer. Han bryr seg om Hans
egne sønner og døtre. Å være menighetsmedlem gjør deg ikke til et Guds barn.
Jeg var et menighetsmedlem i flere år før jeg ble et Guds barn.
Menighetsmedlemer kan være Guds sønner og døtre, men de er ikke automatisk det.
Menighetens lov – Kjærlighetens lov
Det var en vinter jeg satt ved skrivebordet mitt og studerte
emnet ekteskap, skillsmisse og gjengifte. Da talte Herren til meg. Jeg leste 1
Kor 7, hvor Paulus svarer på spørsmålet om ekteskap og forhold fra menigheten i
Korint. Jeg spurte meg selv spørsmålet: Hvilken ekteskap, skilsmisse og
gjengifte lov har menigheten?
På innsiden av meg sa Guds Ånd: Menigheten har ingen!
Det stusset jeg over. Uten å tenke nærmere buste jeg ut med:
Hvorfor ikke?
På innsiden av meg sa Guds Ånd: Hvis den ny testamentlige
menighet hadde hatt en ekteskap, skilsmisse og gjengifte lov, hadde Paulus
skrevet den i første Korinterne, men det gjorde han ikke, gjorde han vel? Så
menigheten har ingen lov.
Da spurte jeg meg selv og Herren dette spørsmålet: Hvorfor
har ikke menigheten en ekteskap, skilsmisse og gjengifte lov?
Og på innsiden av meg kom svaret: fordi Menigheten kun har
en lov – kjærlighetens lov. Kjærlighetens lov skal ikke lede ekteskapet, men
hele livet til den troende.
Rom 13:10 sier: ”Den
som har kjærlighet, gjør ikke noe ondt mot sin neste. Derfor er kjærligheten
oppfyllelsen av loven.” I det øyeblikket det traff min ånd, uten at jeg å
lese noen flere vers i 1 Kor 7, så jeg alt klart. Fra begynnelse til slutten av
kapitlet. Det ble bare levende. Jeg fikk svaret!
Jeg skjønte hva Paulus gjorde. Han tok opp ulike tilfeller
og tolket dem ut ifra kjærlighetens lov. Det ble krystallklart for meg. Du
skjønner, Korinterne hadde skrevet til Paulus og spurt ham visse spørsmål om å
være enslig, gift, skilt eller gjengiftet.
Paulus sier i 1 Cor 7:1 ”Når
det gjelder det dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å røre en
kvinne.” Paulus hadde ikke til
hensikt å svare på et hvert spørsmål som kan tenkes om dette emnet. Han svarte
ganske enkelt på deres spørsmål i lys av deres kultur og omgivelser. Det var
spesielle ting som de møtte da som vi ikke møter nå. På samme måte må vi
håndtere ting som de ikke trengte å bry seg med i den tiden.
Paulus svarte på hvert av deres spørsmål ut ifra
kjærlighetens lov: Hva ville kjærligheten ha gjort?
I de siste kapitlene av Johannes evangelium, ga Jesus denne
loven som skulle styre Kristi legeme.
Jesus talte til disiplene rett før Han
gikk til Golgata – rett før Han døde for våre synder og sto opp igjen fra de
døde. Du skjønner, en ny dag var i gryningen, og en ny pakt var i ferd med å se
dagens lys.
La oss ta for oss Johannen 13:34 og 35
John 13:34-35 ET NYTT
BUD GIR JEG DERE: DERE SKAL ELSKE HVERANDRE. Som jeg har elsket dere, skal dere
elske hverandre.
35 Har dere
kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.»
Gud gav oss en ny lov til oss troende. Jesus sa: ”et
nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre” (John 13:34).
Hvordan elsker vi hverandre? Med naturlig, menneskelig
kjærlighet? Å, nei. Den naturlige, menneskelige kjærligheten kan bli til hat i
løpet av en natt. Vi elsker hverandre med samme type kjærlighet som Kristus
elsket oss med – Guds type kjærlighet.
Kristne som er gift
Vi elsker hverandre slik Jesus elsket oss fordi Guds
kjærlighet er utøst i våre hjerter (Rom 5:5). ”Ved dette skal alle se at vi er Hans disipler, fordi vi har kjærlighet
til hverandre (John 13:35).
La oss lese første Korinterne 7 i lyset fra det nye budet.
1 Cor 7:2-3 Men for å
unngå hor skal enhver mann ha sin kone og enhver kvinne sin mann.
