torsdag 15. desember 2011

Hva sier Gud om Jerusalem i fremtiden?



Les Salme: 48 og 122 (Psa 48:1-14, 122:1-9)

Jerusalem er sett på av folk flest som en hellig by. Det er absolutt et religiøst sentrum, og har vært
det i århundrer. Tre store religiøse grupper, kristne, jøder og muslimer, ærer det, men de savner alle de virkelige grunnene til dets betydning. Deres interesse stammer fra et sentimentalt hensyn til fortiden, mens Bibelen avslører at byens virkelige betydning fremdeles ligger i fremtiden.

Ikke at fortidens historie av Jerusalem skal overses. Den er ofte nevnt i bibelen, og mange viktige hendelser i bibelen skjedde der. Jerusalem ble fremtredende når David, den mest berømte konge av Guds utvalgte folk, Israel, etablerte det som sin hovedstad. I regjeringstiden til Davids sønn, Salomo, erklærte Gud at han hadde valgt Jerusalem for å plassere sitt navn der som vi leser:

2 Ch 6:6 Jeg har utvalgt Jerusalem, for at Mitt navn skal være der…

Israel var folket utvalgt av Gud, og gjennom dem erklærte Gud at han ville arbeide ut sin hensikt som åpenbart i Bibelen. Jerusalem betyr "Fredens By", men gjennom hele sin historie har den opplevd mer krig enn fred. Byen som er forutbestemt til å være hovedstad i Guds rike lider stor ulykke på grunn av ulydigheten til Israel. Jesus sa om Jerusalem:

Luk 13:34-35 Jerusalem, Jerusalem, du som dreper profetene og steiner dem som er sendt til henne! Hvor ofte ville Jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under vingene sine, men dere ville ikke!
Se, husene deres blir etterlatt dere øde. Og sannelig sier Jeg dere: Dere skal ikke se Meg før den tid kommer da dere sier: Velsignet være Han som kommer i Herrens navn!"

Fordi israelittene vendte seg bort fra Gud ble de spredt ut blant nasjonene. Deres rike ble ødelagt da babylonerne erobret Jerusalem og førte jødene i fangenskap i kong Sidkia's dager. Gud åpenbarte gjennom profeten Esekiel at dette var en straff til nasjonen for sin ulydighet mot Ham, men nasjonen skulle bare føres tilbake til Israel igjen når det kom noen som hadde rett til å herske over det.

Eze 21:25-27 Nå til deg, du vanhellige, ugudelige Israels høvding. Din dag er kommet, den tiden da misgjerningen skal få ende.
Så sier Herren Gud: Ta av din høye lue og løft av kronen!…..
Ruiner, ruiner, Jeg skal legge den i ruiner. Men alt dette skal ikke skje før Han kommer, Han som retten tilhører, og Jeg skal gi den til Ham."

Den som har rett til tronen over kongeriket Israel er Herren Jesus Kristus. Han er en direkte etterkommer av David og derfor rettmessige arving til tronen hans. Videre lovet engelen Maria, hans mor, før hans fødsel:

Luk 1:32 …Herren Gud skal gi Ham Hans far Davids trone.

Jesus har aldri ennå sittet på Davids trone, og dermed må oppfyllelsen av dette løftet fortsatt ligge i fremtiden. Dette betyr at det gamle kongedømmet Israel, med sin kapital og trone i Jerusalem, må bli gjenopprettes.

Dette er akkurat hva apostlene til Jesus trodde og så etter. Kort tid etter sin oppstandelse spurte de Jesus:

Acts 1:6 Da de var kommet sammen, spurte de Ham og sa: "Herre, vil Du på den tiden gjenopprette riket for Israel?"

Men Jesus ble tatt opp til himmelen, men straks stod to engler hos dem og ga dem visshet om at Jesus ville komme tilbake igjen og sa:

Acts 1:11 Og engelen sa: "Galileiske menn, hvorfor står dere og stirrer opp mot himmelen? Den samme Jesus som ble tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måte som dere så Ham fare opp til himmelen."

Så vi blir helt klart vist at Jesus vil komme tilbake til jorden. Men Jerusalem vil være i hedningenes hender inntil tiden kommer for Jesus å vende tilbake. Jesus selv profeterte og sa:

Luk 21:24 …Jerusalem skal være nedtrampet av hedninger (ikke jøder) inntil hedningenes tider er oppfylt.

Merk at ordet "inntil", det at Jerusalem vil være nedtrampet ikke varer evig, og at jødene vil fullstendig besitte byen igjen. Gjennom hele forrige århundre har vi sett at jøder vender tilbake til Israel i økende antall. I 1844 var det bare 7120 jøder i Jerusalem, i 1967 var det 195 700, og nå er Jerusalem tilbake i jødiske hender. Likevel ikke helt for den århundre gamle muslimske moskéen står fortsatt på tempel plassen. Jerusalem må gå gjennom en tid med problemer igjen før sann og varig fred vil komme. Jerusalem vil bli sentrum for en internasjonal krise:

Zec 14:2 For Jeg skal samle alle folkeslagene til krig mot Jerusalem. Staden skal bli inntatt, husene plyndret og kvinnene voldtatt. Halvparten av staden skal bli bortført, men resten av folket skal ikke bli utryddet fra staden.

Det er på dette tidspunktet at frelsen kommer og Jerusalem vil bli frelset:

Zec 14:3-4 Da skal Herren gå ut og stride mot disse folkeslagene, slik Han strider på stridens dag.
På den dagen skal Hans føtter stå på Oljeberget, som ligger vendt mot Jerusalem fra øst. Oljeberget skal revne i to, fra øst til vest, så det blir en meget stor dal. Halvparten av berget skal flytte seg mot nord og halvparten mot sør.

Det er på denne tiden at Jesus vil gjenopprette riket for Israel og sitte på Davids trone i Jerusalem. Fra Jerusalem skal Jesus regjere over hele jorden:

Zec 14:9 Herren skal være Konge over hele jorden….

Isa 2:3 ….For fra Sion skal loven utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.

Dette er en sann tolkning av hva Skriften lærer og er bevist av mange referanser i den profetiske skrift om denne berømte byen.

Mat 5:34-35 Men Jeg sier dere: Sverg ikke i det hele tatt, verken ved himmelen, for den er Guds trone, eller ved jorden, for den er Hans fotskammel, heller ikke ved Jerusalem, for den er den store Konges stad.

I lys av det som allerede er sagt, er det åpenbart at den store kongen er Jesus selv. Salmisten taler om en lys fremtid og herlighet for Jerusalem:

Psa 87:2-3 Herren elsker Sions porter framfor alle Jakobs boliger.
Herlige ting er talt om deg, du Guds stad!

