lørdag 25. februar 2012

Født på nytt … Inn i Guds Familie


Den nøkkel som låser opp alle Guds løfter er denne: Jesu undervisning om at et men­neske må bli født på ny. De følgende uttalel­sene kom fra Jesu egne lepper:

«... Uten at et menneske blir født på ny kan det ikke se Guds rike» (John 3:3).
«... Uten at et menneske blir født av vann og av Ånden, kan det ikke komme inn i Guds rike» (John 3:5).      
«... Uten at dere blir omvendt, og blir som små barn, skal dere ikke komme inn i himmelens rike» (Mat 18:3).
«... uten at dere angrer, skal dere alle på samme måte omkomme» (Luk 13:3.5).

Den nye fødsel er en nødvendighet for å bli frelst. Gjennom Den nye fødsel kommer du inn i det rette forholdet til Gud. Den nye fødsel er nødvendig før du kan gjøre krav på hvilken som helst av Bibelens forde­ler.

Den nye fødsel er ikke: Konfirmasjon - kirke-medlemskap - vanndåp - mottagelse av sakramenter -det å overholde religiøse plikter - en intellektuell motta­gelse av kristendommen - rett-troenhet - det å gå i kir­ken - det å fremsi bønner - det å lese i Bibelen - det å være moralsk - det å være kultivert eller dannet - det å gjøre gode gjerninger - det å gjøre ditt beste - heller ikke noen av de mange andre tingene som en del mennesker stoler på skal frelse dem.

Nikodemus, som Jesus henvendte seg til angående Den nye fødsel, var i besittelse av flesteparten av de kvalitetene vi akkurat listet opp, men Jesus sa til ham: «Du må bli født på ny» (John 3:7).

Tyven på korset, og andre Jesus tilga mens han var på jorda, ble frelst uten disse tingene. De gjorde simpelthen det eneste nødvendige - de aksepterte Je­sus Kristus som sin personlig Frelser ved å angre og vende seg til Gud med hele sitt hjerte som et lite barn.

En som blir født på ny, vil automatisk ha de ytre tegn på et rett liv i kraft av Den nye fødsel. Men det triste er at det finnes millioner som stoler på at gode gjerninger skal frelse dem. Og millioner vil dø og gå fortapt uten Den nye fødsel fordi de har blitt villedet angående opplevelsen av å bli født på ny.

Det er aldeles viktig at vi personlig gir akt på vår evige velferd - og at vi ikke setter vår lit til det beste i mennesker i så henseende. Hvis vi tillater mennesker å villede oss i evige ting og går fortapt - så vil det være for sent å personlig se etter vår velferd. Gjør noe med det nå.

Ha ikke den holdningen at du ikke kan bli bedratt. Ha ikke den innstillingen at din menighet er den eneste rette og at den ikke kan villede deg. Din menighet kan ha rett i sin undervisning angående Den nye fødsel. Men bli sikker, ved å gå til Bibelen selv og se med dine egne øyne, og ved å vite med ditt eget hjerte - at du har det rett med Gud - at du har Den virkelige nye fødsel -og at du lever rett med Gud hver eneste dag.

Det har ingen hensikt at du narrer deg selv. Du er enten født på ny - eller så er du det ikke. Du er enten virkelig frelst - eller så blir du bedratt til å tro at du er det, og du er fortapt.
Du kjenner ditt eget liv og ditt sanne forhold til Gud. Så få disse fakta slått fast om at du er en ekte frelst person, som står i kontakt med Gud.

Kultivering, dannelse, og ytre korrekthet i livet - i den etablerte kirke eller utenfor den - kan ikke settes i Den nye fødsels sted som en erstatning for den. For problemet, skjønner du, befinner seg i hjertet.

Jesus sa: «For innenfra, fra menneskehjertet, er det de onde tankene kommer: utukt, tyveri, mord, hor, grisk­het, ondskap, svik, utskeielser, ondt øye, spott, hovmod, uforstand. Alt dette onde kommer innenfra og gjør men­nesket urent.» (Mark 7:21-23).
Problemet befinner seg i hjertet, det indre men­nesket, ånden. Bare det å forbedre det ytre mennesket eller det ytre livet kommer ikke til å frelse deg.

En kunstner kunne legge et vakkert farget dekke av voks på utsiden av et råttent eple - men eplet ville fremdeles vært råttent i kjernen. Et bitt i det ville blitt et bitt inn i forråtnelsen.

Utenfor Kristus er ethvert menneske råttent i hjer­tet. Og en rent ytre korrekthet i livet, adskilt fra Kris­tus, er kunstig og hykleres praksis. Og Jesus sa om dem Han kalte hyklere: «... for dere er lik kalkede graver, som sannelig synes vakre utvendig, men inn­vendig er fulle av døde menneskers ben, og av all urenhet» (Mat 23:27).

 

Fra Død Til Liv

Bibelen er en mysteriebok inntil vi finner nøkke­len som åpner den. Da opphører den å være et mysterium og blir et budskap. Det finnes to ord som åpner opp Bibelen for vår forståelse - og de ordene er liv og død.

Døden har vært et mysterium til alle tider. Viten­skapen står fullstendig taus i dens nærvær, ute av stand til å forklare den. Filosofien blir poetisk når den møter denne fryktede fiende av mennesket. Og teologien har behandlet bare det generelle når den har forsøkt å for­klare den.

Døden, den sporhund-lignende fiende, begynte sitt arbeid ved menneskeslektens vugge, og har fulgt den opp gjennom århundrenes løp helt til den nåværende tid. Døden var ikke en del av Skapelsen. Heller ikke en del av Guds originalplan. Fysisk død er til og med en fiende av Gud og en fiende av mennesket. Bibelen sier i 1 Cor 15:26 at fysisk død er den siste fiende som skal bli lagt under Jesu føtter.

Før vi imidlertid kan forstå dødens natur, må vi forstå menneskets natur. Mennesket er ikke en fysisk skapning. Mennesket er en ånd. Faktum er at men­nesket er en ånd, som er i besittelse av en sjel, og lever i en kropp (1 Thess 5:23).

Da Jesus fortalte Nikodemus: «Dere må bli født på ny» (John 3:7), så tenkte Nikodemus naturlig og spurte: «Hvordan kan et menneske bli født når han er gam­mel? Kan han for andre gang komme inn i sin mors liv og bli født?» Og Jesus forklarte: «Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd» (John 3:4,6).

 

Den nye fødsel er gjenfødelsen av menneske ånden


Det virkelige mennesket er ånd. Ånden opererer gjen­nom sjelen (menneskets intellekt, følelser og vilje). Og sjelen i sin tur opererer gjennom den fysiske kroppen.

Nå lever mennesket (som er ånd) og dets sjel i en fysisk kropp. Ved fysisk død forlater mennesket og dets sjel det fysiske legemet og går til sitt evige hjem.

Kristus ga oss i Luk 16:19-24 opplevelsen til den rike mann og Lasarus.

Luk 16:19-24
19 Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin, og som levde hver dag i herlighet og glede.
20 Men det var en fattig mann ved navn Lasarus, som var lagt ved porten hans. Han var full av verkende sår.
21 Hans ønske var å få mette seg med smu­lene som falt fra den rikes bord. Men en­dog hundene kom og slikket sårene hans.
22 Så skjedde det at den fattige døde [fy­sisk], og englene bar ham bort til Abra­hams skjød.
[Legg merke til at englene bar ham - ikke hans legeme - men ham, ånd og sjel, til Abrahams skjød.] Men også den rike døde og ble begravet.
23 Og da han slo sine øyne opp i dødsriket, der han var i pine, - da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans skjød.
24 Da ropte han, og sa: «Far Abraham! forbarm deg over meg og send Lasarus, så han kan dyppe fingertuppen sin i vann og svale min tunge! For jeg lider svær pine i denne ilden».
Lasarus og den rike mann var fremdeles ved be­vissthet. Mennesket er ikke dødt på samme måte som et dyr slik visse folk vil ha deg til å tro. Og det fins ikke noe sånt som sjelesøvn.

Flere typer av død er omtalt i Bibelen, men det er tre typer som vi trenger å gjøre oss kjent med: 1) Ånde­lig død, 2) Fysisk død, 3) Evig død, eller Den annen død, som er det å bli kastet i sjøen som brenner med ild og svovel.

Åndelig død kom til jorda først, så manifesterte den seg selv i det fysiske legemet ved å ødelegge det. Fy­sisk død er bare en manifestasjon av den lov som er i virksomhet innvendig, av Paulus kalt: «syndens og dødens lov» (Rom 8:2).

Da Gud sa til Adam: «På den dag du eter av det skal du visselig dø», så refererte Han ikke til fysisk død, men til åndelig død. Hvis mennesket aldri hadde dødd åndelig, så ville det ikke ha dødd fysisk.
Åndelig død betyr adskillelse fra Gud! I det øyeblikk Adam syndet, ble han adskilt fra Gud. Og da Gud kom ned da dagen var blitt sval, som Han hadde for vane, for å vandre og samtale med Adam, og kalte på ham: «Adam, hvor er du?»; så sa Adam: «Jeg gjemte meg». Han var adskilt fra Gud.
Mennesket er nå forenet med djevelen. Det er en utstøtt og fredløs person, drevet bort fra Edens hage uten et lovlig grunnlag for adgang til Gud. Det gir ikke lenger respons på Guds kall. Det gir respons bare til sin nye natur, eller til sin nye herre.

