Betraktning

Les Salme: 48 og 122 (Psa 48:1-14, 122:1-9) Jerusalem er sett på av folk flest som en hellig by. Det er absolutt et religiøst sentrum, og har vært det i århundrer. Tre store religiøse grupper, kristne, jøder og muslimer, ærer det, men de savner alle de virkelige grunnene til dets betydning. Deres interesse stammer fra et sentimentalt hensyn til fortiden, mens Bibelen avslører at byens virkelige betydning fremdeles ligger i fremtiden. Ikke at fortidens historie av Jerusalem skal overses. Den er ofte nevnt i bibelen, og mange viktige hendelser i bibelen skjedde der. Jerusalem ble fremtredende når David, den mest berømte konge av Guds utvalgte folk, Israel, etablerte det som sin hovedstad. I regjeringstiden til Davids sønn, Salomo, erklærte Gud at han hadde valgt Jerusalem for å plassere sitt navn der som vi leser: 2 Ch 6:6 Jeg har utvalgt Jerusalem, for at Mitt navn skal være der… Israel var folket utvalgt av Gud, og gjennom dem erklærte Gud at han ville arbeide ut...

Det Paulus sier i 1 Kor 7, virker motsigende til det Jesus sier i Matt 19. Hvem har rett? Jesus eller Paulus? En teologisk leder sa han ville følge Jesus! Det høres virkelig bra og fromt ut. Selvfølgelig skal vi følge Jesus. Men hvem har rett? Siden bibelen er inspirert av Den Hellige Ånd må begge ha rett. Jesus refererer til budet som ble gitt til Jødene. Paulus henvender seg til menigheten. Det Jesus tolker er kun Mose lov om ekteskap, skillsmisse og gjengifte, og han gjør det til jødene. Paulus bruker kjærlighetens lov når han tar for seg ekteskapet, skillsmisse og gjengifte, og hans publikum er menigheten (se Matt 19 og 1 Kor 7). Der har du svaret. Det er veldig enkelt.  Moseloven ble gitt til Jødene Gud gav Moseloven om ekteskap og skillsmisse bare til jødene. Det var aldri meningen at Moseloven skulle råde i nasjonene som lå rundt dem eller hedningene som levde blant dem. La oss ta for oss moseloven i 5 Mos 24. Deut 24:1-4 Hvis en mann tar...

Det finnes ingen direkte hebraiske eller greske ord som brukes i Bibelen som nettopp refererer til sex før ekteskapet. Det er udiskutabelt at bibelen fordømmer ekteskapsbrudd og seksuell umoral, men er sex før ekteskapet det samme som å driver seksuell umoral? Ifølge 1 Cor 7:2, er svaret veldig klart, "ja": "Men siden det er så mye seksuell umoral, bør hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann." I dette verset sier Paulus at ekteskapet er "kuren" for seksuell umoral. 1 Cor 7:2 sier essensielt egentlig at, fordi folk ikke kan kontrollere seg selv med sine partnere og så mange har umoralsk sex utenfor ekteskapet, bør folk gifte seg. Deretter kan de oppfylle sine lidenskaper på en moralsk måte. Siden 1 Cor 7:2 tydelig inkluderer sex før ekteskap i definisjonen av seksuell umoral, vil også alle de bibelversene som fordømmer seksuell umoral i ordlyden som syndig også fordømme sex før ekteskapet som syndig. Sex før ekteskapet er inklude...

Siden Guds kjærlighet aldri faller bort, og er en så vesentlig del av en kristens vandring, trenger vi å finne ut mer om denne type kjærlighet. Vi trenger å finne ut hvordan vi skal utvikle Guds kjærlighet og hvordan vi kan få den til å vokse og modnes. Du trenger å forstå at fordi kjærligheten er en åndens frukt, så kan den vokse og utvikle seg. Frukt vokser nemlig. Når Bibelen snakker om åndens frukt, refererer den ikke til frukten av dåpen i Den Hellige Ånd. Kjærlighet er frukten av at den menneskelige ånd er blitt født på ny. Du mottar åndens frukt når du blir født på ny. Kjærligheten er i virkeligheten den første åndens frukt som Bibelen nevner. Gal 5:22-23 22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet mildhet godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet. 23 MOT SLIKE ER LOVEN IKKE. Moffats oversettelse sier: «Men Åndens høst er kjærlighet, glede, fred, godt lynne, godhet, gavmildhet, troskap, godhet, selvkontroll Det finnes ingen lov mot dem...