Videre i salmene

Psa 48:3 Vakkert i sin opphøyede majestet, en glede for hele jorden, er Sions berg på sidene mot nord, den store Kongens stad.

Israels profeter, når det refereres til den strålende fremtid som Gud har i vente for jorden, snakkers det om den viktige stillingen som Jerusalem vil besitte, som følgende passasje viser:

Isa 65:17-18 For se, Jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes de første ting, og de skal ikke komme opp i noe hjerte.
Men gled og fryd dere til evig tid over det Jeg skaper. For se, Jeg skaper Jerusalem til fryd og hennes folk til glede.

Det er tydelig fra den konteksten i dette avsnittet at uttrykket "en ny himmel og en ny jord er brukt for å utpeke rekkefølgen av hvordan ting vil bli etablert i Guds rike, på samme måte som apostelen Peter bruker uttrykket :

2 Pet 3:13 Men etter Hans løfte ser vi fram til nye himler og en ny jord, der rettferdighet bor.

Jeremia, snakker om dette samtidig og erklærer:

Jer 3:17 På den tiden skal de kalle Jerusalem Herrens Trone, og alle folkeslagene skal samle seg framfor den, til Herrens navn, til Jerusalem. De skal ikke lenger følge sitt harde og onde hjerte.

Andre profeter snakker om Jerusalem og skrive:

Mic 4:7 Så skal Herren være konge over dem på Sions berg fra nå av og til evig tid.

Joel 3:17 Folkeslagene skal vekkes og komme opp til Josjafats dal. For der skal Jeg sitte for å dømme alle folkeslagene som er omkring overalt.

Isa 24:23 For hærskarenes Herre skal være konge på Sions berg og i Jerusalem, og foran Hans eldste, i herlighet.

Zec 14:16 Det skal skje at alle som blir igjen av alle folkeslagene som kom imot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbe Kongen, hærskarenes Herre, og for å feire Løvhyttefesten.

Alle disse avsnittene indikerer tydelig at Jerusalem skal være hovedstad, sete for regjeringen og sentrum for tilbedelse, når Guds rike er satt opp på jorden. Jerusalem er mer enn en by med sentimentale assosiasjoner hvis fremtid er av en mystisk karakter. Den har en svært reell og strålende fremtid:

Psa 102:13-14 Men Du, Herre, troner til evig tid, og minnet om Deg består fra slekt til slekt.
Du vil reise Deg og vise barmhjertighet mot Sion. For tiden for å vise henne nåde, ja, den fastsatte tid, er kommet.

Jerusalem vil også være sentrum for tilbedelse, stedet hvor alle folkeslag skal komme å søke og tilbe Gud. Av denne grunn, vil alle de som holder den sanne Bibelens håp, vil transformere håpet og ordene til salmisten:

Psa 122:6-7 Be om fred for Jerusalem! "Må de som elsker deg, få gode dager!
Må det være fred innenfor dine murer, trygghet i dine borger!"

Oppsummering

I mange århundrer har Jerusalem blitt tråkket ned av andre nasjoner. Denne situasjonen kom på grunn av ulydigheten til Guds folk, Israel. Gud straffet sitt folk ennå forutsagt av tiden da han ville gjenopprette dem igjen. Det faktum at Israel igjen er tilbake i sitt eget land, og Jerusalem er også i israelske hender, er et tegn på at Jesus kommer snart tilbake for å sette opp Guds rike. Jesus vil komme tilbake i makt og herlighet, da vil nasjonene motstå Jesus, men forgjeves. De vil bli overvunnet, og loven skal utgå fra Jerusalem, da vil endelig Jerusalem igjen faktisk være "Fredens By", en fred som da vil utvides til å fylle hele verden. En ekte og varig fred som verden aldri har kjent før.

Bibelen referanser

Psa 48:2 Stor er Herren, og Han er verdig all pris i vår Guds stad, på Sitt hellige berg.

Isa 65:17-18 For se, Jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes de første ting, og de skal ikke komme opp i noe hjerte.
Men gled og fryd dere til evig tid over det Jeg skaper. For se, Jeg skaper Jerusalem til fryd og hennes folk til glede.

Mic 4:6-8 På den dagen, sier Herren, skal Jeg samle de halte, Jeg skal føre sammen de bortdrevne og dem Jeg lot det onde komme over.
Jeg skal gjøre de halte til en rest og de langt bortdrevne til et sterkt folkeslag. Så skal Herren være konge over dem på Sions berg fra nå av og til evig tid.
Og du, tårnet til flokken, Sions datters befestede høyde, til deg skal det komme, ja, det første herredømmet skal komme, kongedømmet til Jerusalems datter.

Zec 14:16 Det skal skje at alle som blir igjen av alle folkeslagene som kom imot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbe Kongen, hærskarenes Herre, og for å feire Løvhyttefesten.

Mat 5:34-35 Men Jeg sier dere: Sverg ikke i det hele tatt, verken ved himmelen, for den er Guds trone, eller ved jorden, for den er Hans fotskammel, heller ikke ved Jerusalem, for den er den store Konges stad.

PS, les videre i neste artikkel om den forferdelige advarselen rettet til folket som i dag er bosatt i Gaza, landet som opprinnelig ble gitt til Juda stammen. Artikkelen publiseres snart!

søndag 11. desember 2011

Ekteskap, skilsmisse og gjengifte


Det Paulus sier i 1 Kor 7, virker motsigende til det Jesus sier i Matt 19. Hvem har rett? Jesus eller Paulus?

En teologisk leder sa han ville følge Jesus! Det høres virkelig bra og fromt ut. Selvfølgelig skal vi følge Jesus. Men hvem har rett? Siden bibelen er inspirert av Den Hellige Ånd må begge ha rett.

Jesus refererer til budet som ble gitt til Jødene. Paulus henvender seg til menigheten.

Det Jesus tolker er kun Mose lov om ekteskap, skillsmisse og gjengifte, og han gjør det til jødene. Paulus bruker kjærlighetens lov når han tar for seg ekteskapet, skillsmisse og gjengifte, og hans publikum er menigheten (se Matt 19 og 1 Kor 7). Der har du svaret. Det er veldig enkelt.

 Moseloven ble gitt til Jødene

Gud gav Moseloven om ekteskap og skillsmisse bare til jødene. Det var aldri meningen at Moseloven skulle råde i nasjonene som lå rundt dem eller hedningene som levde blant dem.