Mennesket er mer enn en overtreder. Det er mer enn en lovbryter og en synder. Mennesket er åndelig et barn av djevelen og har del i sin fars natur. Dette forklarer hvorfor mennesket ikke kan bli frelst på grunn av sin oppførsel. Det må bli født på ny. Hvis mennesket ikke var et barn av djevelen, så kunne det bare begynne å «ta på seg» rett slags oppførsel, og men­nesket ville vært OK.

Men selv om det «tar på seg» rett oppførsel, så er mennesket fremdeles et djevelens barn, og kommer til å gå til helvete når det dør - til sjøen som brenner med ild og svovel, som er den annen død. (Åpenbaringsboken, kapittel 19-21; ildsjøen er en fremtidig begivenhet.

Mennesket kan ikke stå i Guds nærvær som det er, fordi det har sin far djevelens natur i seg. Hvis men­nesket noen gang blir frelst, så må det bli frelst ved noen som betaler straffen for dets synder, og ved noen som gir det en ny natur.

Du kunne ta et hengeøra muldyr og prøve å gjøre en veddeløpshest ut av ham. Du kunne file tennene hans og polere hans hover. Du kunne fore ham med den fineste mat, drive ham rundt på veddeløpsbanen hver eneste dag, og huse ham i den fineste stall. Men på veddeløpsdagen, når startskuddet går, så er alt han kommer til å gjøre å galoppere av gårde nedover ba­nen - fordi han er et muldyr. Han har det bare ikke i seg. Du kan dog ta en veddeløpshest, og ikke gi ham likså godt stell, men når du setter ham på startstreken, og startskuddet går - så er han i gang! Det er na­turen hans. Han er født og oppalt slik. For at det gamle muldyret skulle bli en veddeløpshest, hadde det trengt å bli gjenfødt - og det er umulig.

Mennesket, imidlertid, som er en ånd som lever i en kropp, kan bli gjenfødt. Dets natur kan forandres. Det kan bli en ny skapning i Kristus Jesus.

Det spiller ingen rolle hvor velutdannet mennes­ket blir, hvor mange titler det har etter sitt navn, hvor mange kroner det har, hvor god en sosialarbeider det er, heller ikke hvor religiøst det er - mennesket kan ikke stå i Guds nærvær. Det har feil natur. Mennesket er fortapt i dag, ikke på grunn av hva det gjør - men på grunn av hva det er. (Hva det gjør er et resultat av hva det er). Mennesket trenger liv fra Gud, fordi det er ån­delig dødt. Gud være takk, Kristus har kjøpt oss fri fra åndelig død.

John 5:26
26 For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv.

Det nye mennesket, Jesus Kristus, hadde ingen død i seg. Han ble ikke født slik vi er født, og Han hadde ikke den åndelige natur av død - djevelen - i seg. Like­vel sier Bibelen i Heb 2:9 at Han smakte døden for hvert eneste menneske. Jesus Kristus tok på seg selv vår syndenatur. Heb 9:26 sier at Han ble åpenbart for å «bortta synd [ikke synderne] ved ofringen av seg selv» (KJV). Han tok på seg selv vår syndenatur, den åndelige døds natur, slik at vi kunne få evig liv.

Jesus sa: «Tyven [djevelen] kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod» (John 10:10).

Han sa også: «... Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet» (John 5:24).

Jesus kom for å kjøpe oss fri fra åndelig død! Adam ble bortvist fra Livets tre ved å forkaste Guds Ord. Ifølge (Åpenbaringen) Rev 2:7 så blir alle som nå aksepterer og adlyder Guds Ord brakt tilbake til Livets tre.

Den nye fødsel finner ikke sted gradvis. Den er momentant! Den er en gave fra Gud som mottas i det øyeblikk vi tror.

I Eph 2:1 sies at dere som var døde ved deres overtredelser og synder - det er åndelig død - har Han opplivet (KJV), gjort levende. Og vers 8 og 9 forteller deg hvordan det gikk for seg:

Eph 2:8-9
8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.
9 Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.

Ikke av gjerninger! Det punkterer egoets ballong. Mennesket ønsker å gjøre noe for å frelse seg selv. Det ønsker å ha del i det. Men det kan ikke det.

Du må simpelthen innrømme din hjelpeløshet - og din håpløshet. Du er nødt til å innrømme at du er ak­kurat det Bibelen sier du er - en fortapt synder. Så kommer du og aksepterer det Kristus har gjort i stand for deg - en gave!

Har du gått over fra åndelig død til åndelig liv?

Er Gud din Far? Er du i stand til å se opp til him­melen og si: «Gud, Far»? Er Hans Ånd i din ånd og vitner om at du er et barn av Gud? Har du Den Hellige Ånd i din ånd og kan rope: «Abba, Far»?

Det har du, om du er født på ny. Hvis du ikke er født på ny - så aksepter Kristus som din Frelser i dag!

Rom 8:14-16
14 For så mange som drives [KJV: ledes] av Guds Ånd, de er Guds barn.15 Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far! 16Ån­den selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.

 

Den Nye Fødsel

Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. 2 Cor 5:17

Den nye fødsel er en ny skapelse fra oven - den direkte inngripen av Guds Ord og Guds Ånd på ditt liv - som forvandler din ånd fullstendig når du i sannhet angrer og vender deg til Gud. Denne nye skapelse kommer på følgende måte:

* Erkjenn at du er en synder, fortapt, uten Gud og uten håp (Rom 3:23).

* Innrøm at Jesus Kristus døde på korset for å frelse deg fra synd ved sitt eget dyrebare blod.
* Kom til Gud, i det du vender deg bort fra synd og bekjenner Jesus som din Herre - så skal du bli født på ny. Den Hellige Ånd vil da gjøre deg til en ny skapning - en nyskapelse - i det Han renser deg fra all synd ved autoriteten i Guds Ord og ved Kristi blod som ble utgytt for å sone for din synd.

* Tro fra ditt hjerte og bekjenn med din munn at Gud virkelig tilgir deg for dine synder og at du blir født på ny.

 

Tro Og Bekjenn

Her er noen skriftsteder som viser deg hva du har av autoritet til å tro og til å bekjenne:

Rom 10:9-10
9 For dersom du med din munn bekjen­ner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst.
10 Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.

John 1:12-13
12 Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett [KJV: fullmakt, kraft] til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
13 De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.

John 6:37
37... Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.
Å, for et grunnlag for tro! Det fins ikke noe sånt som at en person som kommer til Ham blir utstøtt! Jesus sa: «... den som kommer til meg vil jeg slett ikke støte ut.»

John 3:14-21
14 Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet,
15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.
16 For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.
17 For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.
18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.
19 Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde.
20 For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset.
21 Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbart, for de er gjort i Gud.

John 3:36
36 Den som tror på Sønnen, har evig liv Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.

John 5:24
24 Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til li­vet.

Acts 3:19
19 Angre derfor, og bli omvendt, slik at de­res synder kan bli utslettet, når forfriskelsestidene skal komme fra Herrens nær­vær.
(King James Version).

Eph 2:8-9
8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.
9 Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.

Du har intelligens nok til å se selv hva Bibelen sier. Igjen advarer vi - lytt ikke til tolkningene til mennes­ker som vil rive i stykker de enkle skriftstedene og et­terlate deg forvirret.

De bryr seg ikke om din sjel, ellers hadde de ikke strebet etter å robbe deg for dine sanne kristne opple­velser. Hvis de i det hele tatt hadde deg kjær, så ville de i det minste ha tillatt deg å tro Bibelen akkurat slik som den er. Og de ville ha oppmuntret deg til å skaffe deg bibelerfaringer.

Når de kjemper så hardt for å robbe deg for disse fordelene, så ville du vært en tosk om du ikke våknet opp og innså at de er agenter for djevelen i det å sende mennesker til helvete. Det betyr ingenting at de er de mest dannede og vidunderlige religiøse mennesker du noensinne har møtt - de er ikke Guds tjenere hvis de holder på med å røve fra deg Guds velsignelse.

Bibelen sier: «Og det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg jo om til en lysets engel! Da er det ikke noe stort om også hans tjenere omskaper seg til rettferdighets tjenere
[
KJV: rettferdighetens tjenere]. Men for dem skal enden svare til deres gjerninger» (2 Cor 11:14-15).

 

Vannet i Den Nye Fødsel

Vi leser at Jesus sa: «Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Du må bli født på ny!» (John 3:7). Rett før Han sa det, sa Jesus: «... Sannelig, sanne­lig sier jeg deg: Uten at en [et menneske] blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike» (John 3:5).

Hva er vannet i Den nye fødsel? Hva menes det med dette vannet i Den nye fødsel?

Refererer det til det å bli døpt i vann? Frelser det deg? Nei, det er ikke det Jesus er i ferd med å snakke om.