3 Både mann og kone
skal gi den andre det de skylder hverandre.
Gud vil ikke ha hor – seksuell umoral eller noe slags
urenhet uansett på hvilket vis – blant sitt folk (Eph 5:3).
Så hva gjør Guddommelig kjærlighet? Guddommelig kjærlighet gir. 1 Cor 7:3 sier egentlig: ”Nekt ikke
hverandre seksuell omgang.”
Paulus tolker alt som kan skje i ekteskapet i lyset fra kjærlighetens lov. Hvorfor sier bibelen
at vi ikke skal nekte hverandre seksuell omgang? La oss se på det neste verset:
1 Cor 7:4 Det er ikke
konen selv, men mannen som rår over hennes kropp. Like ens rår ikke mannen
selv, men konen over hans kropp.
Kvinnen kan ikke råde over sin egen kropp, men hun kan råde
over mannens kropp. Din kropp tilhører ikke bare deg selv. Hvis du er en gift
kristen, tilhører din kropp også din ektemake. Mannen kropp tilhører ikke bare
ham selv. Den tilhører også hans kone. Og konens kropp tilhører ikke bare henne
selv. Den tilhører også hennes mann.
Paulus forklarer dette skriftstedet i lys av kjærlighetens
lov:
Hva ville Guddommelig kjærlighet gjøre?
1 Cor 7:5 ”Dere skal
ikke nekte hverandre samliv [ikke nekt hverandre seksuell omgang], hvis dere da ikke er blitt enige om det [det
betyr at dere begge er enige i det] for
en tid, for å leve i bønn [hvis dere begge er enige i det]….”
Legg merke til at Paulus snakker til menn og koner som er
kristne. Han sier vi ikke skal nekte hverandre seksuelt samliv så lenge ikke
begge har blitt enige om det, for å faste og be.
1 Cor 7:5 ”…..Kom så
sammen igjen [ha seksuell omgang igjen],
for at ikke Satan skal friste dere fordi dere ikke makter å leve avholdende.”
Men når faste og bønn er over, så skal mann og kone komme sammen
igjen. Fordi på dette området er det spesielt store fristelser.
1 Cor 7:6 ”Dette er
ment som en tillatelse, ikke som et påbud.”
Med andre ord, Gud
befalte ikke Paulus å si dette. Den Hellige Ånd ga ham lov, fordi han på riktig
vis tolket disse skriftstedene i lys av kjærlighetens lov.
Husk at vers 2 sier: ”Men
for å unngå hor skal enhver mann ha sin kone og enhver kvinne sin mann.”
Gud befaler ikke at alle skal gifte seg. Snarere sier han at de som er gift
skal møte hverandres seksuelle behov. (og sine egne). La oss lese videre.
1 Cor 7:7 Jeg
skulle ønske at alle var som jeg. Men enhver har sin egen nådegave fra Gud, den
ene slik, den andre slik.
Paulus snakker ikke om gaver eller talenter som å være
musikalsk eller mekanisk begavet. Han snakker om å være enslig (nærmere bestemt
å leve i sølibat) og ekteskap. Han indikerer begge stillingene som en gave fra
Gud.
Paulus sier: ”Men
enhver har sin nådegave fra Gud”, og Jesus sier det samme i Mat 19:11: ”…Men Han svarte: ”Dette er noe ikke alle
kan ta til seg, men bare de som det er gitt”.
Den engelske Amplified versjonen sier: ”Jeg skulle ønske at alle mennesker var som meg [med selvkontroll
på dette området]. Men enhver har sin
spesielle gave fra Gud, en av denne typen, og en annen av en annen” (1 Cor
7:7).
Ikke ta dette skriftstedet ut av sammenhengen og få det til
å si noe det ikke sier. Med andre ord sa Paulus at noen har fått som gjør at de
kan vær ugifte og fremdeles være helt tilfredstilt.
Kristne som ikke er gift
Så snakker Paulus til de som ikke er gift. Han sier at det
er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær. Han tolker situasjonen i lys av
kjærlighetens lov.
1 Cor 7:8-9 Til de
ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg.
9 MEN DERSOM DE IKKE
KAN VÆRE AVHOLDENDE, BØR DE GIFTE SEG. For det er bedre å gifte seg enn å
brenne av begjær.
Jeg snakket med en ledende bibel lærer, en mann som vet mer
om bibelen enn de fleste av oss. Vi begynte å snakke om ekteskap, skilsmisse og
gjengifte. Det er ikke lite tid han har brukt på dette emnet.