La oss ta for oss moseloven i 5 Mos 24.

Deut 24:1-4 Hvis en mann tar seg en hustru og gifter seg med henne, og det skjer at hun ikke lenger finner velvilje i hans øyne, fordi han har funnet noe uanstendig hos henne (noe som byr ham imot), da skal han skrive et skilsmissebrev til henne, gi det i hånden hennes og sende henne bort fra huset sitt.

2 Hvis hun da, etter å ha forlatt huset hans, går bort og blir en annen manns hustru,

3 og denne andre ektemannen avskyr henne og skriver et skilsmissebrev til henne, gir det i hånden hennes og sender henne bort fra huset sitt, eller om denne andre ektemannen som tok henne til hustru, dør,

4 da får ikke den første ektemannen som skilte seg fra henne, ta henne tilbake som sin hustru, etter at hun er blitt gjort uren. For det er en styggedom for Herrens åsyn, og du skal ikke føre synd over det landet Herren din Gud gir deg som arv.

Under det gamle testamentet, hadde en kvinne sjeldent noe hun skulle ha sagt i forhold til valg av ektemann. Hennes far solgte henne til den mannen som ønsket henne. Hvis hun behaget mannen, beholdt han henne. Hvis ikke, hadde han ut fra Moseloven en juridisk rett til å returnere henne til faren og få kjøpesummen tilbake.

I Matt 19, forklarer Jesus Moseloven om ekteskap og skillsmisse til jødene. Han talte til jødene. Han ga ikke hedningene en lov som de skulle leve etter. Hedningene var ikke under mose lov – da eller ikke nå! De har aldri vært under den. Og Jesus ga ikke Kristi legeme en lov som de skulle leve etter. 

Jesus svarte rett og slett på spørsmål fra fariseerne om Mose lov.

La oss lese Matteus 19.

Mat 19:1-3 Nå skjedde det da Jesus hadde endt denne talen, at Han drog fra Galilea og kom til Judea-områdene bortenfor Jordan.

2 Og store folkeskarer fulgte Ham, og Han helbredet dem der.

3 Fariseerne kom også til Ham for å friste Ham. Og de sa til Ham: "Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin hustru av en HVILKEN SOM HELST GRUNN?"

Fariseerne spurte Jesus om det var lovlig for en mann å skille seg fra sin hustru av en ”hvilken som helst grunn”. De ønsket å finne ut om Jesus var enig med dem som mente det var greit for en mann å skille seg fra sin hustru av en mengde grunner.

Du skjønner, folk lurte på hva Moses mente når han sa at en mann kunne skille seg fra sin hustru etter at han ”har funnet noe ved henne som byr ham imot” eller ”funnet noe uanstendig ved henne” (se Deut 24:1).

En gruppe mente at ”noe ved henne som byr ham imot” referer til mange ting. En annen gruppe mente at det bare referer seksuell umoral. La oss fortsette å lese.

Mat 19:4-9 Han svarte og sa til dem: "Har dere ikke lest at Han som gjorde* dem i begynnelsen, gjorde* dem til mann og kvinne

5 og sa: "Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og være knyttet til sin hustru, og de to skal være ett kjød*?"

6 Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille."

7 Da sa de til Ham: "Hvorfor gav da Moses befaling om å gi hustruen et skilsmissebrev, for så å sende henne bort?"

8 Han sa til dem: "På grunn av deres harde hjerte* tillot Moses dere å skille dere fra deres hustruer, men fra begynnelsen var det ikke slik.

9 Men Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor*, og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med henne som er skilt, bryter ekteskapet."

Jesus svarte på fariseernes spørsmål i Mat 19:9. Han gjorde det klart at Moses særlig refererte til utukt, eller kanskje seksuell synd.

I midletidig introduserer Paulus et ”unntak”, som Jesus ikke nevnte, i 1 Cor 7:15-16. Paulus sier at hvis en ikke-troende partner forlater sin ektemann, så er ikke lenger den kristne partneren bundet av ekteskapsløftet. Dette er det som ser ut som en motsigelse mellom Paulus og Jesus. Det er dette som har skapt så mye forvirring i Kristi legeme.

Vi husker at Jesus tolker Moseloven til jødene, mens Paulus viste hvordan kjærlighetens lov anvendes i Menigheten. I Matt 19 svarte Jesus på spesielt spørsmål om hva som var lovlig (ut ifra Moseloven).

I 1 Kor 7, svarte Paulus på spørsmålet: ”Hva ville kjærligheten ha gjort?” Det noen har beskrevet som en motsigelse, er i virkeligheten slett ingen motsigelse.

Deretter minnet Jesus jødene om en bedre lov enn Moseloven. I Mat 19:6 gjentar Jesus uttalelsen eller budet som Gud gav Adam fra begynnelsen av: ”Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. Det som Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille.”

I Gammeltestamentlige tider var det ikke uvanlig for en mann å ha flere koner. Hvem av dem ble han ett med? I fallen tilstand hadde ikke mennesket Guds kjærlighet utøst i sitt hjerte. Så, du skjønner, helt til Jesus kom for å forløse menneskeheten, var det ingen som kunne leve ut Guds ideal for ekteskapet. Mennesket, som ble dominert av den syndige naturen, hadde ikke Guds liv. Men to pånyfødte troende, fulle av Guds kjærlighet, kan oppfylle Mat 19:6 og bli ett.

Så spurte fariseerne: ”Hvorfor gav Moses dem et bud om skilsmisse?” Jesus svarte og sa at han tillot at de skilte seg på grunn av deres harde hjerte (se Mat 19:8). Men for pånyfødte kristne er det ikke slik det skal være. Hjertet til det pånyfødte mennesket har blitt gjort nytt.

Med andre ord; fra Adam syndet og falt, til Jesus Kristus kom for å forløse menneskeheten, hadde mennesket aldri muligheten til å ha det guddommelige type ekteskap som Gud planla i Edens hage. Hvorfor? De var ikke pånyfødte mennesker gjennom den nye fødselen, med Guds liv på innsiden. Deres hjerte hadde ikke blitt forandret.

Jødene var naturlige mennesker som levde under loven. De fikk forløsning ved blodet til bukker og kalver. I Mat 19:9 sa Jesus til Jødene under loven: ”Men Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor*, og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. ” Jesus sa ikke dette til pånyfødte troende!

La oss fortsette å lese.

Mat 19:10-11 Disiplene Hans sa til Ham: "Hvis det er slik med en mann og hans hustru, da er det bedre ikke å gifte seg."