Guds Ord er vannet som refereres til i John 3:5. La oss bevise det ved å se gjennom et antall skriftsteder:

Eph 5:26
26 for å hellige den ved å rense den [menig­heten] ved vannbadet i ordet.

John 6:63
63 Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ikke noe. De ord jeg har talt til dere, er ånd og er liv.

John 15:3
3 Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere.

John 17:17
17 Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet.

1 Pet 1:23
23 For dere er gjenfødt, ikke av forgjenge­lig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir.

James 1:18
18 Etter sin vilje har han født oss ved sann­hets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.

En må tro hva Guds Ord sier om mennesket; - at mennesket er en synder og at Kristus døde for å frelse det fra all synd.

Om mennesket vil bekjenne sine synder for Gud og vende seg fra synd med et helt hjerte og tror evange­liet - så blir det likedannet med Guds Ord.

Den Hellige Ånd vil så overføre sitt liv ved kraften i Guds Ord og ved Kristi blod. I det øyeblikk blir men­nesket født på ny!

Denne nyskapelse - det nyfødte Guds barn - skal deretter begynne å tro Guds Ord og vandre i samsvar med det. Det må begynne å lese i Bibelen og be til Gud. Det trenger å vandre og leve i ånden og bli likedannet med Guds Ord etterhvert som det mottar lys.

Det å bli født på ny - bli Guds barn - har den stør­ste betydning. Det er nøkkelen som låser opp alle Guds løfter for deg. For når du blir et Guds barn - så blir Guds løfter dine.

 

Fakta om Den Nye skapelsen

Troende, kristne - her er noen bibelfakta om den nyskapelse du er i Kristus:

 

Du er et barn av Gud

Ingen sannhet i hele bibelen er så vidtrekkende som det velsignede faktum at når vi blir født på ny inn i Guds familie - så blir Gud Faderen vår Far. Han bryr seg om oss! Han er interessert i oss - hver enkelt av oss individuelt - ikke bare som gruppe, eller som en for­samling eller menighet. Han er interessert i hver en­kelt av sine barn og elsker hver eneste en av oss med den samme kjærligheten.

Mye er hørt om Guds farskap og menneskets broderskap. Men Jesus sa til noen svært religiøse folk: «Dere har djevelen til far» (John 8:44). Gud er hele men­neskehetens Skaper. Men et menneske må bli født på ny for å bli Hans barn. Han er Gud for verden, men Far bare for nyskapelsens mennesker.

Gud er din egen helt spesielle Far. Du er Hans eget helt spesielle barn. Og hvis Han er din Far, så kan du være forvisset om at Han vil ta en fars plass og utføre en fars rolle. Du kan være sikker på at som din Far elsker Han deg og vil forsørge deg. (Se John 14:23; John 16:23,27; Mat 6:8-9,26,30-34; Mat 7:11.)

Bli kjent med din Far gjennom Ordet. Da du ble frelst, ble du født inn i Hans familie som en åndelig baby. Babyer i det naturlige må spise naturlig mat for å utvikle seg og vokse.

Bibelen instruerer Guds barn: «Som nyfødte ba­byer, begjær ordets ekte melk, for at dere kan vokse der­ved» (1 Pet 2:2). Det er i Ordet vi finner ut om vår Far, om Hans kjærlighet. Hans natur. Hvordan Han tar seg av oss, og hvordan Han elsker oss. Han er alt Ordet sier at Han er. Han vil gjøre alt Ordet sier at Han vil gjøre.

 

Du er en Ny Skapning – En Ny Skapelse – En Ny Art

Jeg er glad jeg er en ny skapning. Jeg var bare 26 år, men jeg husker når det skjedde. Noe fant sted på innsiden av meg. Det syntes som om en last på to tonn rullet av min brystkasse. Ikke bare var det noe som forlot meg, men noe kom inn i meg. Jeg var ikke den samme per­sonen. Det ble en forvandling på innsiden.

I Den nye fødsel blir vår ånd gjenskapt. (Våre lege­mer blir ikke det. Det er i vår ånd at alle ting har blitt nye. Vi har fremdeles de samme kroppene vi alltid har hatt.) Det finnes et menneske som lever på innsiden av kroppen. Paulus kaller det det indre menneske. (Han kaller kroppen det ytre menneske.)

2 Cor 4:16

16... Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre [indre menneske] dag for dag.

Peter kaller dette indre menneske hjertets skjulte menneske (1 Pet 3:4). Dette mennesket er skjult for det fysiske øye. Ingen kan se det virkelige deg - det indre mennesket. Det kan hende de tror at de gjør det, men de ser bare huset (kroppen) du bor i. Du er på innsiden i ferd med å se ut.

Det samme er sant om de folkene du kjenner: Du har egentlig aldri sett det virkelige mennesket på inn­siden. Du vet ikke hvordan det ser ut. Du har bare sett huset de bor i. Når et menneskes hus er gått i oppløs­ning, så lever fremdeles det virkelige mennesket. Det virkelige mennesket dør aldri.

Det er dette indre menneske som blir et nytt men­neske i Kristus. En nyskapelse. Det er det indre men­neske som blir født inn i Guds familie - som blir Guds eget barn - og som blir fullkomment forenet med Mes­teren.

 

Du er ett med Mesteren

1 Cor 6:17
17 Men den som holder seg til [KIV: er føyd sammen/forenet med] Herren, er en ånd med ham.
Den troende og Jesus er ett. Jesus sa: «Jeg er vin­treet, dere er grenene...» (John 15:5). Når du ser på et tre så tenker du ikke på grenene som en del, og resten av treet som en annen del. Du ser det som ett - som en enhet. Vi er ett med Kristus. Våre ånder er ett med Ham. Jesus er hodet - vi er legemet.

 

Alle Ting Er Mulig For Deg

Ingen tretter om skriftstedet som sier: «... for Gud er alt mulig» (Mat 19:26). Likevel sier også det samme Ny testamentet: «... Alt er mulig for den som tror!» (Mark 9:23). (KJV: «... alle ting er mulig...»).

Er disse skriftstedene like sanne? Kunne ett av dem være en uttalelse om fakta og den andre en misoppfat­ning? En usannhet? Nei! Begge uttalelsene er fakta. Alt er mulig for den som tror. Det hjelper meg i det jeg kjører nedover veien å si det høyt for meg selv. Det hjelper meg når jeg står ansikt til ansikt med en tilsy­nelatende umulig situasjon å si høyt:

«Alt er mulig for den som tror. Og jeg tror!»

 

Den Større Er i Deg

1 Joh 4:4
4 Mine barn! Dere er av Gud, og har seiret over dem. For han som er i dere er større enn han som er i verden.

«Dere er av Gud .... »

Dette er en annen måte å si at du er født av Gud. Det sier det samme som 2 Cor 5:17 sier: at hvis noe menneske er i Kristus så er det en nyskapelse. Johannes forteller oss at vi er født av Gud, at vi har blitt født på ny, at våre ånder har blitt gjenskapt, at vi er av Gud.

Trist nok, mange kristne vet ikke at de er født av Gud - og at de har mottatt evig liv (Guds liv og natur). De tror evig liv er et eller annet de «kommer til å få» når de når frem til himmelen. Mange tror at de bare ganske enkelt har tatt imot syndstilgivelse.

Hvis vi bare har blitt lært at våre synder er tilgitt og at vi vil forbli rettferdiggjort bare om vi vandrer med varsomhet innfor Gud - og vi aldri har blitt lært at Guds natur og substans er i våre ånder - så vil synd og Satan fortsette å regjere over oss.

Men når vi vet at mennesket på innsiden, det vir­kelige mennesket, har blitt født på ny og er et nytt menneske i Kristus Jesus - så vil vi herske og regjere over Satan.

«Mine barn! Dere er av Gud, og har seiret over dem. For han som er i dere er større enn han som er i verden» (1 Joh 4:4).

Han som er i verden er denne verdens gud: Sa­tan (2 Cor 4:4). Men takk Gud, større er Han som er i oss enn denne verdens gud! Større er Han som er i oss enn Satan. Han som er i oss er større enn demoner. Han er større enn onde ånder. Han er større enn syk­dom. Han er Den Større! Og Han bor i meg! Han bor i deg!

Han som er i deg er større enn en hvilken som helst makt du måtte komme imot.

2 Cor 6:16
16... Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo hos
[i] dem og ferdes iblant [vandre i] dem, jeg vil være deres Gud og de skal være mitt folk.

Hvor mange kristne er seg bevisst det faktum at Gud bor i dem? Det høres søkt ut. Men hva betyr dette skriftstedet hvis det ikke betyr det det sier? Det er tid for Menigheten å bli «Gud-på-innsiden» bevisst.

Altfor lenge har den vært svakhetsbevisst, syk-domsbevisst, mindreverdighetskompleks-bevisst, vanskelighets-og-fattigdoms-bevisst. Det er alt vi har snak­ket om og tenkt på helt til en alvorlig tilstand av tvil, vantro, og åndelig mislykkethet har blitt skapt i me­nigheten.