Denne pastoren sa til meg: Vi hadde en ung mann og en ung
kvinne her i menigheten. Begge var fylt med Den Hellige Ånd. Det var jeg som
viet dem, og det er ingen tvil om at det var Gud som brakte dem sammen.
Men etter en tid, fortsatte han, etter to til tre år, forlot
hun ham, skilte seg fra ham og begynte å treffe en annen mann. Hun stakk av med
den andre mannen, og vi hørte aldri fra henne igjen. Jeg vet ikke hvor hun er i
dag.
Noen tror at når Gud binder to mennesker sammen er de alltid
ett, uansett hva som skjer. La oss se hva Paulus sier i første Korinterne 6.
1 Cor 6:15-16 Vet dere
ikke at deres legemer er Kristi lemmer? Vil du da ta Kristi lemmer og gjøre dem
til en skjøges lemmer? Det må ikke skje!
16 Eller vet dere
ikke at den som holder seg til en skjøge [prostituert], blir ett legeme med henne? Det er sagt: «De to skal være ett.»
Hvis Paulus sier at to mennesker blir et kjød, hvordan kunne
da denne hustruen mannen i det hele tatt bli separert?
Det neste verset sier: ”Men
den som holder seg til Kristus, blir en ånd med Ham” (1 Cor 16:17).
Hvis du
er født på ny er du en ånd med Herren.
Kan du bli skilt fra Ham? Kan du bli en frafallen? Ja!
Hvis du tror at to mennesker, som Gud har bundet sammen, er
et kjød for alltid, må du tro på ubetinget, evig liv. Du må tro at uansett hvor
mye et menneske faller fra, uansett hvor mye et menneske forbanner Gud og
fornekter Jesus, vil han/hun fortsatt være bundet til Herren, for aldri å bli
skilt fra Ham.
Vel, den unge mannen som kona forlot, fortsatte å tjene Gud
i menigheten.
Klokken tre eller fire på morgenen, fortsatte pastoren, var
det noen som banket på døra. Denne unge mannen falt inn på gulvet, mens han
skrek og bar seg. Han hadde falt (i seksuell umoral).
”For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær, sa
Paulus i 1 Cor 7:9. Han taler til de ugifte kristne. Den unge mannen som hadde
falt, var ikke gift. Han hadde vært igjennom en skilsmisse, og var ikke gift
når dette skjedde.
Pastoren ba med ham og fikk ham på bena igjen.
Det gikk flere måneder, men så skjedde det samme igjen. Så
pastoren sa: Jeg hjalp han til å be om tilgivelse og gjøre opp med Gud.
Bibelen sier at dersom en person blir grepet i et feiltrinn,
skal de som lever ved Ånden vise ham til rette med varsomhet (Gal 6:1).
Deretter fikk pastoren ham til å sette seg ned, og så
snakket han til ham: Unge mann, jeg vet at det ikke er dette du har lært mens
du vokste opp, og det var heller ikke det jeg underviste i begynnelsen da jeg
kom hit som pastor. Men jeg ser skriften i nytt lys. Du er bare en ung mann.
Det finnes mange vidunderlige, vakre og hengitte unge kvinner i vår menighet.
Finn deg en og gift deg!
Husk at vi tolker disse situasjonene i lys fra kjærlighetens
lov. Hva ville kjærligheten gjort? Vi har vært så loviske at vi har oversett
guddommelig kjærlighet. Den unge mannen fant ei i menigheten, og giftet seg
igjen.
”Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter
å være som jeg.
9 Men dersom de ikke
kan være avholdende, bør de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å
brenne av begjær” (1 Cor 7:8-9).
Jeg var på en møteserie. Pastoren var en ung mann. Han var
omtrent 24 år gammel. Han sa til meg: Jeg har en mann i menigheten hos meg som
er en pensjonert oberst. Han var i tjenesten i 35 år før han trakk seg tilbake.
Han var 57 år, og det eneste barnet av en veldig velstående familie. Hans far
og mor lever her. De er midt i åttiårene. Han kom tilbake her for å ta seg av
dem. Etter at han begynte i militæret, traff han en kvinne som han giftet seg
med. De var gift noen år, men så forlot kona ham for en annen mann.