11 Men Han sa til dem: "DETTE ER IKKE NOE ALLE KAN TA TIL SEG; MEN BARE DE DET ER GITT.”

Legg merke til at i vers 10, sa disiplene at det er bedre å ikke gifte seg. Dette verset er ikke for alle – bare til de det er gitt til! Jesus sa til dem: ”Dette er ikke noe alle kan ta til seg.”

Jeg vil at du skal legge merke til at det ikke er et bud eller en lov. Jesus kaller det et utsagn i KJV (eng: a ”saying”). Alle mennesker kan ikke ta imot dette ordet. Der ligger nøkkelen. Det er bar gitt til de som kan ta imot det.

La oss lese neste vers:

Mat 19:12 ”For det finnes evnukker* som er født slik fra mors liv, og det er evnukker som er gjort til det av mennesker. Og det er evnukker som har gjort seg selv til det for himlenes rikes skyld. DEN SOM ER ISTAND TIL Å GODTA DETTE; SKAL GODTA DET."

En evnukk er en kastrert mann – en mann som er berøvet testiklene eller det ytre kjønn. Noen menn er født slik. Andre er gjort slik av mennesker. Og andre igjen har gjort seg selv slik for himmelrikets skyld.

La oss se på William oversettelsen (en engelsk oversettelse).
  
Mat 19:10-12 (William) ”Disiplene sa til ham: Er det slik mellom mannen i forhold til hans kone, er det ingen fordel å gifte seg. Han sa til dem: ENHVER MANN HAR IKKE KAPASITET TIL Å LEVE UT DETTE, men det gjelder de som har fått kapasitet til det. For det finnes noen som er født uskikket til ekteskap, andre fordi mennesker har gjort dem uskikket til det; men det er også noen som selv har gjort seg uskikket til ekteskap for himmelrikets skyld. Den som kan, la ham ta det til seg.”

Så Jesus sier at hvis en mann er uskikket til ekteskap fordi han ble født slik, gjort av mennesker, eller gjort slik for himmelrikets skyld, er det godt for ham å ikke gifte seg. Dette ordet er ikke til alle.

I Romerne forklarer Paulus hvordan jødene som er blitt en del av Kristi legeme ikke lenger lever under Moseloven.

Rom 7:1-6 Dere kjenner loven, brødre, og vet at den bestemmer over et menneske bare så lenge det lever. [Paulus taler til mennesker som kjenner Moseloven, antakelig jøder]

2 En gift kvinne er etter loven [Moseloven] bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne.

3 Så lenge mannen lever, gjelder hun som ekteskapsbryter hvis hun gifter seg med en annen. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven og bryter ikke ekteskapet om hun gifter seg med en annen.

4 SLIK ER DET OGSÅ MED DERE, BRØDRE. Fordi Kristus døde, ER OGSÅ DERE DØDE OG STÅR IKKE UNDER LOVEN; [Dere er døde for det han nettopp sa]dere tilhører en annen, han som stod opp fra de døde, og vi skal bære frukt for Gud.

5 Så lenge vi var i vår syndige natur, ble syndene og lidenskapene vakt til live av loven og virket i lemmene våre, så vi gjorde det som fører til død.*

6 MEN NÅ ER VI LØST FRA LOVEN, fordi vi er døde fra loven som bandt oss. Vi tjener Gud i et nytt liv, i Ånden, og ikke som før etter bokstaven.

Mange uskyldige, uvitende menn og kvinner har måtte lide mye. Det er kun Gud som råder over ekteskapet blant Hans folk! Vi har forsøkt å føre ikke-troende inn under Moseloven, men de hører ikke til der. Og Menigheten er ikke under Moseloven heller.

Når mennesker blir født på nytt, kommer de under Den nye pakt. De som ikke er født på ny, jøde eller hedning, er ikke en del av Kristi legeme og de er derfor ikke under den nye pakts lov – kjærlighetens lov. De hadde uansett ikke hatt muligheten til å holde den.

En person kan ikke elske en annen person slik Kristus elsket, uten å ha Kristi kjærlighet i seg. Og en person som ikke er gjenfødt eller født på ny, har ikke den kjærligheten i seg. Guds kjærlighet må bli utøst i en persons hjerte ved Den Hellige Ånd (Rom 5:5).

Den gamle pakt ble oppfylt i Jesus. Derfor er det ingen Moselov som er i kraft i dag. For at en jøde skal komme inn under loven i den nye pakt, må han bli født på ny. Verken jøde eller hedning har noen skilsmisse lov i dag, bortsett fra menneskelagde lover. Jødene kan godt forsøke å holde Moseloven. Men han kommer ikke til å klare det. Han har aldri klart det (Acts 15:10).

Acts 15:10 “Hvorfor setter dere da Gud på prøve ved å legge et åk på disiplenes nakke, et åk som verken våre fedre eller vi har vært i stand til å bære?”

Siden år 72 e.Kr., har det ikke vært noen yppersteprest, noe alter eller noe offer til soning for jødene. Jødene må bli født på ny, akkurat som hedningene. Loven om ekteskap og skilsmisse som Moses fikk, ble kun gitt til jødene. For jødene var denne loven som gjaldt helt til Jesus kom og oppfylte den. Jesus avsluttet Moselovens herskeperiode, selv om jødene fremdeles prøver å holde seg til Loven.

Har den ikke-troende verden noen lov om ekteskap og skilsmisse? Jo, de styres av menneskelagde lover formulert av individuelle regjering.

Er den ikke-troende verden under Guds lov? Nei, de er ikke under Guds lov, og kan heller ikke. Etter naturen er de fiender av Gud og Hans lover. La oss lese Rom 8:7-9.

Rom 8:7-9 Det menneskene av naturen trakter etter, betyr fiendskap mot Gud, for vår onde natur bøyer seg ikke for Guds lov, ja, den kan ikke gjøre det.

8 Slik menneskene er i seg selv, kan de ikke være etter Guds vilje.

9 Men dere er ikke i den syndige natur; dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ham ikke til.

Den ikke-troende verden er ikke under Guds lov, og bøyer seg ikke for den. ”Ja, den kan ikke gjøre det” (v.7). De er etter naturen Guds fiender. De er Guds lovs fiender. Jak 2:10 For den som holder hele loven, men bryter ett av budene, han har forbrutt seg mot dem alle.

La oss lese Eph 2:11

Eph 2:11 Dere som en gang var hedninger, ble kalt uomskårne av dem som kalles de omskårne, de som er omskåret på kroppen, av menneskehånd.

Paulus skriver til menigheten i Efesus, som selvfølgelig er en menighet bestående av hedninger. Men legg merke til at han ikke lenger kaller dem hedninger.