Denne vantroens psykologi har robbet oss for vibrerende kristen tro og liv, og for det overflodslivet Jesus mente at vi skulle ha.

John 10:10
10... Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.

Når vi vet at Liv-Giveren er iboende i oss - at opp­havsmannen til alt liv overalt har nedlatet seg i sin Sønns skikkelse, gjennom Den Hellige Ånds kraft, til å komme ned og leve i oss - da skal hele vårt vesen utstråle Liv!

«Større er Han som er i dere enn han som er i ver­den.» Grip det! Du er av Gud! Du er født ovenifra! Den samme mektige Ånd som oppreiste Kristus fra de døde bor i deg. Det er ikke til å undres over at Bibelen sier: «... Alt er mulig for den som tror.» Det er fordi den Gud som alt er mulig med lever i oss!

Gal 6:15
For i Kristus Jesus betyr verken omskjærelse eller mangel på omskjærelse noen ting, men en ny skapning.

Eph 4:24
og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud, ved sannhetens rettferdighet og hellighet.

 

En Synders Bønn Om Å Motta Jesus Som Frelser

 «Kjære Himmelske Far, jeg kommer til deg i Jesu Navn.
Ditt Ord sier: «... den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut» (John 6:37).

Så jeg vet at du vil ikke støte meg ut, men du tar meg inn, og jeg takker deg for det.
Du sa i ditt Ord: «... dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, DA SKAL DU BLI FRELST . .. For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst» (Rom 10:9,13).

Jeg tror i mitt hjerte at Jesus Kristus er Guds Sønn.
Jeg tror at Han ble oppreist fra de døde for min rettferdiggjørelse. Jeg påkaller nå Hans Navn - Jesu Navn - så jeg vet, Far, at du frelser meg nå!
Ditt Ord sier: «Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse»
(Rom 10:10).

Jeg tror virkelig med mitt hjerte, og jeg bekjenner Jesus nå som min Herre. Derfor er jeg frelst!
Takk, Far!

Signert______________________  Dato


Andre Artikler:

Det å bli en kristen 

I Kristus 



torsdag 19. januar 2012

Kristi Lov

En Studie av loven i den nye pakt - Kristi lov


 
I en artikkel som ikke er publisert enda («hvordan skille Guds ord rett»), nevner jeg tre forskjellige grupper av mennesker som Bibelen taler om, og lovene som styrer hver gruppe. Jødene er under Moseloven, hedningene er under loven om samvittighet, og vi, Guds menighet, er under Kristi lov. Hva er Kristi lov? Bibelen bruker mange navn for å beskrive det, og den inneholder bare ett bud: «å elske». I denne artikkelen vil vi bruke litt tid på å studere Kristi lov, som er den eneste loven som gir frihet!

Kjærlighet som er utøst i våre hjerter ønsker åpenbart å leve et liv til behag for Gud. Dette er hvorfor alle de krav som den gamle pakt annonserte vil bli oppfylt for oss som lever i den nye pakts kjærlighet. Om noen mener jeg forkynner lovløshet, er det en stor misforståelse. jeg forkynner en høyere lov: loven i den nye pakt, loven om kjærlighet, frihetens fullkomne lov, den kongelige lov i henhold til Skriften, som bare fungerer når Jesus bor i deg!

Denne fullkomne lov overgår alle kravene i den gamle pakt, men det hele skjer i Åndens nye vesen, ikke i bokstavens gamle vesen. Fariseernes virksomhet med bokstaven har blitt erstattet av den vidunderlige duften av livet som kommer fra det nye livet.
Vi har flyttet ut fra bokstavens smale og trange vei og inn i den herlige friheten i Ånden!
Det nye livet flyter i harmoni mellom hva som er rett og galt av standarder for Gud. Men dette er mer enn treet til kunnskap om å skille mellom godt og ondt - dette er livets tre, skille mellom liv og død. Mange fariseere prøver å gjøre og si de rette tingene, men det er uten liv. Det er ingen aroma av Kristus og det fyller kristne menigheter med livløse doktriner.
Å, hvor glad jeg er at jeg har opplevd det nye livet av Ånden! I Norge hvor de gamle pinse troende pleide å synge, "Gled dere at jeg kom over til Halleluja siden!". Til dette sier mitt hjerte: "Ja og Amen".

Det nye budet


Vi er nye skapninger, vi lever i en ny pakt med et nytt bud.
I den nye pakt har vi et bud i stedet for ti. Dette bud er ikke skrevet "på steintavler, men i menneskes hjerter", 2 Cor 3:3.
John 13:34
Et nytt bud gir Jeg dere, at dere skal elske hverandre. Slik Jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.
1 Joh 3:23
Og dette er Hans bud: At vi skal tro på Hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik Han gav oss bud om.
Nøkkelen til å leve i dette nye budet er at "Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som ble gitt oss", Rom 5:5.

Guds brilliante løsning


Det nye budet er et umulig «krav» om vi skal produsere denne kjærligheten på egen hånd. Da er vi tilbake der vi startet. Da det nye budet verre enn de ti bud fra Sinai Fjellet.
Men løsningen til Gud er strålende! Han selv oppfyller kravet i oss ved å utøse sin kjærlighet i våre hjerter, han gir oss en ny natur når vi går over fra døden til livet. Den nye naturen elsker brødrene, akkurat som 1 Joh 3:17 sier. Og derfor er kravet oppfylt i oss.
Hvis vi skulle ta det første initiativet, at kjærligheten skal begynne med vår innsats, ville kravet være umulig å oppfylle. Det ville være som «Mission Impossible», hvis vi var de som skulle produsere kjærlighet og oppfylle budet om å elske Herren av hele vårt hjerte, og vår neste som oss selv.
Så uten å være gjenfødt, kan dette budet ikke settes ut i praksis. Det er når vi går over fra døden til livet hvor vi mottar kjærligheten, og da er det skrevet på hjertets tavler. Kjærlighet kommer fra Gud. Vi elsker fordi han elsket oss først. Vi tilgir fordi han allerede har tilgitt først. Han døde for oss mens vi ennå var syndere.

Vi elsker fordi Ham elsket oss først


Hør på dette:
1 Joh 4:7-11
7 Elskede! La oss elske hverandre, for kjærligheten er av Gud. Og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud.
8 Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.
9 Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud har sendt Sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham.
10 I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og har sendt Sin Sønn til soning for våre synder.
11 Elskede! Hvis Gud elsket oss slik, så skylder også vi å elske hverandre.
1 Joh 4:19
Vi elsker Ham fordi Han har elsket oss først.
Dette er nøkkelen til den nye bud. Det er ikke oss som elsket Gud - det er Han som elsket oss! Vi elsker fordi han elsket oss først.
Dette dreper religion ved arbeid, og gir Gud all ære. Resultatet er fantastisk. Vi elsker, vi har kjærligheten utøst i våre hjerter, og vi elsker brødrene fordi vi er født av Gud. Hele mirakel er tuftet på hans virke i oss, våre prestasjoner og vår ros er utelukket! Som vi nå lever og gjør etter hans gode vilje, og holder hans bud, er det resultatet av Ham som arbeider i oss både å ville og å gjøre etter hans gode vilje. Nåde over nåde!

Jesus introduserte det, men det nye livet gjorde det mulig


Selv om Jesus introduserte den nye bud i John 13:34, visste han at det var en profeti av tiden som skulle komme etter Golgata. Han visste at dette ikke ville fungere før Ånden ble gitt, fordi det var ved Ånden at Guds kjærlighet ble utøst i våre hjerter.
I Joh 13, 14, 15, 16 og 17, profeterer Jesus om tiden etter pinse. Han refererer stadig til «når han, sannhetens Ånd kommer», og Han bruker uttrykk som «på den dagen», forklarer etc. Johannes det slik:
1 Joh 2:7-10
7 Brødre, det er ikke noe nytt bud jeg skriver til dere, men et gammelt bud, et som dere har hatt fra begynnelsen av. Det gamle budet er det ordet som dere fikk høre fra begynnelsen.
8 Likevel skriver jeg et nytt bud til dere, som er sant i Ham og i dere, fordi mørket blir borte og det sanne lyset skinner allerede.
9 Den som sier at han er i lyset og som hater sin bror, er i mørke inntil nå.
10 Den som elsker sin bror, blir i lyset, og det er ikke noe som fører til anstøt i ham.
Når Johannes forteller at de hadde dette budet fra begynnelsen kan det være at han refererer til det faktum at de hadde dette budet fra den tiden de nylig ble frelst: "Et gammelt bud som dere har hatt fra begynnelsen". Men det kan også være at han refererer til da Jesus innfører dette budet. Men nå er det sant "i Ham og i dere", fordi det er nå at lyset skinner.
I alle fall er det nye bud at vi elsker brødrene. Den som ikke elsker sin bror, blir i mørket.