Hele hans liv tilhørte han en menighet, men han hadde aldri
blitt født på ny. Etter at han kom hit for å ta seg av sine foreldre, var det
noen som vitnet for ham. Han kom til menigheten og tok i mot Jesus som sin
frelser. Så søkte han etter å bli fylt med Den Hellige Ånd. På den tiden var
det flere vekkelser på gang, så han gikk på møter hver kveld. Han traff en
kvinne i en av menighetene han besøkte. De ble interessert i hverandre, og etter
en tid spurte han om hun ville gifte seg med ham.
De gikk til hennes pastor for å få ham til å vie dem, og
pastoren spurte obersten om han noen gang hadde vært gift før. Og siden han
hadde vært gift og skilt, fortalte denne pastoren dem at de ikke kunne gifte
seg.
Han siterte dette skriftstedet for dem: ”…..De to skal være ett”
(1 Cor 6:16). Han sa at denne obersten allerede hadde blitt et kjød med den
første konen, og hvis han giftet seg med en annen, ville han synde.
Imidlertid sier denne oberstens pastor til meg: Han kom til
meg, og jeg sa til ham at jeg tror det er greit. Hva tror du om det?
Jeg sa: Ja visst, det er helt greit at han gifter seg.
Obersten fortalte meg at han virkelig elsker denne kvinnen.
Hun er en flott kristen. Han sa han ikke giftet seg fordi han trenger en
kvinne. Han har levd rett som kirkemedlem, og har ikke rørt en kvinne på 25 år.
Han giftet seg ikke for å ha sex. Han giftet seg for å ha noen å leve sammen
med.
Oberstens pastor fortsatte: Han ville ikke at hun skulle
komme til helvete. Han sa at han ikke ville gifte seg med henne hvis det fører
til at hun går til helvete. Da jeg sa at det var greit for dem å gifte seg, kom
hennes pastor til meg. Han var kjempesint. Han skjelte meg loddrett ut!
Så spurte obersten om jeg kunne snakke med hennes pastor for
å forsøke å rydde opp i det hele. Jeg sa at det ville jeg. Vi brukte to timer
på å diskutere det hele. Og hver gang han dro frem et skriftested, beviste jeg
at han tok feil. Da ble han sint og eksploderte!
Jeg sa: Vent nå litt. Vi er brødre. Hvis du ikke kan være en
kristen, kan du i alle fall være høflig. Da roet han seg ned.
Han sa: Du har rett. Tilgi meg. Jeg ble sint fordi jeg ble
pisket med ordet. Du brukte bibelen til å slå hull på et hvert argument jeg har
hatt. Jeg har et skriftsted til, og hvis du klarer å slå hull på dette også,
kommer jeg til å insistere på at de gifter seg. Jeg sa: Ok, hva er det?
Han sa: Gud bandt han og hans første kone sammen. Hvis de
ble et kjød, hvordan kan de da noen gang bli skilt? Han refererte til første
Korinterne kapittel 6.
Jeg sa: Jeg er sannelig glad du spurte det spørsmålet. Slå
opp i bibelen i første Korinterne kapitel 6.
1 Cor 6:15-16 Vet dere
ikke at deres legemer er Kristi lemmer? Vil du da ta Kristi lemmer og gjøre dem
til en skjøges lemmer? Det må ikke skje!
16 Eller vet dere
ikke at den som holder seg til en skjøge, blir ett legeme med henne? Det er
sagt: «De to skal være ett.»
Så sa jeg: Paulus sa at en person kan bli et kjød med en
skjøge. Husker du hvordan du pleide å fortelle oss om tiden før du ble frelst?
Du lo og fortalte oss om hvor mange kvinner du hadde hatt?
Hvordan ble du noen
gang skilt fra noen av dem? I følge dette skriftstedet ble du et kjød med alle.
Første Korinterne 6:17 sier: ”Men den som holder seg til Kristus, blir en ånd
med ham.” Hvis du tror at når du først har bundet deg til en person, så kan du
aldri skille deg, da må du tro på at et menneske som har tatt i mot Jesus en
gang, er sikret evig liv. Det står jo at han som holder seg til Kristus, er en
ånd med Ham. Hvis du er en ånd med Ham, hvordan kan du da noen gang bli skilt
fra Ham, uansett hva du gjør eller bestemmer deg for?
Jeg visste at Han ikke trodde på ubetinget, evig liv. Med
andre ord. Et ekteskap kan oppløses og de to vil ikke lenger være et kjød,
akkurat som en persons relasjon til Herren kan oppløses og de ikke lenger være
åndelig knyttet sammen.