Eph 2:12 Husk da at dere en gang [når dere var hedninger] var uten Kristus; dere var utestengt fra borgerretten i Israel og hadde ikke del i paktene og løftet og var derfor uten håp og uten Gud i verden.

Vel, hva med utsagnet: ”Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille” Mat 19:6? Gud sammenføyer bare hans eget folk, ikke de i verden. Gud vil ikke sammenføye et av hans barn med et djevelens barn.

Hvis du sammenføyer en kristen, et Guds barn, med et djevelens barn, kommer det til å bli problemer. Hvis en kristen gifter seg med et djevelens barn, kommer den kristne til å få problemer med svigerfar – djevelen. Han eller hun er plutselig inne på hans territorium.

 

Menighetsmedlemmer

 Hva med den moderne menighetsmedlemer? Hvilken ekteskapslov leve de under? Gud bryr seg ikke om menighetsmedlemer. Han bryr seg om Hans egne sønner og døtre. Å være menighetsmedlem gjør deg ikke til et Guds barn. Jeg var et menighetsmedlem i flere år før jeg ble et Guds barn. 
Menighetsmedlemer kan være Guds sønner og døtre, men de er ikke automatisk det.

Menighetens lov – Kjærlighetens lov

Det var en vinter jeg satt ved skrivebordet mitt og studerte emnet ekteskap, skillsmisse og gjengifte. Da talte Herren til meg. Jeg leste 1 Kor 7, hvor Paulus svarer på spørsmålet om ekteskap og forhold fra menigheten i Korint. Jeg spurte meg selv spørsmålet: Hvilken ekteskap, skilsmisse og gjengifte lov har menigheten?

På innsiden av meg sa Guds Ånd: Menigheten har ingen!

Det stusset jeg over. Uten å tenke nærmere buste jeg ut med: Hvorfor ikke?

På innsiden av meg sa Guds Ånd: Hvis den ny testamentlige menighet hadde hatt en ekteskap, skilsmisse og gjengifte lov, hadde Paulus skrevet den i første Korinterne, men det gjorde han ikke, gjorde han vel? Så menigheten har ingen lov.

Da spurte jeg meg selv og Herren dette spørsmålet: Hvorfor har ikke menigheten en ekteskap, skilsmisse og gjengifte lov?

Og på innsiden av meg kom svaret: fordi Menigheten kun har en lov – kjærlighetens lov. Kjærlighetens lov skal ikke lede ekteskapet, men hele livet til den troende.

Rom 13:10 sier: ”Den som har kjærlighet, gjør ikke noe ondt mot sin neste. Derfor er kjærligheten oppfyllelsen av loven.” I det øyeblikket det traff min ånd, uten at jeg å lese noen flere vers i 1 Kor 7, så jeg alt klart. Fra begynnelse til slutten av kapitlet. Det ble bare levende. Jeg fikk svaret!

Jeg skjønte hva Paulus gjorde. Han tok opp ulike tilfeller og tolket dem ut ifra kjærlighetens lov. Det ble krystallklart for meg. Du skjønner, Korinterne hadde skrevet til Paulus og spurt ham visse spørsmål om å være enslig, gift, skilt eller gjengiftet.

Paulus sier i 1 Cor 7:1 ”Når det gjelder det dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å røre en kvinne.”  Paulus hadde ikke til hensikt å svare på et hvert spørsmål som kan tenkes om dette emnet. Han svarte ganske enkelt på deres spørsmål i lys av deres kultur og omgivelser. Det var spesielle ting som de møtte da som vi ikke møter nå. På samme måte må vi håndtere ting som de ikke trengte å bry seg med i den tiden.

Paulus svarte på hvert av deres spørsmål ut ifra kjærlighetens lov: Hva ville kjærligheten ha gjort?

I de siste kapitlene av Johannes evangelium, ga Jesus denne loven som skulle styre Kristi legeme. 
Jesus talte til disiplene rett før Han gikk til Golgata – rett før Han døde for våre synder og sto opp igjen fra de døde. Du skjønner, en ny dag var i gryningen, og en ny pakt var i ferd med å se dagens lys.

La oss ta for oss Johannen 13:34 og 35

John 13:34-35 ET NYTT BUD GIR JEG DERE: DERE SKAL ELSKE HVERANDRE. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.
35 Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.»

Gud gav oss en ny lov til oss troende. Jesus sa: ”et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre” (John 13:34).

Hvordan elsker vi hverandre? Med naturlig, menneskelig kjærlighet? Å, nei. Den naturlige, menneskelige kjærligheten kan bli til hat i løpet av en natt. Vi elsker hverandre med samme type kjærlighet som Kristus elsket oss med – Guds type kjærlighet.

Kristne som er gift

Vi elsker hverandre slik Jesus elsket oss fordi Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter (Rom 5:5). ”Ved dette skal alle se at vi er Hans disipler, fordi vi har kjærlighet til hverandre (John 13:35).

La oss lese første Korinterne 7 i lyset fra det nye budet.

1 Cor 7:2-3 Men for å unngå hor skal enhver mann ha sin kone og enhver kvinne sin mann.
3 Både mann og kone skal gi den andre det de skylder hverandre.

Gud vil ikke ha hor – seksuell umoral eller noe slags urenhet uansett på hvilket vis – blant sitt folk (Eph 5:3).

Så hva gjør Guddommelig kjærlighet? Guddommelig kjærlighet gir. 1 Cor 7:3 sier egentlig: ”Nekt ikke hverandre seksuell omgang.”

Paulus tolker alt som kan skje i ekteskapet i lyset fra kjærlighetens lov. Hvorfor sier bibelen at vi ikke skal nekte hverandre seksuell omgang? La oss se på det neste verset:

1 Cor 7:4 Det er ikke konen selv, men mannen som rår over hennes kropp. Like ens rår ikke mannen selv, men konen over hans kropp.

Kvinnen kan ikke råde over sin egen kropp, men hun kan råde over mannens kropp. Din kropp tilhører ikke bare deg selv. Hvis du er en gift kristen, tilhører din kropp også din ektemake. Mannen kropp tilhører ikke bare ham selv. Den tilhører også hans kone. Og konens kropp tilhører ikke bare henne selv. Den tilhører også hennes mann.

Paulus forklarer dette skriftstedet i lys av kjærlighetens lov:

Hva ville Guddommelig kjærlighet gjøre?

1 Cor 7:5 ”Dere skal ikke nekte hverandre samliv [ikke nekt hverandre seksuell omgang], hvis dere da ikke er blitt enige om det [det betyr at dere begge er enige i det] for en tid, for å leve i bønn [hvis dere begge er enige i det]….”