Et bud i stedet for ti


Nå betyr ikke dette at det gamle testamentets lover er irrelevant i dag. Mange av lovene i det Gamle Testamentets lover faller inn under kategoriene «å elske Gud» og «å elske din neste». Det gamle testamentets lov kan være en god veiviser for å vite hvordan du skal elske Gud og å vite hva som går i det å elske din neste. Samtidig, for å si at Det gamle testamente lover gjelder for den kristne i dag er feil. Det gamle testamentets Lover er en enhet (James 2:10). Enten gjelder alt, eller så gjelder ingenting.
Guds ord forklarer:
Rom 13:8-10
8 Bli ikke noen noe skyldig, uten det å elske hverandre, for den som elsker sin neste, har oppfylt loven.
9 For budene: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke begjære, og hvilket annet bud det skulle være, blir alle sammenfattet i dette ord: Du skal elske din neste som deg selv.
10 Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt. Kjærligheten er altså lovens oppfyllelse.
Gal 5:14
For hele loven er oppfylt i ett ord, nemlig dette: Du skal elske din neste som deg selv!
Så vi har fått ett bud i stedet for ti. Kan du se dette?
Hvis du samtidig har åpenbaring om hvordan du kan motta denne kjærligheten, som vi så på i Rom 5:5, 1 Joh 3:14, og 1 Joh 4:19, da har du funnet svaret på hvordan du kan leve et liv til behag for Gud.
Enkelte ting er individuelt
Dette budet er skrevet i våre hjerter, og på grunn av dette er enkelte ting blitt en individuell sak for oss. F.eks. at noen holder en dag hellig og andre ikke, men ingen skal forakte den andre. I tilknytning til mat står det at en tror han kan bare spise grønnsaker, mens en annen mener han kan spise alle ting. Ingen av dem skal dømme den andre, for alle av oss lever for Herren. Du finner alt dette i Romer brevet 14.
Dette kapittelet lukkes ved å si at alt som ikke er av tro, er synd. Følgelig er det Nye Testamentets bud at vi skal leve i tro og kjærlighet. Det nye budet er kjærlighet, og alt gjort utenfor tro og kjærlighet er synd.
Så du vil finne at Guds bud i Det Nye Testamentet er at du skal vandre i kjærlighet, fordi da vil du oppfylle loven. Den som elsker stjeler ikke. Den som elsker begår ikke ekteskapsbrudd. Den som elsker lyver ikke. Den som elsker begår ikke mord. Den som elsker har oppfylt hele loven, Rom 13:8-10.

Den perfekte lov, frihetens lov


James 1:21-25 (Jak 1:21-25)
21 Legg derfor av all urenhet og alle utslag av ondskap, og ta med saktmodighet imot ordet som er innplantet i dere, og som har kraft til å frelse deres sjeler.
22 Men vær ordets gjørere, og ikke bare hørere som bedrar seg selv.
23 For om noen er en ordets hører og ikke gjør etter det, da er han lik en mann som ser sitt naturlige ansikt i et speil.
24 For han ser på seg selv, går bort, og med det samme glemmer han hvordan han så ut.
25 Men den som ser inn i den fullkomne lov, frihetens lov, og fortsetter med det og ikke blir en glemsom hører, men en gjerningens gjører, han skal være salig i alt han gjør.
Det er her nøkkelen er funnet!
Guds ord er som et speil som forteller oss hvem vi er. Bare tenk på alle versene i Bibelen som snakker om «i Ham», «gjennom Ham», «med ham» osv. Bibelen forklarer hvem vi er i ham fordi han lever i oss og vi i Ham! Når du ser inn i dette, som i et speil og observerer hvem du egentlig er, og etter å gå bort ikke glemmer hva slags menneske du er, men fortsetter å se inn i dette speilet, så vil du se inn i den fullkomne lov av frihet, og du vil bli velsignet i det du gjør. (Link til alle i Ham skriftstedene ligger som link nederst i artikkelen, I Kristus). 
Ikke glemme hvem du er
La oss se på denne setningen igjen: «Straks glemmer hva slags menneske han er».
Dette er et vanlig problem for mange kristne. De glemmer hvem de er i Kristus, og hva de kan gjøre på grunn av ham som bor i oss. Dette er grunnen til at vi må fortsette å observere oss selv i speilet, så vi kan vite «hva slags menneske» vi er. Vi må vite at vi nå er nye skapninger i Kristus, at vi er døde for synden og har blitt reist opp til et nytt liv. Vi er velsignet med all åndelig velsignelser, helbredet ved Jesu sår, sitter med Ham i himmelen, djevelen er under våre føtter, og han som er i oss er større enn han som er i verden.
Dette gjør deg til en seirende. Du er over og ikke under, hode og ikke hale.
Mange kristne har glemt hvem de er, og dette er grunnen til at de ikke opplever å bli velsignet i det de gjør.
Frihetens lov
Dette er et herlig navn på loven som regulerer den troendes liv. Det er mange begreper som beskriver de lover som rådet etter Golgata. Her er noen av dem: livets Ånd lov, troens lov, frihetens lov og Kristus lov, som er budet av kjærlighet.
Frihetens lov kalles den perfekte lov eller «frihetens fullkomne lov». Dette er loven som fører til full frihet. Det er virkelig et navn for den kraft som virker i oss når Ordet får kontroll og vi lever i forløsningens frukt. Derfor, hvis Sønnen får frigjort dere, skal dere virkelig bli fri!
Legg merke til hvordan budskapet om frihet går som en tråd gjennom Ordet.
John 8:32
Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.
John 8:36
Så hvis Sønnen gjør dere fri, da blir dere virkelig fri.
Jesus snakker om friheten fra å leve under syndens trelldom. Paulus underviser om frihet fra synden gjennom hele kapittelet av Romerne 6, og i Romerne 7 sette han oss fri fra loven. I Galater brevet er han er svært bekymret for den frihet vi har i Kristus, Galaterne 2 og Gal 5:1. I brevet til Kolosserne snakker han om frihet fra trelldom, tradisjoner, menneskeskapte bud, filosofier og religiøsitet.
Du er fri fra lovens forbannelse, fri fra mørkets makt, fri fra alt du var en fange av! Det er denne perfekte frihet som gjelder nå. Frihetens lov er den perfekte lov.

Friheten for den enkelte


La oss se på en annen side av denne friheten. Det er en stor forskjell mellom individets stilling i den gamle og den nye pakt. I den gamle pakt måtte man spørre «seeren» (profeten) for å vite om Guds vilje og å motta Guds veiledning. Det var profeten som hadde Guds Ånd, og han kunne lære sin neste og sin bror og si: «kjenn Herren».
Men nå i den nye pakt har enhver troende mottatt Den Hellige Ånd, og «alle skal kjenne Meg, fra den minste av dem til den største av dem», Heb 8:6-12.
Den nye pakt, som er etablert på bedre løfter, har den fordel i at den enkelte har Guds Ånd, og kan bli ledet av Guds Ånd.
Rom 8:14
For så mange som blir ledet av Guds Ånd, de er Guds barn.
1 Joh 2:27
Men den salvelsen som dere har fått fra Ham, blir i dere, og dere trenger ikke at noen lærer dere. Men slik som den samme salvelsen lærer dere om alle ting – og det er sant og ikke løgn –, så skal dere bli i Ham, slik som salvelsen har lært dere.
Dette betyr ikke at vi ikke trenger lærere, fordi Gud utnevnte lærere i menigheten. Snarere betyr det at som et individ, kan du «kjenne Herren» selv. Dette er privilegiet for den troende under den nye pakt.

Artikler om emne:

I Kristus


Kjærligheten er åndens frukt


Hva er antionomi – antinomianism (engelsk)? - Part 1

 
Ordet antinomismen kommer fra to greske ord, «anti», som betyr «mot», og «nomos», som betyr «lov». Antinomismen betyr «mot loven», eller «lovløshet». Teologisk er antinomismen troen på at det ikke finnes noen moralske lover Gud forventer at kristne skal adlyde. Antinomismen tar en bibelsk undervisning til en ubibelsk konklusjon. Den bibelske lære er at kristne ikke er pålagt å observere gamle testamente lov som et middel til frelse. Da Jesus Kristus døde på korset, oppfylte han den gammeltestamentlige loven, (Rom 10:4, Gal 3:23-25​​, Eph 2:15). Den ubibelske Konklusjonen er at det er ingen moralsk lov Gud forventer at kristne skal adlyde.