Da pastoren skjønte hva disse skriftstedene betydde, sa han:
Du store, du har slått hull på et hvert argument jeg har hatt. Jeg kommer til å
insistere på at de gifter seg. Og det gjorde de.
I Johannes kapitel 4, ber Jesus kvinnen ved brønnen om å gå
å hente hennes mann. Hun sa til Jesus: ”Jeg
har ingen mann. Jesus svarte: Du har
rett. Du har ingen mann, men du har hatt fem menn.”
Hvis Jesus mente at en person aldri kunne bli skilt fra en
ektemake, ville han ha sagt: ”Du har fem menn.” Eller hvis Han mente at en
person for alltid vil være bundet til den første personen han/hun gifter seg
med, ville Han ha sagt: ”Du har bare en mann. De fire neste ekteskapene dine
var ugyldige.”
Jesus anerkjente hvert av de fem ekteskapene. Du skjønner,
Gud anerkjenner skilsmisser, uansett om det behager Ham eller ei.
Guddommelig kjærlighet i et
ekteskaplig forhold
Paulus skrev i første Korinterne til menigheten i Korint.
Han ba dem om å huske på kjærlighetens lov. I en situasjon hvor både mannen og
konen er kristne, skal verken hustruen forlate sin mann, eller mannen forlate
sin hustru.
1 Cor 7:10-11 Til dem
som er gift, har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En
kvinne skal ikke skille seg fra sin mann.
11 Men hvis hun
skiller seg, skal hun leve ugift, eller forlike seg med mannen. Og en mann skal
ikke skille seg fra sin kone.
La oss tolke det Paulus sa i lyset av kjærlighetens lov. To
kristne som er gift, skal leve sammen etter kjærlighetens lov. Hva ville
kjærligheten gjøre? Ville kjærligheten kvitte seg med sin hustru? Nei!
Ville
kjærligheten forlate sin mann? Nei, kjærligheten ville ikke gjort det. Jeg
snakker ikke om naturlig menneskelig kjærlighet. Jeg snakker om guddommelig
kjærlighet.
Første Korinterne kapittel 13 sier at kjærligheten utholder
alt og er velvillig. Den er ikke selvisk. La oss lese vers 4 til og med 8. Fra
den engelske Amplified-oversettelsen. Da ser vi klart hva kjærligheten vil gjøre.
1 Cor 13:4-8 (Amplified) ”Kjærligheten er utholdende og den er tålmodig og vennlig. Kjærligheten
er aldri misunnelig eller koker over av sjalusi, den skryter ikke og er ikke
forfengelig og den er ikke hovmodig. Den er ikke innbilsk (arrogant og oppblåst
av stolthet), den er ikke usømmelig
(ubehøvlet) og oppfører seg ikke upassende. Kjærligheten (Guds kjærlighet
på innsiden av oss) insisterer ikke på
sin vilje gjennom, for den søker ikke sitt eget, den er ikke nærtagende, sær og
vanskelig, den gjemmer ikke på det onde (den gir ingen oppmerksomhet til
urettferdig lidelse). Den gleder seg
ikke over urett og urettferdighet, men gleder seg når sannheten og
rettferdigheten råder. Kjærligheten tåler alt som kommer, er alltid rede til å
tro det beste om alle mennesker, håper like sterkt i alle omstendigheter og
utholder alt (uten å bli svakere).
Kjærligheten faller aldri bort (falmer aldri eller blir foreldet eller
slutter eller mislykkes)…”
Kjærligheten vil aldri forlate sin mann. Guddommelig
kjærlighet ville aldri kvitte seg med sin hustru.
Kjærligheten er utholdende og er vennlig. Mange ganger
holder folk ut lenge, men de er ikke vennlige mens de holder ut. De gjør det bare fordi de må. Kjærligheten søker ikke
sitt eget.
Kan du se hvordan kjærligheten er botemidlet for sykdommene
i hjemmene? Hvis både mann og
kone lever etter det nye budet om guddommelig
kjærlighet, ville ikke deres ekteskap gå i stykker!
Kjefting og smelling har
fått ekteskap til å ryke. Men denne ”Jesus kjærligheten”, mislykkes aldri!
Det har aldri eksistert en sak hvor to kristne som hele
tiden vandret i guddommelig kjærlighet, har endt i skilsmisseretten. Jeg sa
ikke at det har aldri vært en sak hvor to kristne ble skilt. Jeg sa: ”To kristne som hele tiden vandret i guddommelig kjærlighet.”