Legg merke til at Paulus snakker til menn og koner som er kristne. Han sier vi ikke skal nekte hverandre seksuelt samliv så lenge ikke begge har blitt enige om det, for å faste og be.

1 Cor 7:5 ”…..Kom så sammen igjen [ha seksuell omgang igjen], for at ikke Satan skal friste dere fordi dere ikke makter å leve avholdende.”

Men når faste og bønn er over, så skal mann og kone komme sammen igjen. Fordi på dette området er det spesielt store fristelser.

1 Cor 7:6 ”Dette er ment som en tillatelse, ikke som et påbud.”

Med andre ord,  Gud befalte ikke Paulus å si dette. Den Hellige Ånd ga ham lov, fordi han på riktig vis tolket disse skriftstedene i lys av kjærlighetens lov.

Husk at vers 2 sier: ”Men for å unngå hor skal enhver mann ha sin kone og enhver kvinne sin mann.” Gud befaler ikke at alle skal gifte seg. Snarere sier han at de som er gift skal møte hverandres seksuelle behov. (og sine egne). La oss lese videre.

1 Cor 7:7 Jeg skulle ønske at alle var som jeg. Men enhver har sin egen nådegave fra Gud, den ene slik, den andre slik.

Paulus snakker ikke om gaver eller talenter som å være musikalsk eller mekanisk begavet. Han snakker om å være enslig (nærmere bestemt å leve i sølibat) og ekteskap. Han indikerer begge stillingene som en gave fra Gud.

Paulus sier: ”Men enhver har sin nådegave fra Gud”, og Jesus sier det samme i Mat 19:11: ”…Men Han svarte: ”Dette er noe ikke alle kan ta til seg, men bare de som det er gitt”.
Den engelske Amplified versjonen sier: ”Jeg skulle ønske at alle mennesker var som meg [med selvkontroll på dette området]. Men enhver har sin spesielle gave fra Gud, en av denne typen, og en annen av en annen” (1 Cor 7:7).

Ikke ta dette skriftstedet ut av sammenhengen og få det til å si noe det ikke sier. Med andre ord sa Paulus at noen har fått som gjør at de kan vær ugifte og fremdeles være helt tilfredstilt.

Kristne som ikke er gift

Så snakker Paulus til de som ikke er gift. Han sier at det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær. Han tolker situasjonen i lys av kjærlighetens lov.

1 Cor 7:8-9 Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg.
9 MEN DERSOM DE IKKE KAN VÆRE AVHOLDENDE, BØR DE GIFTE SEG. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.

Jeg snakket med en ledende bibel lærer, en mann som vet mer om bibelen enn de fleste av oss. Vi begynte å snakke om ekteskap, skilsmisse og gjengifte. Det er ikke lite tid han har brukt på dette emnet.

Denne pastoren sa til meg: Vi hadde en ung mann og en ung kvinne her i menigheten. Begge var fylt med Den Hellige Ånd. Det var jeg som viet dem, og det er ingen tvil om at det var Gud som brakte dem sammen.

Men etter en tid, fortsatte han, etter to til tre år, forlot hun ham, skilte seg fra ham og begynte å treffe en annen mann. Hun stakk av med den andre mannen, og vi hørte aldri fra henne igjen. Jeg vet ikke hvor hun er i dag.

Noen tror at når Gud binder to mennesker sammen er de alltid ett, uansett hva som skjer. La oss se hva Paulus sier i første Korinterne 6.

1 Cor 6:15-16 Vet dere ikke at deres legemer er Kristi lemmer? Vil du da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en skjøges lemmer? Det må ikke skje!

16 Eller vet dere ikke at den som holder seg til en skjøge [prostituert], blir ett legeme med henne? Det er sagt: «De to skal være ett.»

Hvis Paulus sier at to mennesker blir et kjød, hvordan kunne da denne hustruen mannen i det hele tatt bli separert?

Det neste verset sier: ”Men den som holder seg til Kristus, blir en ånd med Ham” (1 Cor 16:17). 

Hvis du er født på ny er du en ånd med Herren.

Kan du bli skilt fra Ham? Kan du bli en frafallen? Ja!

Hvis du tror at to mennesker, som Gud har bundet sammen, er et kjød for alltid, må du tro på ubetinget, evig liv. Du må tro at uansett hvor mye et menneske faller fra, uansett hvor mye et menneske forbanner Gud og fornekter Jesus, vil han/hun fortsatt være bundet til Herren, for aldri å bli skilt fra Ham.

Vel, den unge mannen som kona forlot, fortsatte å tjene Gud i menigheten.

Klokken tre eller fire på morgenen, fortsatte pastoren, var det noen som banket på døra. Denne unge mannen falt inn på gulvet, mens han skrek og bar seg. Han hadde falt (i seksuell umoral).

”For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær, sa Paulus i 1 Cor 7:9. Han taler til de ugifte kristne. Den unge mannen som hadde falt, var ikke gift. Han hadde vært igjennom en skilsmisse, og var ikke gift når dette skjedde.

Pastoren ba med ham og fikk ham på bena igjen.

Det gikk flere måneder, men så skjedde det samme igjen. Så pastoren sa: Jeg hjalp han til å be om tilgivelse og gjøre opp med Gud.

Bibelen sier at dersom en person blir grepet i et feiltrinn, skal de som lever ved Ånden vise ham til rette med varsomhet (Gal 6:1).

Deretter fikk pastoren ham til å sette seg ned, og så snakket han til ham: Unge mann, jeg vet at det ikke er dette du har lært mens du vokste opp, og det var heller ikke det jeg underviste i begynnelsen da jeg kom hit som pastor. Men jeg ser skriften i nytt lys. Du er bare en ung mann. Det finnes mange vidunderlige, vakre og hengitte unge kvinner i vår menighet. Finn deg en og gift deg!

Husk at vi tolker disse situasjonene i lys fra kjærlighetens lov. Hva ville kjærligheten gjort? Vi har vært så loviske at vi har oversett guddommelig kjærlighet. Den unge mannen fant ei i menigheten, og giftet seg igjen.

 ”Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg.
9 Men dersom de ikke kan være avholdende, bør de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær” (1 Cor 7:8-9).