Apostelen Paulus behandlet spørsmålet om Antinomismen i Rom 6:1-2: «Hva skal vi si da? Skal vi fortsette å synde så nåden kan øke? Langt derifra! Vi som døde fra synden, Hvordan kan vi fortsette å leve i den». Det vanligste angrep på læren om frelse ved nåde alene, er at den oppmuntrer til synd. Folk kan undres: "Hvis jeg er frelst av nåde og alle mine synder er tilgitt, hvorfor ikke synd alt jeg vil?" Den tenkningen er ikke et resultat av sann omvendelse fordi sann omvendelse gir et større ønske om å adlyde, ikke et mindre ønske. Guds ønske og vårt ønske når vi er gjenfødt ved Hans Ånd, er at vi streber etter å ikke synde, av takknemlighet for hans nåde og tilgivelse. Gud har gitt oss sin uendelig nåde i frelsen igjennom Jesus, John 3:16, Rom 5:8. Vårt svar er å vie våre liv til Ham i kjærlighet, tilbedelse og takknemlighet for hva han har gjort for oss (Rom 12:1-2). Antinomismen er ubibelsk i at den overbetoner og forvrenger betydningen av Guds nåde og favør.
En annen årsak til at Antinomismen er ubibelsk er at det er en lov Gud forventer at vi skal adlyde. 1 Joh 5:3 forteller oss: «For dette er Guds kjærlighet, at vi holder Hans bud. Og Hans bud er ikke tunge å bære». Hva er denne loven Gud forventer at vi skal adlyde? Det er Kristi lov – «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Og den andre er like stort: ​​Du skal elske din neste som deg selv. Hele loven og profetene henger på disse to bud», Mat 22:37-40. Nei, vi er ikke under det Gamle Testamentet lov. Ja, vi er under Kristi lov. Kristi lov er ikke en omfattende liste over lovlige koder. Det er kjærlighetens lov. Hvis vi elsker Gud av hele vårt hjerte, sjel, sinn og styrke, vil vi ikke gjøre noe for å mishage Ham. Hvis vi elsker vår neste som oss selv, vil vi ikke gjøre noe for å skade dem. Kristi lov er hva Gud forventer av en kristen.
Antinomismen er i strid med alt det Bibelen lærer. Gud forventer at vi skal leve et liv i moral, integritet og kjærlighet. Jesus Kristus frigjorde oss fra de tyngende bud i det gamle testamentet, men det er ikke en lisens til synd, men snarere en nådes pakt. Vi skal tilstrebe å overvinne synden og dyrke rettferdighet, stille oss avhengig av den Hellige Ånd's hjelp. Det faktum at vi er aller nådigst frigjort fra kravene til de gammel testamentlige lover burde resultere i at våre liv lever i lydighet mot Kristi lov. 1 Joh 2:3-6 sier: «På dette vet vi at vi har lært Ham å kjenne, om vi holder Hans bud. Den som sier: "Jeg har lært Ham å kjenne," og ikke holder Hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham. Men den som holder Hans ord, i ham er i sannhet Guds kjærlighet blitt gjort fullkommen. Ved dette vet vi at vi er i Ham. Den som sier at han blir i Ham, han skylder også selv å vandre slik som Han vandret».

Obs: De fleste tror rettferdiggjørelsen er en tilstand av åndelig utvikling som du vokser inn ved rett levesett. Bibelen lærer rett levesett - men rett levesett i seg selv vil aldri gjøre deg rettferdig. (Hvis det skulle vært tilfelle, ville du ikke trenge Jesus).

Artikler om emnet:
Hva er antinomi? Part 2

Kristi Lov 


Hva er antinomisme / antinomianism? Part 2

Amazing Grace or Crazy Grace?

 
Har du noen gang lurt på hvorfor antinomisme er på vei oppover? Du sier kanskje: "Jeg har aldri hørt ordet, langt mindre lurte på hvorfor dette sprer seg i Guds menighet."

Det er kanskje overraskende for deg å vite at gudfryktige menn som Martin Luther, A.W Tozer, Charles G. Finney, D.L. Moody, Charles Spurgeon, John Wesley, Menno Simons, George Whitefield og andre kjente skikkelser var alle vel kjent med ordet. Ikke bare hva det er, men hva denne effekten har på Guds menighet.

Så hva betyr antinomi?


Antinomi var et ord som først ble brukt av Martin Luther, til gjennsvar mot de som mente man bare kunne synde på nåden, som også blir kalt billig nåde. Antinomisme, på engelsk «Antinomian» uttales [en-ta-nome'-ee-ann]. Ordet i seg selv kan spores tilbake til gresk i Det nye testamente. Den kommer fra å sette de to greske orden sammen: «anti» og «nomos». Det første ordet «anti» tatt av seg selv betyr «imot» eller «i stedet for», og tilsvarer vårt norske ord «anti», som betyr «imot».
Den andre halvdelen av ordet (på engelsk) «Antinomian», som er ordet «nomos», betyr: (1) en lov, regel, standard, (2) en natur regel eller moralsk oppførsel. Dette er det samme ordet som er oversatt med «lov» (nomos) i Rom 3:31 «Setter vi da loven (nomos) ut av kraft ved troen? Langt ifra! Tvert imot stadfester vi loven (nomos)». Følgelig, når disse to greske ord «anti» og «nomos» kombineres, gir det mening: lovløshet, uten, i motsetning til, eller imot lover, normer eller regler for moralsk oppførsel.

Er antinomisme et bibelsk ord?


Ja, så absolutt (i det greske språk). Det kan finnes i følgende form 25 ganger i hele Det nye testamente. Denne gangen kommer det igjen fra å ta det greske ordet "nomos", men ved å sette bokstaven "a" som en forstavelse blir det et nytt ord «anomos». Det greske ordet «nomos» ble tidligere definert som: en lov, regel, standard, en regel av liv eller moralsk oppførsel. Når den negative bokstaven «a» er prefiks til ordet «nomos», så får ordet «anomos» nøyaktige samme betydning som vårt norske ord «Antinomi», (engelsk «antinomianism»). Den greske oversettelsen for det bibelske ordet «anomos» er: lovløshet; tilstand av å være uten lov; ha forakt for loven.
Det er vanligvis oversatt (Strongs # 458, 459) ved hjelp vage ord som «ugudelighet», «onde», «urettferdighet» eller «lovbryter» (i den autoriserte Version-KJV). Det er enda mer vagt i alle nyere oversettelser. Kun 6 ganger var det tydelig oversatt i (KJV) som «uten lov», «lovløse», i 3 vers bare. Men ved å forstå dette ordets sanne mening, bringes en ny mening og klarhet til alle vers som inneholder ordet «anomos». Selv om det finnes oversatt «urett» i Mat 7:23, kan ordene «Antinomian» eller «lovløshet» med rette bli satt der i stedet. Det ville da bli lest fra vers 21: «Ikke alle som sier til Meg: «Herre, Herre,» skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør Min himmelske Fars vilje. Mange skal si til Meg på den dag: «Herre, Herre», har vi ikke profetert i Ditt navn, drevet ut demoner i Ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i Ditt navn?» Men da skal Jeg bekjenne for dem: «Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet!, (antinomisme)».

Andre vers som fordømmer antinomisme:


Mat 13:41
Menneskesønnen skal sende ut englene Sine, og de skal samle sammen og ta ut av riket alt som er til anstøt og dem som driver med (antinomi) lovløshet.
Mat 24:12
Og fordi (antinomi) lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos mange.
2 Cor 6:14
Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hvilket fellesskap har rettferdighet med (antinomi) lovløshet? Og hvilket samfunn har lyset med mørket?
2Th 2:7
For (antinomismens) lovløshetens hemmelighet er allerede nå i virksomhet. Det er bare det at den som nå holder igjen, skal bli tatt bort.
Tit 2:14
Han som gav Seg Selv for oss, for at Han skulle kjøpe oss fri fra all (antinomi) urettferdighet og rense for Seg Selv et eiendomsfolk, som har iver etter å gjøre gode gjerninger.
med dette i tankene, er det interessant å se hva Guds menn har sagt om dette.

Hva er Antinomismens doktrine?


I den siste boken; Paths to Power (1911) av A.W. Tozer, definerer antinomi på denne måten. «Fundamental kristendommen i vår tid er dypt påvirket av den gamle fiende av rettferdighet, antinomisme. Antinomismens trosbekjennelse er lett uttalt: Vi er frelst ved tro alene, arbeider har ingen plass i frelsen; oppførsel er arbeid, og er derfor av ingen betydelse.
Hva vi gjør betyr ingen ting så lenge vi tror rett. Skille mellom tro og handling er absolutt og endelig. spørsmålet om synd er avgjort av korset; Handling er utenfor sirkelen av tro og kan ikke komme mellom den troende og Gud. Slik er læren om antinomisme i korte trekk. Og så fullt har det gjennomsyret det grunnleggende element i moderne kristendommen at den er godtatt av den religiøse masse som selve sannheten om Gud. Antinomisme er læren om nåden båret av ukorrekt logikk til punktet til absurditet. Den tar læren om rettferdiggjørelse ved tro og vrir det til deformasjon».

Charles Finney


Charles Finney snakket på 1800-tallet om dette «som den motsatte ytterligheten til legalisme. Hos legalismen er alt arbeid, antinomien er det ikke noe arbeid. Bekjennende har gitt opp hele sitt liv til Kristus, de kastet alt ansvar over på Ham, og gjør nå ingenting. Under påskudd av å være ledet av Ånden og av å vente på Gud til å åpenbare sin vilje på dem, gir de seg nå inn til åndelig latskap (indolence), (idleness)1».
Noah Webster, in his 1878 Dictionary, defined Antinomianism as: “one of a sect who were charged with maintaining that, under the gospel dispensation, the moral law is of no use or obligation”.
1 Webster's 1878 Dictionary defined “indolence” as “inaction”, or want of exertion of body or mind, proceeding from love of ease or aversion to toil; habitually idle.