I følge første Korinterne 13:8, så vil kjærligheten aldri
mislykkes, fordi den aldri faller bort. Hvis to kristne vandrer i kjærlighet,
så vil ikke ekteskap mislykkes. Hvis både mann og kone lever i kjærlighet, vil
ingen av dem ønske skilsmisse. Atmosfæren i hjemmet vil være så positiv, at
ingen vil ønske å komme ut av et slikt ekteskap.
Hvis du har problemer i ditt ekteskap og begge er kristne,
så skrive ned 1 Cor 13:4-8 på et stykke papir. Det er fint å bruke
Amplified-versjonen. Så trenger begge å lese det vær morgen før dere står opp
og hver kveld før dere går til sengs. Hvis dere leser disse versene sammen, og
handler på dem, vil det ikke ta lang tid før deres hjem blir som himmel på
jord. Og dere kan gjøre det, for dere har Guds kjærlighet utøst i deres hjerter
(Rom 5:5).
Jeg husker en flott kristen mann, som jeg kjente godt. Hans
kone var frelst, men hadde ikke blitt fylt med Den Hellige Ånd. Selv om hun var
frelst, levde hun ikke særlig nær til Gud. Hun var ikke særlig innviet. Det er
farlig. Du skjønner hvis du er innviet til Gud, og skilt fra verden, er du som
den lille gutten som falt ut av sengen. Hans mor hørte dumpet i det han landet
på gulvet, og sprang inn i rommet. Hva er det? Den lille gutten svarte: Jeg
falt ut av sengen. Hun sa: Hvordan klarte du det?
Vel, svarte gutten. Jeg holdt
meg for nær kanten der jeg kom inn. Han var for nær kanten på sengen.
Noen folk blir frelst og de holder seg for nær der de kom
inn. Tilslutt faller de ut av Guds rike. Vel, kona til den kristne mannen som
jeg kjente, gjorde akkurat det. Hun falt ut av Guds rike, og begynte å leve med
en annen mann. Hun bodde sammen med ham i flere år. Hun var ikke skilt fra sin
mann. De hadde aldri skilt seg.
I omtrent sju år var hun samboer med den andre mannen.
Åpenbart ville hun ikke ha noe med sin ektemann å gjøre. Og han hadde sin fulle
rett til å skille seg fra henne, og gifte seg igjen om han ville. Han begynte
til og med å tenke på det.
Men så kontaktet hun ham. Hun ville tilbake til Gud. Hun
skjønte hun var en svak person, og at hun ville dø og gå til helvetet. Hun
skjønte at hun trengte ham.
Når det gjelder naturlig, menneskelig kjærlighet, hadde han
ikke spor av det, i forhold til henne lenger. Hun hadde så å si drept hver
smule kjærlighet som han hadde hatt til henne. Naturlig kjærlighet er på den
måten, men guddommelig kjærlighet faller aldri bort. Den varer til evig tid.
Så sa han til henne: På bakgrunn av Guds kjærlighet, og på
bakgrunn av at jeg kan frelse din sjel og hindre deg fra å gå til helvetet, tar
jeg deg tilbake.
Han tok henne tilbake, selv om han ikke kjente spor av
hengivenhet eller ømhet for henne.
Han handlet på Guds kjærlighet som bodde i ham. Det er svært
vanskelig å gjøre – å ta noen tilbake etter at de har forurettet deg på så
mange måter. Det finnes ikke mange som kan gjøre det. Det finnes ikke mange som
reagerer med guddommelig kjærlighet på den måten.
Etter en tid ble jeg invitert hjem til dem, og ved en
spesiell anledning lagde de et måltid. Jeg husker jeg så de holdt hverandre i
hendene. De var eldre mennesker, og rett som det var strakte de seg ut mot
hverandre, for å få en liten klem eller et kyss. Og når jeg så på ham kunne jeg
se at hun rett og slett forgudet ham. Jeg kunne se en veldig kjærlighet i
øynene hennes. Hun hadde veldig stor respekt for ham. Jeg så en nærhet mellom
dem. Selv den naturlige kjærligheten var kommet tilbake. Hun var frelst og beskyttet
fra helvetet, og i tillegg ble deres ekteskap totalt gjenopprettet.
Vi må spørre oss selv: Hva ville guddommelig
kjærlighet ha gjort?