Jeg var på en møteserie. Pastoren var en ung mann. Han var omtrent 24 år gammel. Han sa til meg: Jeg har en mann i menigheten hos meg som er en pensjonert oberst. Han var i tjenesten i 35 år før han trakk seg tilbake. Han var 57 år, og det eneste barnet av en veldig velstående familie. Hans far og mor lever her. De er midt i åttiårene. Han kom tilbake her for å ta seg av dem. Etter at han begynte i militæret, traff han en kvinne som han giftet seg med. De var gift noen år, men så forlot kona ham for en annen mann.

Hele hans liv tilhørte han en menighet, men han hadde aldri blitt født på ny. Etter at han kom hit for å ta seg av sine foreldre, var det noen som vitnet for ham. Han kom til menigheten og tok i mot Jesus som sin frelser. Så søkte han etter å bli fylt med Den Hellige Ånd. På den tiden var det flere vekkelser på gang, så han gikk på møter hver kveld. Han traff en kvinne i en av menighetene han besøkte. De ble interessert i hverandre, og etter en tid spurte han om hun ville gifte seg med ham.

De gikk til hennes pastor for å få ham til å vie dem, og pastoren spurte obersten om han noen gang hadde vært gift før. Og siden han hadde vært gift og skilt, fortalte denne pastoren dem at de ikke kunne gifte seg.

Han siterte dette skriftstedet for dem: ”…..De to skal være ett” (1 Cor 6:16). Han sa at denne obersten allerede hadde blitt et kjød med den første konen, og hvis han giftet seg med en annen, ville han synde.

Imidlertid sier denne oberstens pastor til meg: Han kom til meg, og jeg sa til ham at jeg tror det er greit. Hva tror du om det?

Jeg sa: Ja visst, det er helt greit at han gifter seg.

Obersten fortalte meg at han virkelig elsker denne kvinnen. Hun er en flott kristen. Han sa han ikke giftet seg fordi han trenger en kvinne. Han har levd rett som kirkemedlem, og har ikke rørt en kvinne på 25 år. Han giftet seg ikke for å ha sex. Han giftet seg for å ha noen å leve sammen med.

Oberstens pastor fortsatte: Han ville ikke at hun skulle komme til helvete. Han sa at han ikke ville gifte seg med henne hvis det fører til at hun går til helvete. Da jeg sa at det var greit for dem å gifte seg, kom hennes pastor til meg. Han var kjempesint. Han skjelte meg loddrett ut!

Så spurte obersten om jeg kunne snakke med hennes pastor for å forsøke å rydde opp i det hele. Jeg sa at det ville jeg. Vi brukte to timer på å diskutere det hele. Og hver gang han dro frem et skriftested, beviste jeg at han tok feil. Da ble han sint og eksploderte!

Jeg sa: Vent nå litt. Vi er brødre. Hvis du ikke kan være en kristen, kan du i alle fall være høflig. Da roet han seg ned.

Han sa: Du har rett. Tilgi meg. Jeg ble sint fordi jeg ble pisket med ordet. Du brukte bibelen til å slå hull på et hvert argument jeg har hatt. Jeg har et skriftsted til, og hvis du klarer å slå hull på dette også, kommer jeg til å insistere på at de gifter seg. Jeg sa: Ok, hva er det?

Han sa: Gud bandt han og hans første kone sammen. Hvis de ble et kjød, hvordan kan de da noen gang bli skilt? Han refererte til første Korinterne kapittel 6.

Jeg sa: Jeg er sannelig glad du spurte det spørsmålet. Slå opp i bibelen i første Korinterne kapitel 6.

1 Cor 6:15-16 Vet dere ikke at deres legemer er Kristi lemmer? Vil du da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en skjøges lemmer? Det må ikke skje!
16 Eller vet dere ikke at den som holder seg til en skjøge, blir ett legeme med henne? Det er sagt: «De to skal være ett.»

Så sa jeg: Paulus sa at en person kan bli et kjød med en skjøge. Husker du hvordan du pleide å fortelle oss om tiden før du ble frelst? Du lo og fortalte oss om hvor mange kvinner du hadde hatt? 

Hvordan ble du noen gang skilt fra noen av dem? I følge dette skriftstedet ble du et kjød med alle. 

Første Korinterne 6:17 sier: ”Men den som holder seg til Kristus, blir en ånd med ham.” Hvis du tror at når du først har bundet deg til en person, så kan du aldri skille deg, da må du tro på at et menneske som har tatt i mot Jesus en gang, er sikret evig liv. Det står jo at han som holder seg til Kristus, er en ånd med Ham. Hvis du er en ånd med Ham, hvordan kan du da noen gang bli skilt fra Ham, uansett hva du gjør eller bestemmer deg for?

Jeg visste at Han ikke trodde på ubetinget, evig liv. Med andre ord. Et ekteskap kan oppløses og de to vil ikke lenger være et kjød, akkurat som en persons relasjon til Herren kan oppløses og de ikke lenger være åndelig knyttet sammen.

Da pastoren skjønte hva disse skriftstedene betydde, sa han: Du store, du har slått hull på et hvert argument jeg har hatt. Jeg kommer til å insistere på at de gifter seg. Og det gjorde de.

I Johannes kapitel 4, ber Jesus kvinnen ved brønnen om å gå å hente hennes mann. Hun sa til Jesus: ”Jeg har ingen mann. Jesus svarte: Du har rett. Du har ingen mann, men du har hatt fem menn.”

Hvis Jesus mente at en person aldri kunne bli skilt fra en ektemake, ville han ha sagt: ”Du har fem menn.” Eller hvis Han mente at en person for alltid vil være bundet til den første personen han/hun gifter seg med, ville Han ha sagt: ”Du har bare en mann. De fire neste ekteskapene dine var ugyldige.”

Jesus anerkjente hvert av de fem ekteskapene. Du skjønner, Gud anerkjenner skilsmisser, uansett om det behager Ham eller ei.

Guddommelig kjærlighet i et ekteskaplig forhold

Paulus skrev i første Korinterne til menigheten i Korint. Han ba dem om å huske på kjærlighetens lov. I en situasjon hvor både mannen og konen er kristne, skal verken hustruen forlate sin mann, eller mannen forlate sin hustru.

1 Cor 7:10-11 Til dem som er gift, har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann.

11 Men hvis hun skiller seg, skal hun leve ugift, eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.

La oss tolke det Paulus sa i lyset av kjærlighetens lov. To kristne som er gift, skal leve sammen etter kjærlighetens lov. Hva ville kjærligheten gjøre? Ville kjærligheten kvitte seg med sin hustru? Nei! 

Ville kjærligheten forlate sin mann? Nei, kjærligheten ville ikke gjort det. Jeg snakker ikke om naturlig menneskelig kjærlighet. Jeg snakker om guddommelig kjærlighet.