Obs: De fleste tror rettferdiggjørelsen er en tilstand av åndelig utvikling som du vokser inn ved rett levesett. Bibelen lærer rett levesett - men rett levesett i seg selv vil aldri gjøre deg rettferdig. (Hvis det skulle vært tilfelle, ville du ikke trenge Jesus.)
Artikler om emnet:

tirsdag 10. januar 2012

Kan kvinner pynte seg i fine klær og bære smykker?

Likeså skal kvinnene kle seg sømmelig og pynte seg i ærbarhet og med måtehold, ikke med hårfletninger og gull eller perler eller kostbare klær, men med gode gjerninger, slik det sømmer seg for kvin­ner som bekjenner seg som gudfryktige.
1Tim 2:9-10



Likeså skal dere hustruer underordne dere under deres egne menn, for at også de som er vantro mot Ordet, kan bli vunnet uten ord ved hustruenes livsførsel, når de ser deres rene liv i gudsfrykt.
Deres pryd skal ikke være den utvortes - hårfletninger og påhengte gullsmykker eller fine klær,
men hjertets skjulte menneske, med den uforgjengelige prydelse - en mild og stille ånd, som er dyrebar for Gud.
For slik smykket de hellige kvinner seg i tidligere tider, de som satte sitt håp til Gud. De underordnet seg under sine menn.

1 Pet 3:1-5
Vår Herre Jesus Kristus har autoritet over oss. Og fordi Han er vår Herre, så har Han autoritet til å regulere vår klesdrakt så vel som alt annet som angår oss.


Disse skriftstedene tar for seg en fristelse som har størst til­trekningskraft på kvinner, enda menn ikke er immune mot den. Av denne grunn blir kvinner skilt ut som gruppe av Paulus og Peter for særskilt rådgivning.
I vår tid har vi sett at dette med moter har en større makt over mange kvinner enn det anstendighetssansen har. Til og med verdslige menn har blitt sjokkert over den lettkledte kles­drakten til mange kvinner som gir seg ut for å være kristne. Det er å beklage at mange kvinner heller tilegner seg moter som er designet for og av mennesker med tvilsom karakter, istedenfor å tilegne seg moter fra dem som søker å leve til Guds ære.


Jeg kan ikke se at hverken Paulus eller Peter her fastsetter strikte og jernharde regler, men det er et prinsipp inne i bildet her.
«Men Peter ba kvinner om å ikke flette håret eller gå med gull på seg,» vil noen hevde. (Ifølge min egengranskning var det skikk og bruk å tilbringe mye tid på det å flette håret og legge gull og småpynt i det.) «Han ba dem om å ikke stelle håret,» konkluderer de.


Jeg sier meg enig med predikanten O. B. Braune, som var pastor for Rosen Heights Assembly of God Church i Fort Worth i mer enn 40 år. Han er nå dratt for å være hos Herren. Han sa følgende om dette: «Jeg lærer kvinnene å dresse seg opp og se fin ut for seg selv og ektemennene sine. Jeg sier til dem: 'Du måtte se fin ut for å få ham, og det er best du ser fin ut om du vil beholde ham.'»
Peter sa ikke «IKKE...» For om han hadde sagt: «Flett IKKE håret,» og «ha IKKE på dere gull,» så hadde han også sagt: «Ta IKKE på dere klær.»


Det han sa var: «Deres pryd skal ikke være den utvortes -hårfletninger og påhengte gullsmykker eller fine klær..» (vers 3). Og selvsagt vet vi at han ikke ba dem om og ikke ha på seg fine antrekk eller klær.
På grunn av at dette utgjør en fristelse for kvinner sier han: «Tilbring ikke all din tid på håret ditt. Tilbring ikke all din tid på stelle deg i stand. Tilbring ikke all din tid på antrekk og klær.» (Om enkelte kristne kvinner hadde tilbrakt halvparten så mye tid som de bruker på håret og klærne til å be, faste og søke Gud, så ville de ha vært åndelige kjemper!) Peter forsøker å få fram en balansegang her.

Vi trenger balanse. Menigheten har en tendens til å falle i grøfta på enten den ene eller den andre siden av veien. Vi tren­ger ikke bevege oss mot det ekstreme på noen av måtene; vi behøver å bevege oss midt på veien.
Peters poeng er dette: Tilbring ikke all din tid på det ytre menneske. Men se først og fremst til at det indre menneske pyntes med en mild og stille ånd. Om du pleier mennesket på innsi­den først, så vil du ikke måtte bekymre deg så mye om den karen som er på utsiden.

Da jeg mottok dåpen i Den Hellige Ånd og kom over til pinsevennene, så var Full Gospel - menighetene striktere enn det de er nå. Nesten alle kvinnene hadde langt hår, fordi de hadde blitt lært at de skulle ha det.
En kvinnelig evangelist forårsaket opprør da hun klipte håret, eller «kortklipte» det som de kalte det den gang. Det kan hende enkelte ikke vil være i stand til å forstå terminologien her, men folk fra Texas og Oklahoma vil få tak i bildet når jeg sier at folket «threw conniption fits.» (Dette betyr omtrent «fikk raserianfall»).

Den kvinnelige predikanten sa: «Gud ba meg om å gjøre det.»
«Men Bibelen sier akkurat her,» konfronterte de henne, «at en kvinne skal ha langt hår.»

«Det fins imidlertid andre skriftsteder, skjønner dere. (Skrift må tolkes i lys av Skrift.) Jeg fikk se at Peter sa: Tilbring ikke all din tid på ditt ytre menneske - på håret ditt; men se først og fremst til at det indre menneske pyntes med en stille og mild ånd. Det gikk opp for meg at jeg tilbrakte for mye tid på det lange håret mitt for å få det til å se fint ut. Etterat jeg klipte håret drar jeg bare kammen igjennom det, og så er jeg ferdig. Jeg kan tilbringe tid med Bibelen og tid i bønn. Jeg er faktisk mer åndelig nå og vandrer nærmere Herren enn tidligere. Jeg tilbrakte for mye tid på det ytre menneske.
Her er det nødvendig å få fram en balansegang. Jeg vil si følgende: De kvinner som forkynner Evangeliet bør være sær­skilt påpasselig med å unngå nettopp et slett og usømmelig utseende. (Det kan være klokt av dem som inntar en eller an­nen ledende stilling å helle til konservativt hold når det gjelder klesdrakt og oppførsel.)

Paulus råder kvinner til å ha gode gjerninger istedenfor å gå til ytterligheter når det gjelder disse tingene. En kan med letthet se at om en kvinne hadde tilbrakt for mye tid på enkelte av disse områdene, så ville hun ikke hatt tid til å gjøre gode gjerninger. Peter tilrår pynting av det indre menneske. Det tar tid å pynte det indre menneske. Det hele munner ut i den kamp som er i oss alle mellom kjødet og ånden.
Jeg tror ikke vi trenger å fastsette jernharde regler og lage en liste over ting vi kan og ikke kan gjøre. Vi har heller ikke rett til å påtvinge andre våre meninger og ideer.

Jeg har alltid vært svært konservativ. Det tok min kone de ti første årene av vårt ekteskap å få meg til å fatte hvilken me­ning det hadde å gå med giftering. Jeg likte simpelthen ikke ringer. Men jeg hadde ikke noen oppfatninger når det gjaldt om andre burde gå med ringer; det var ikke min sak. Det er ikke meningen at jeg skal regulere din samvittighet; det er det du som skal gjøre. Det er noe som er imellom deg Gud. La enhver finne ut hva som er rett for ham eller henne når det gjelder dette. Min kone fikk tilslutt overtalt meg til å gå med en enkel gullring, og så ga hun meg en slik en til jul. Jeg begynte å gå med den, og etter hvert likte jeg den mer og mer. Det varte ikke lenge før jeg sa til henne: «Jeg har lyst på en til.» Og så skaffet hun meg enda en ring. (Enkelte ganger har vi forutinntatte, fordomsfulle holdninger angående noe, men så finner vi ut at det ikke på langt nær var så ille som vi trodde.)
Jeg likte ikke damenes øreringer. Jeg var ikke lumpen an­gående det men uttrykte mitt ønske på en så kjærlig måte jeg bare kunne, og min kone gikk ikke med øreringer i de første 25 årene av vårt ekteskap. Men tilslutt ba jeg henne gjøre det hun selv ville, og gå med dem om hun hadde lyst til det. Dette gjaldt nemlig bare hva jeg likte og ikke likte. Jeg kunne ikke se at Gud brydde seg noe særlig. Når alt kom til alt hadde jeg sett at Gud frelste folk i Afrika og døpte dem med Den Hellige Ånd mens de gikk med ring i nesen!

Søster Maria Woodworth-Etter het en fremragende predi­kant i pinsebevegelsens første tid i USA. Hun var født i 1844 og begynte sin helbredelsestjeneste i 1885. Da hun var 70 år hadde hun et telt med 22000 sitteplasser, og hun prekte uten mikro­fon og lydanlegg.
Jeg så en utgave av Dallas Times Herald fra 1911, og akkurat der på forsiden sto det angående møteserien hennes: «Ta pa­raplyene ned, gutter, og kom ut til teltmøtene i Fair Park. Gud helbreder nå de syke slik Han gjorde det på Jesu og apostlenes tid.»

