Betraktning

Er mannen kvinnens overhode? Dette synes på overflaten å være hva følgende skriftsted klart og tydelig erklærer: 1 Cor 11:3 Men jeg vil at dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, men Gud er Kristi hode. Tar du imidlertid en kikk på dette verset i noen andre over­settelser enn King James (eller Norsk Bibel '88; overs, komm.) vil det hjelpe deg til å se hvordan det faktisk er i overensstem­melse med Efeserne 5:23 som sier: «For ektemannen er hustruens (over)hode...» (King James) 1 Cor 11:3 (WEYMOUTH) Jeg vil at dere skal vite, imidlertid, at til enhver mann er Kris­tus (over)hode, at en kvinnes (over)hode er hennes ektemann, og at Kristi (over)hode er Gud. 1 Cor 11:3 (WORRELL) Men jeg ønsker at dere skal vite at enhver manns (over)hode er Kristus, og hustruens (over)hode er ektemannen, og Kristi (over)hode er Gud. Nå vel, er enhver mann overhode for enhver kvinne? Ga­rantert ikke! En mann kan være overhode for en kvinne; sin kone....

La deres kvinner tie i menighetene: For det er ikke til­latt for dem å tale; men de er befalt å være under lydighet, slik også loven sier. Og om de vil lære noe, (så)la dem spørre sine ekte­menn hjemme. For det er en skam for kvinner å tale i menigheten. Hva? Kom Guds ord utfra dere? Eller kom det kun til dere?   1 Cor 14:34-36; King James. La kvinnen lære i taushet med all underkastelse. Men jeg tillater ikke en kvinne å undervise, eller å urett­messig tilegne seg autoritet over mannen, men (hun skal) være i taushet. 1 Tim 2:11-12; King James. Disse ord fra Paulus epistler har vært en kilde til forvirring for dem som elsker Guds Ord; særlig for den store og vok­sende andel av kvinner som kjenner en ild brenne i sitt indre som de ikke kan undertrykke, og som vet at Guds hånd har blitt lagt på dem til å gjøre tjeneste. I enkelte kirkesamfunn har kvinner blitt forbydd å under­vise, forkynne, eller til og med vitne eller fremsi høylydt bønn i kirken; basert på disse skrift...

Les Salme: 48 og 122 (Psa 48:1-14, 122:1-9) Jerusalem er sett på av folk flest som en hellig by. Det er absolutt et religiøst sentrum, og har vært det i århundrer. Tre store religiøse grupper, kristne, jøder og muslimer, ærer det, men de savner alle de virkelige grunnene til dets betydning. Deres interesse stammer fra et sentimentalt hensyn til fortiden, mens Bibelen avslører at byens virkelige betydning fremdeles ligger i fremtiden. Ikke at fortidens historie av Jerusalem skal overses. Den er ofte nevnt i bibelen, og mange viktige hendelser i bibelen skjedde der. Jerusalem ble fremtredende når David, den mest berømte konge av Guds utvalgte folk, Israel, etablerte det som sin hovedstad. I regjeringstiden til Davids sønn, Salomo, erklærte Gud at han hadde valgt Jerusalem for å plassere sitt navn der som vi leser: 2 Ch 6:6 Jeg har utvalgt Jerusalem, for at Mitt navn skal være der… Israel var folket utvalgt av Gud, og gjennom dem erklærte Gud at han ville arbeide ut...

Det Paulus sier i 1 Kor 7, virker motsigende til det Jesus sier i Matt 19. Hvem har rett? Jesus eller Paulus? En teologisk leder sa han ville følge Jesus! Det høres virkelig bra og fromt ut. Selvfølgelig skal vi følge Jesus. Men hvem har rett? Siden bibelen er inspirert av Den Hellige Ånd må begge ha rett. Jesus refererer til budet som ble gitt til Jødene. Paulus henvender seg til menigheten. Det Jesus tolker er kun Mose lov om ekteskap, skillsmisse og gjengifte, og han gjør det til jødene. Paulus bruker kjærlighetens lov når han tar for seg ekteskapet, skillsmisse og gjengifte, og hans publikum er menigheten (se Matt 19 og 1 Kor 7). Der har du svaret. Det er veldig enkelt.  Moseloven ble gitt til Jødene Gud gav Moseloven om ekteskap og skillsmisse bare til jødene. Det var aldri meningen at Moseloven skulle råde i nasjonene som lå rundt dem eller hedningene som levde blant dem. La oss ta for oss moseloven i 5 Mos 24. Deut 24:1-4 Hvis en mann tar...