Første Korinterne kapittel 13 sier at kjærligheten utholder alt og er velvillig. Den er ikke selvisk. La oss lese vers 4 til og med 8. Fra den engelske Amplified-oversettelsen. Da ser vi klart hva kjærligheten vil gjøre.

1 Cor 13:4-8 (Amplified) ”Kjærligheten er utholdende og den er tålmodig og vennlig. Kjærligheten er aldri misunnelig eller koker over av sjalusi, den skryter ikke og er ikke forfengelig og den er ikke hovmodig. Den er ikke innbilsk (arrogant og oppblåst av stolthet), den er ikke usømmelig (ubehøvlet) og oppfører seg ikke upassende. Kjærligheten (Guds kjærlighet på innsiden av oss) insisterer ikke på sin vilje gjennom, for den søker ikke sitt eget, den er ikke nærtagende, sær og vanskelig, den gjemmer ikke på det onde (den gir ingen oppmerksomhet til urettferdig lidelse). Den gleder seg ikke over urett og urettferdighet, men gleder seg når sannheten og rettferdigheten råder. Kjærligheten tåler alt som kommer, er alltid rede til å tro det beste om alle mennesker, håper like sterkt i alle omstendigheter og utholder alt (uten å bli svakere). Kjærligheten faller aldri bort (falmer aldri eller blir foreldet eller slutter eller mislykkes)…”

Kjærligheten vil aldri forlate sin mann. Guddommelig kjærlighet ville aldri kvitte seg med sin hustru.

Kjærligheten er utholdende og er vennlig. Mange ganger holder folk ut lenge, men de er ikke vennlige mens de holder ut. De gjør det bare fordi de må. Kjærligheten søker ikke sitt eget.

Kan du se hvordan kjærligheten er botemidlet for sykdommene i hjemmene? Hvis både mann og 
kone lever etter det nye budet om guddommelig kjærlighet, ville ikke deres ekteskap gå i stykker! 
Kjefting og smelling har fått ekteskap til å ryke. Men denne ”Jesus kjærligheten”, mislykkes aldri!

Det har aldri eksistert en sak hvor to kristne som hele tiden vandret i guddommelig kjærlighet, har endt i skilsmisseretten. Jeg sa ikke at det har aldri vært en sak hvor to kristne ble skilt. Jeg sa: ”To kristne som hele tiden vandret i guddommelig kjærlighet.”

I følge første Korinterne 13:8, så vil kjærligheten aldri mislykkes, fordi den aldri faller bort. Hvis to kristne vandrer i kjærlighet, så vil ikke ekteskap mislykkes. Hvis både mann og kone lever i kjærlighet, vil ingen av dem ønske skilsmisse. Atmosfæren i hjemmet vil være så positiv, at ingen vil ønske å komme ut av et slikt ekteskap.

Hvis du har problemer i ditt ekteskap og begge er kristne, så skrive ned 1 Cor 13:4-8 på et stykke papir. Det er fint å bruke Amplified-versjonen. Så trenger begge å lese det vær morgen før dere står opp og hver kveld før dere går til sengs. Hvis dere leser disse versene sammen, og handler på dem, vil det ikke ta lang tid før deres hjem blir som himmel på jord. Og dere kan gjøre det, for dere har Guds kjærlighet utøst i deres hjerter (Rom 5:5).

Jeg husker en flott kristen mann, som jeg kjente godt. Hans kone var frelst, men hadde ikke blitt fylt med Den Hellige Ånd. Selv om hun var frelst, levde hun ikke særlig nær til Gud. Hun var ikke særlig innviet. Det er farlig. Du skjønner hvis du er innviet til Gud, og skilt fra verden, er du som den lille gutten som falt ut av sengen. Hans mor hørte dumpet i det han landet på gulvet, og sprang inn i rommet. Hva er det? Den lille gutten svarte: Jeg falt ut av sengen. Hun sa: Hvordan klarte du det? 
Vel, svarte gutten. Jeg holdt meg for nær kanten der jeg kom inn. Han var for nær kanten på sengen.

Noen folk blir frelst og de holder seg for nær der de kom inn. Tilslutt faller de ut av Guds rike. Vel, kona til den kristne mannen som jeg kjente, gjorde akkurat det. Hun falt ut av Guds rike, og begynte å leve med en annen mann. Hun bodde sammen med ham i flere år. Hun var ikke skilt fra sin mann. De hadde aldri skilt seg.

I omtrent sju år var hun samboer med den andre mannen. Åpenbart ville hun ikke ha noe med sin ektemann å gjøre. Og han hadde sin fulle rett til å skille seg fra henne, og gifte seg igjen om han ville. Han begynte til og med å tenke på det.

Men så kontaktet hun ham. Hun ville tilbake til Gud. Hun skjønte hun var en svak person, og at hun ville dø og gå til helvetet. Hun skjønte at hun trengte ham.

Når det gjelder naturlig, menneskelig kjærlighet, hadde han ikke spor av det, i forhold til henne lenger. Hun hadde så å si drept hver smule kjærlighet som han hadde hatt til henne. Naturlig kjærlighet er på den måten, men guddommelig kjærlighet faller aldri bort. Den varer til evig tid.

Så sa han til henne: På bakgrunn av Guds kjærlighet, og på bakgrunn av at jeg kan frelse din sjel og hindre deg fra å gå til helvetet, tar jeg deg tilbake.

Han tok henne tilbake, selv om han ikke kjente spor av hengivenhet eller ømhet for henne.

Han handlet på Guds kjærlighet som bodde i ham. Det er svært vanskelig å gjøre – å ta noen tilbake etter at de har forurettet deg på så mange måter. Det finnes ikke mange som kan gjøre det. Det finnes ikke mange som reagerer med guddommelig kjærlighet på den måten.

Etter en tid ble jeg invitert hjem til dem, og ved en spesiell anledning lagde de et måltid. Jeg husker jeg så de holdt hverandre i hendene. De var eldre mennesker, og rett som det var strakte de seg ut mot hverandre, for å få en liten klem eller et kyss. Og når jeg så på ham kunne jeg se at hun rett og slett forgudet ham. Jeg kunne se en veldig kjærlighet i øynene hennes. Hun hadde veldig stor respekt for ham. Jeg så en nærhet mellom dem. Selv den naturlige kjærligheten var kommet tilbake. Hun var frelst og beskyttet fra helvetet, og i tillegg ble deres ekteskap totalt gjenopprettet.

Vi må spørre oss selv: Hva ville guddommelig kjærlighet ha gjort?