Artikkelen fortsatte med å fortelle hvordan person etter person ble helbredet, og hvordan byens leger nå undersøkte dem både før og etter. Noen av de mest usedvanlige mirakler en noen gang har hørt om fant sted i hennes møter. Den kvin­nen var en kraftstasjon for Gud.
Men hun gikk ikke engang inn i sin tjeneste før hun ble eldre. Gud hadde kalt henne til å preke da hun var ung, men menigheten hennes sa at kvinner burde tie. Hun ville derfor ikke adlyde Gud og kom på den måten ut av Hans vilje. Hun opplevde mange lidelser. Fem av hennes seks barn døde. Var det Gud som drepte dem? Nei. Men på grunn av at hun var i en tilstand av ulydighet så kunne djevelen gjøre dette. Hennes første ektemann døde. Og omsider, da hun nesten var 50 år og selv var nær døden, sa hun: «Okey, Gud. Jeg skal gjøre det. Jeg bryr meg ikke om hva mannfolkene sier, hva menigheten sier, eller hva noen som helst sier. Jeg skal gå å preke og be for de syke.» Da begynte det å gå godt for henne.

På grunn av at hun var en av de ledende pinsepredikantene på den tiden ble hun invitert til å tale på det halvårlige General Council-møtet til Assemblies of God i Stone Church i Chicago, selv om hun ikke tilhørte noen spesiell gruppe blant pinse­vennene. Jeg leste prekenen hennes, og tenkte idet jeg leste den: «Det var i 1916; men tenk hvor godt den ville ha passet i dag!»
Hun talte til disse ledende Full Gospel-predikantene om å ri «kjepphester.»

«Så mange predikanter,» sa hun, «henger seg opp i en ting og rir det som en kjepphest. Noen henger seg opp i klesdrak­ten til kvinner. Det er alt de noensinne preker om, til tross for at det å kle seg på den ene eller andre måten hverken vil få deg til himmelen eller sende deg til helvete. En må forkynne Jesus, få folk frelst og fylt med Den Hellige Ånd, og så la Herren fortelle dem hva de skal gjøre.
«Strid ikke mot andre kirkesamfunn. Strid ikke mot med-kristne,» ga hun råd om. «Forkynn bare Jesus, Korset, Blodet, og Oppstandelsen. Jeg har erfart at Gud vil møte mennesker jeg aldri hadde trodd at Han ville ha nådd, fordi de har en hunger i hjertet. Jeg preker ikke mot noe. Jeg preker for noe.»

Bob Buess var sørstatsbaptist og hjemmemisjonær til de spansktalende i den sørvestlige delen av De forente stater da han mottok Den Hellige Ånd. Han utga i 1974 boka The Pendulum Swings (Pendelen svinger). Han slår fast at hensik­ten med denne boka: «...er å få folk til å dempe seg litt og ta en kikk på den andre siden av forskjellige stridsspørsmål. Hen­sikten er å la pendelen svinge tilbake til Guds perfekte vilje istedenfor å bli opphengt i dogmer og loviskhet.»

Jeg siterer fra kapittel 5, som har tittelen: «The Pendulum Swings Back into Line on Attitudes Toward Women's Dress» (Pendelen svinger tilbake i balanse når det gjelder holdninger overfor klesdrakten til kvinner), og Bobs kommentarer til 1 Pet 3:3-4:
Du må forstå at kvinner blir instruert til å legge vekt på hjertets skjulte menneske istedenfor å legge vekt på ytterligheter i kles­drakten.
ER DET RIKTIG AT EN KVINNE IKKE KAN GÅ MED BUKSE-DRESSER?
Nei, dette er ikke riktig ut ifra en streng tolkning av Ordet. Be over det. La Herren guide deg i dette. Det er dette skriftstedet i virkelig­heten sier:
5 Deut 22:5: «Kvinnen skal ikke ha på seg det som er for­bundet med/hører med til en mann, heller ikke skal en mann ta på seg et kvinneklesplagg; for alle som gjør det er (en) styggedom for Herren din Gud» (King James).
Skriftstedet omtaler at kvinner skal holde seg unna mannsklær, og på samme måte at menn skal avstå fra å gå i kvinneklær. Enkelte homoseksuelle liker å kle seg i kvinneklær. De liker å frem­stille seg som kvinner. Det er min oppfatning at det heller var dette som var problemet snarere enn den troskyldige handlingen det er å gå med det motsatte kjønns klær.
En ting er sikkert: Kvinnen bør være kvinne om hun har på seg langbukser eller kjole.
Tradisjonen sier at kvinner ikke skal gå med bukser. Bibelen sier ingenting som skulle tilsi dette. Om du arbeider sammen med en gruppe mennesker som har et annet syn på kvinner og bukser, så trenger du å tilpasse deg til dem for at du ikke skal bli en anstøtsstein for dem. Hvis du føler at du ikke kan tilpasse deg, så bør du be angående det å gå over til en annen gruppe som deler dine overbevisninger. Kvinners buksedresser er ikke mannsklær, forresten. Dessuten er det slik at på Bibelens tid var det mennene som gikk med skjørt mens kvinnene gikk med bukser. Kanskje kvinnene trenger å ha buksene mens mennene på sin side skulle innta skjørtene. (Ved nærmere ettertanke, så vil jeg helst ikke...)
Det er svært viktig at du følger det du har fred for. Enkelte har en bakgrunn som er preget av en sterk undervisning imot det at kvin­ner skal gå med bukser. Ha på deg det samfunnet ditt tillater deg å gå med, men prøv ikke å tvinge dine synspunkter over på noen som helst andre på en diktatorisk måte. Du kan dele dine overbe­visninger med dem, men krev ikke noe.
1 Pet 3:3-4: «Deres pryd skal ikke være den utvortes - hårfletninger og påhengte gullsmykker eller fine klær, men hjertets skjulte menneske, men den uforgjengelige prydelse -en mild og stille ånd...»
Her blir kvinner formant til å legge vekt på hjertets skjulte men­neske. De skal være kjærlige og feminine. De skal ha en mild og stille ånd ... la det heller være en vektlegging av den ydmyke ånd istedenfor av klesdrakten…Enkelte av de såkalte 'hellige' kvinner hva angår klesdrakten, er blant de mest lumpne kvinner i verden. Det virker som om de har utviklet en helligere-enn-dem-ånd.


Et misjonærpar bodde i det som nå er kjent som Israels land fra 1900 til 1935. Da de kom tilbake skrev de om skikk og bruk i Bibelens land. Det har blitt tatt mange steg i det landet siden Israel kom tilbake, men da denne mannen og hans kone var der, var flere av de eldgamle skikkene fremdeles rådende.
Han poengterte følgende: «Vi har forsøkt å tolke Bibelen i lys av Vestens tenkemåte, når det i virkeligheten er ei bok fra Østen. Vi har erfart at enkelte skriftsteder som betyr en ting for oss, blir tolket på nøyaktig motsatt måte blant disse folkesla­gene. En ting jeg oppdaget som forferdet meg, er at når vi har vært hjemme på permisjon i Amerika har sett Kristus-malerier der Han har på seg kvinneklær. Jo visst har kunstnerne malt ham med kappe, men forskjellen ligger i fargen. Det er visse farger som menn aldri går med, fordi de tilhører kvinner. En­kelte av de folkene som protesterer høyest imot at kvinner går med visse antrekk har et maleri i sitt eget hjem av Jesus der Han har på seg kvinneklær.»

I sin kommentar til 1 Tim 2:9, som er en av våre tekster, sier Bob Buess: «Skriftstedet tar faktisk for seg ytterlig­heter. Det advarer imot ytterligheter. Det er snarere pynt etc. som fordømmes, enn hvilken klestype det er. Enkelte kvinner som er overhengt av pynt behandler kvinner i buksedresser som om de var slanger. Slike kvinner bør være konsekvent med skriftstedet, mildest talt.»

Det er lett å bli ukonsekvent. Jeg har vært på steder hvor de ikke tillot det å ha perler eller pynt på kjolene. Men de pleide å hefte opp det lange håret med pyntenåler som stakk ut overalt. Dette er det samme som å si: «Det er helt i orden at du går med pynt på hodet, men ikke ifra nakken og ned.»
Jeg har kjent predikanter som ville fortelle alle kvinnene nøyaktig hvordan de skulle kle seg; det var hoved emnet deres. De stakkars konene deres fikk knapt nok lov til å se anstendig ut. De var nødt til å gå med langt hår og kunne ikke bruke det grann makeup. Men de samme predikantene dresset seg opp og så fine ut. Når de gikk ut sammen så konene deres ut som om de var mødrene deres!


Artikler om kvinnespørsmål:


Var Paulus en kvinne hater?

Er mannen kvinnens overhode?
Må kvinner tie i menigheten?

Må kvinner ha tildekket hode i kirken?

Kan kvinner pynte seg i fine klær og bære smykker?